Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Småskalaforsøkene undersøkte ulike spirehemmende midler, doser, behandlingsstrategier og sorter i perioden 2021–2025. Sortene omfattet blant annet Innovator, Lady Claire, Fontane, Oleva, Peik, Kiebitz, Linus og G07-1655/Gullflaks. Det ble også sammenlignet moden og umoden vare for enkelte sorter. Forsøkene viste tydelige sortsforskjeller i groing og vekttap. 1,4SIGHT ga generelt god spirekontroll, og resultatene indikerer at dosene kan reduseres sammenlignet med opprinnelige anbefalinger. Samtidig var effekten påvirket av sesong, fysiologisk modenhet og tidspunkt for behandling. Biox-M og Argos hadde kurativ virkning ved å svi av spirer, men krevde flere behandlinger enn 1,4SIGHT. Effekten var svært avhengig av riktig timing. Dersom det gikk for lang tid mellom behandlingene, ble effekten svakere. Det ble også observert at slike behandlinger kan påvirke friteringsfarge og etylenutvikling. Samlet viser småskalaforsøkene at spirehemming må tilpasses sort, modenhet, lagringstid og valgt middel.
Sammendrag
Røyktester ble gjennomført for å kartlegge luftfordeling og ventilasjonsforhold i potetlager. Testene viste at god luftfordeling er avgjørende for at spirehemmende middel skal fordeles jevnt i lageret. Det ble gjennomført røyktest i 23 lager. Resultatene viste variasjon mellom lagertyper, blant annet Findus-lager, Tolsma-lager og Agrovent-lager. Viktige forhold var kassestabling, avstand mellom kasserekker, viftekapasitet, kondensvifter, dødsoner og tetthet rundt luker og dører. Røyktestene viste at enkelte lager hadde områder med svak ventilasjon. Slike dødsoner kan gi dårligere behandlingseffekt og økt risiko for groing, fukt og kondens. I noen lager var det behov for justering av viftebruk under gassing, for eksempel korte perioder med internventilasjon etterfulgt av pause. Røyktest anbefales derfor som et praktisk tiltak før behandling med spirehemmende midler.
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Temperaturforsøkene undersøkte betydningen av lagringstemperatur for groing, vekttap, sukkerinnhold og friteringskvalitet. Det ble testet ulike sorter ved 4, 6 og 8 °C over flere sesonger. Resultatene viste at både sort og temperatur påvirker grolengde og vekttap. Lavere temperatur reduserte generelt spiring, men kunne gi økt innhold av reduserende sukkerarter. Dette påvirker friteringsfarge negativt, særlig i pommes frites-sorter. Chipssorter så ut til å tåle lavere lagringstemperatur bedre enn pommes frites-sorter. For friteringskvalitet er det derfor viktig å velge sorter som tåler lav temperatur uten sterk sukkerakkumulering. Presentasjonen peker på at lagring under 6 °C kan være risikabelt for enkelte sorter dersom målet er lys og jevn friteringsfarge.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Janicke Nordgreen Grete H. M. Jørgensen Cecilie Marie Mejdell Ruth C. Newberry Stephan Reber Kristin Opdal Seljetun Åsa Maria Olofsdotter Espmark Erik Georg Granquist Ingrid Olesen Sonal Patel Sokratis Ptochos Amin Sayyari Marco Vindas Tor Atle MoSammendrag
VKM has assessed the welfare needs, welfare challenges, and mitigation measures for 27 exotic bird species kept as companion and hobby animals in Norway. VKM concludes that it is challenging to achieve good welfare for these exotic bird species in captivity. There is a high risk of poor welfare in these birds kept without conspecifics. Furthermore, inadequate housing lacking enrichment and without the possibility of free flying outdoors is detrimental to the welfare of all species. Feather clipping and hand-rearing are other high-risk factors, as is feeding a seed-based diet. VKM has also compiled an overview of mitigation measures.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten bygger videre på rapporten Egnede industritreslag for skogbruket tilpasset et framtidig klima (Landbruksdirektoratet 2025). Samlet gir de to rapportene et kunnskapsgrunnlag om utenlandske treslag som kan brukes i Norge i et klima i endring. Grunnlaget omfatter flere tiår med norske forsøk, tidligere foredlingsprogrammer, historiske data om frøforsyning, dagens frøbeholdning og erfaringer fra skjøtsel og produksjon, supplert med erfaringer fra fagmiljøer i ni andre land. Klimaendringene forventes å gi økt risiko for vårfrost, tørke, skogskader og skogskadegjørere. Dette aktualiserer behovet for målrettet planteforedling. De aktuelle treslagene viser stor variasjon i vekst, frost- og tørketoleranse, noe som understreker betydningen av riktige valg av provenienser og tilgang på genetisk materiale som er tilpasset framtidige klimaforhold. Planteforedling vurderes derfor som en nødvendig forutsetning for å kunne ta i bruk nye industritreslag på en bærekraftig måte. Internasjonale erfaringer viser at systematisk foredling kan gi betydelige gevinster i produksjon, kvalitet og klimatilpasning. I land som Storbritannia, Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Frankrike, Tsjekkia, USA og Canada, pågår foredlingsprogram med tydelige mål om økt volum, bedre stammeform og større toleranse for frost, tørke og sykdom. Disse foredlingsprogrammene legger også vekt på klimatilpasning gjennom assistert migrasjon og bevaring av høy genetisk variasjon. Norge har tidligere hatt foredlingsprogram for sitkagran (Picea sitchensis (Bong.) Carrière), lutzgran (Picea × lutzii Little), vrifuru (Pinus contorta Douglas ex Loudon.), sibirlerk (Larix sibirica Ledeb.) og engelmannsgran (Picea engelmannii Parry ex Engelm.). Disse foredlingsprogrammene ble i stor grad avsluttet på grunn av lav etterspørsel, men for noen av treslagene gir eksisterende avkomforsøk, frøplantasjer, klonarkiver og plantefelt et verdifullt utgangspunkt for å gjenoppta foredlingen, uten å måtte starte helt på nytt. Nyere teknologiske verktøy, som genomiske markører, slektskapsanalyser og effektiv fenotyping, gir i dag andre muligheter for raskere, mer presis og kostnadseffektiv foredling, sammenlignet med tidligere. Metoder som "Breeding Without Breeding" gjør det mulig å utnytte eksisterende plantefelt som grunnlag for genetiske utvalg. Resistens mot tørkestress er nevnt som en særlig viktig egenskap for treslag som skal trives i et klima i endring. Det finnes genetisk variasjon for egenskapen, men metodene for testing og seleksjon er krevende og kostbar. Frøforsyning er et annet sentralt tema i rapporten, og beskrives som en avgjørende forutsetning for å kunne ta i bruk nye industritreslag i større skala. Flere av treslagene har uregelmessige frøår og begrenset frøproduksjon i Norge, og mange av de tidligere frøplantasjene er avviklet. En eventuell satsing på utenlandske treslag vil dermed kreve import av frø i en tid framover. Erfaringer fra andre land viser både variasjoner i hyppigheten av frøår, og at klimaendringer allerede påvirker frøsetting og kongleutvikling for enkelte arter. Internasjonale fagmiljøer peker også på at markedstilgangen for frø kan være uforutsigbar, blant annet på grunn av konkurranse om frøressurser, plantesunnhetskrav og regulatoriske barrierer. For å kunne produsere skogplanter av utenlandske treslag, er det behov for en forutsigbar og nasjonalt forankret frøforsyning. Dette vil kreve både etablering av nye frøplantasjer og modernisering av produksjons‑ og behandlingskapasiteten. Skogskjøtsel omtales også som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Erfaringer fra norske forsøk viser at treslagene reagerer ulikt på tiltak som tynning, omløpstid, foryngelsesmetode og planteavstand. Den internasjonale spørreundersøkelsen bekrefter disse variasjonene og viser at skjøtselstilnærminger for de aktuelle treslagene varierer mellom land. Planting er den mest brukte foryngelsesmetoden, og flere land vurderer endringer i omløpstid og tynningsstrategi for å møte økt klimarisiko. Noen land anbefaler kortere omløpstider for å redusere risiko for tørke, skadedyr og stormskader, mens andre vurderer dagens praksis som tilstrekkelig. Bruk av treslagsblanding, justert plantetetthet og større oppmerksomhet på klimatilpasning trekkes fram som viktige tiltak. Samlet viser rapporten at Norge har et godt utgangspunkt for å videreutvikle både foredling, frøforsyning og skjøtsel for nye industritreslag, men at dette krever målrettet innsats, tilgang på egnede arealer for frøplantasjer, feltforsøk og tilstrekkelig, langsiktig finansiering av forskning og utvikling innen fagfeltet. I 7 Landbruksdirektoratet tillegg vil en oppskalering av bruk kreve en endring av norsk regelverk for utsetting av utenlandske treslag. Den kombinerte kunnskapen fra norske forsøk og internasjonale erfaringer gir et solid grunnlag for å vurdere hvordan disse treslagene kan bidra til framtidig produksjon og verdiskaping i norsk skogbruk, som i økende grad må ta hensyn til klimaforandringer. På bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget drøfter rapporten hvilke tiltak som kan være aktuelle, og hvilke forutsetninger som må være oppfylt for en vellykket gjennomføring.
Sammendrag
This study has applied FAO’s resilience assessment tool «SHARP+» to 14 farm enterprises practicing mountain summer farming (stølsdrift) in the Valdres region, representing the first use of this tool in a Norwegian context. The questionnaire was adapted to better capture local agricultural practices and institutional conditions, and structured interviews with farm managers were conducted in November 2025. Technical resilience scores ranged from 4.9 to 7.4 out of 10 (mean 6.2), and self-assessed scores from 5.9 to 7.9 (mean 6.9). The strongest areas were Government and institutional support (9.3) and Education and knowledge (8.5). The weakest were Livestock nutrition (3.5), Reasonably profitable (3.8), and Globally autonomous and locally interdependent (3.2), pointing to structural constraints related to feed self-sufficiency, farm profitability, and dependence on external inputs. Self-assessed scores consistently exceeded technical scores, particularly in production-related modules. Farmers' stated priorities — climate adaptation, infrastructure, farm economy, cooperation, and policy — largely aligned with the weakest areas in the technical assessment. The 2018 drought was the most critical environmental event reported by ten of the fourteen interviewees during their career as farmers.
Sammendrag
Poster presented at SETAC 2026. Plastic waste in the environment has been suggested as a potential carrier for azoles and other pesticides, which may contribute to the selection and spread of fungal resistance to azole-based medicines and pesticides. Here, we report results from pesticide analyses of plastic litter collected across Norway. Although many of the 120 plastic samples were weathered and small, we detected pesticides and other contaminants on 36 of the samples, including azoles on 13 of them. Azole concentrations ranged from 2-66 µg/kg plastic litter. The concentrations of the other contaminants ranged from 1 to 731 µg/kg plastic litter, with the highest finding of the herbicide fluroxypyr-meptyl on a piece of hayball plastic wrap. 18 of the litter samples with findings were found in forest habitats, whereas 17 samples were sampled from farmland and grassland. The findings suggest certain pesticides and biocides, including azoles, bind more strongly to plastic than previously assumed, allowing contaminants to persist and spread beyond agricultural areas into natural habitats. This raises concerns about environmental transport of antifungal agents and the potential acceleration of resistance development, posing risks to health and ecosystems.