Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Forestilling av NIBIOs droneprosjekter innenfor beitenæringene
Konferanseforedrag – Biologisk mangfold i kulturmarkene – rolla til beitedyra
Ellen Johanne Svalheim
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Foredrag om beitedyra sin påvirkning på det ville biologiske mangfoldet i gamle kulturmarker og spesifikt gjennom utmarksbeiting. Hvordan ekstensiv beiting er med på å ivareta trua kulturavhengige arter og naturtyper. Foredraget ble holdt under bolken Kulturlandskap og biologisk mangfold på Fagseminaret: Kva gjer vi med husdyrgjødsla, jordbruksarealet og myrjorda?
Forfattere
Tomasz Leszek WoznickiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2024 og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2015 til 2024. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 153 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2024. Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk ble på 488 200 kroner i gjennomsnitt for alle bruk i Trøndelag i 2024, noe som var en økning på 153 700 kroner fra 2023.
Sammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 111 driftsregnskap for 2024 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jordog skogbruk». På gjennomsnittsbruket gikk lønnsomheten opp med 38 prosent fra 2023 til 2024. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 487 000.
Sammendrag
Sustainable intensification technologies (SITs) are widely promoted across sub-Saharan Africa to improve productivity and reduce land degradation. However, their relationship with land use efficiency remains insufficiently understood. This study uses a translog stochastic frontier model and farm-level data from 372 smallholder maize farmers in northern Ghana to examine how SIT adoption is associated with technical land use efficiency (TLUE). On average, SIT adopters are 21% more land efficient than non-adopters, requiring approximately 24% less land to achieve the same output. Since land is treated as a fixed input in the frontier, the TLUE score directly reflects the effective land needed to produce observed yields. Adoption of improved seed, balanced fertilizer use, and agroecological practices is linked to better resource use, with the largest gains among farmers who initially operate furthest from the frontier. These efficiency improvements may reduce pressure for cropland expansion and support sustainable land management, especially when combined with enabling conditions such as credit access, extension support, and secure tenure. This study provides novel empirical evidence on how productivity improvements through SIT can enhance land use efficiency and contribute to land sparing outcomes. The findings offer insights for policies targeting land degradation neutrality and inclusive agricultural transformation in Ghana and similar contexts.
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon? Vår
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
A talk about biological clocks to celebrate soldag in Tromsø
Sammendrag
Prosjektet vurderte risikoen for spredning av granbarkbilleangrep fra vernet skog til produksjonsskog. Vi kartla mengden gran i ulike typer verneområder og vurderte om slike områder bidrar til økte barkbilleproblemer. Tidligere forskning og nye analyser utført i dette prosjektet tyder på at vernet skog i liten grad bidrar til bark-billeskade. Studier fra Sverige og Mellom-Europa finner hverken flere biller eller mer skade i verneområder enn i nærliggende skog. Store barkbilleutbrudd oppstår hovedsakelig når skog over større områder stresses av vindfellinger eller tørke. Da vil gjerne både vernet skog og produksjonsskog være utsatt. Siden vernet skog utgjør en liten del av Norges skogareal, spiller den trolig liten rolle for oppbygging av barkbillepopulasjoner. Analyser av fangstdata fra den norske barkbilleovervåkingen viste ingen sammenheng mellom mengden hogstmoden gran i vernet skog og antall biller, selv om lokale effekter nær verneområder ikke kan utelukkes. I Norge finnes 12,5 mill. m³ gran i nøkkelbiotoper og 23,5 mill. m³ i andre verneområder. Siden nøkkelbiotoper ofte har en høy tetthet av gran kan de være mer utsatt for billeangrep enn andre verneområder. En gjennom-gang av verneforskriftene til åtte utvalgte verneområder viste at forskriftene gir lite rom for tiltak mot barkbilleangrep. Hogst og uttak av angrepne trær er for eksempel ikke tillatt, men forskning tyder på at slike tiltak uansett har begrenset nytteeffekt og i verste fall kan føre til ytterligere problemer ved å skape sårbare bestandskanter.
Sammendrag
Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble påvist en lav konsentrasjon av glykol i kun en (0,28 mg PG/l) av 28 ukeblandprøver fra Rovebekken gjennom avisingssesongen 2025. Kravene i utslippstillatelsen er dermed overholdt. I overvann (St. N og S) mot Vårnes- og Unnebergbekken ble det påvist lave konsentrasjoner av formiat i en prøve fra januar og to fra februar (1,7 – 2,1 mg Fo/l). Det ble ikke påvist glykol i noen av de 24 prøvene som ble tatt på disse stasjonene. Under elfiske i august 2025 ble det registrert ørretunger på alle stasjonene i Rovebekken, også på R 3-4 rett nedstrøms flyplassen. Påviste tettheter av fisk var vesentlig bedre enn i 2024. Automatiske målinger av oksygenmetning på St. R viste to kortvarige episoder med lav metning i februar 2025.