Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 111 driftsregnskap for 2024 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jordog skogbruk». På gjennomsnittsbruket gikk lønnsomheten opp med 38 prosent fra 2023 til 2024. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 487 000.
Sammendrag
Sustainable intensification technologies (SITs) are widely promoted across sub-Saharan Africa to improve productivity and reduce land degradation. However, their relationship with land use efficiency remains insufficiently understood. This study uses a translog stochastic frontier model and farm-level data from 372 smallholder maize farmers in northern Ghana to examine how SIT adoption is associated with technical land use efficiency (TLUE). On average, SIT adopters are 21% more land efficient than non-adopters, requiring approximately 24% less land to achieve the same output. Since land is treated as a fixed input in the frontier, the TLUE score directly reflects the effective land needed to produce observed yields. Adoption of improved seed, balanced fertilizer use, and agroecological practices is linked to better resource use, with the largest gains among farmers who initially operate furthest from the frontier. These efficiency improvements may reduce pressure for cropland expansion and support sustainable land management, especially when combined with enabling conditions such as credit access, extension support, and secure tenure. This study provides novel empirical evidence on how productivity improvements through SIT can enhance land use efficiency and contribute to land sparing outcomes. The findings offer insights for policies targeting land degradation neutrality and inclusive agricultural transformation in Ghana and similar contexts.
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon? Vår
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
A talk about biological clocks to celebrate soldag in Tromsø
Sammendrag
Prosjektet vurderte risikoen for spredning av granbarkbilleangrep fra vernet skog til produksjonsskog. Vi kartla mengden gran i ulike typer verneområder og vurderte om slike områder bidrar til økte barkbilleproblemer. Tidligere forskning og nye analyser utført i dette prosjektet tyder på at vernet skog i liten grad bidrar til bark-billeskade. Studier fra Sverige og Mellom-Europa finner hverken flere biller eller mer skade i verneområder enn i nærliggende skog. Store barkbilleutbrudd oppstår hovedsakelig når skog over større områder stresses av vindfellinger eller tørke. Da vil gjerne både vernet skog og produksjonsskog være utsatt. Siden vernet skog utgjør en liten del av Norges skogareal, spiller den trolig liten rolle for oppbygging av barkbillepopulasjoner. Analyser av fangstdata fra den norske barkbilleovervåkingen viste ingen sammenheng mellom mengden hogstmoden gran i vernet skog og antall biller, selv om lokale effekter nær verneområder ikke kan utelukkes. I Norge finnes 12,5 mill. m³ gran i nøkkelbiotoper og 23,5 mill. m³ i andre verneområder. Siden nøkkelbiotoper ofte har en høy tetthet av gran kan de være mer utsatt for billeangrep enn andre verneområder. En gjennom-gang av verneforskriftene til åtte utvalgte verneområder viste at forskriftene gir lite rom for tiltak mot barkbilleangrep. Hogst og uttak av angrepne trær er for eksempel ikke tillatt, men forskning tyder på at slike tiltak uansett har begrenset nytteeffekt og i verste fall kan føre til ytterligere problemer ved å skape sårbare bestandskanter.
Sammendrag
Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble påvist en lav konsentrasjon av glykol i kun en (0,28 mg PG/l) av 28 ukeblandprøver fra Rovebekken gjennom avisingssesongen 2025. Kravene i utslippstillatelsen er dermed overholdt. I overvann (St. N og S) mot Vårnes- og Unnebergbekken ble det påvist lave konsentrasjoner av formiat i en prøve fra januar og to fra februar (1,7 – 2,1 mg Fo/l). Det ble ikke påvist glykol i noen av de 24 prøvene som ble tatt på disse stasjonene. Under elfiske i august 2025 ble det registrert ørretunger på alle stasjonene i Rovebekken, også på R 3-4 rett nedstrøms flyplassen. Påviste tettheter av fisk var vesentlig bedre enn i 2024. Automatiske målinger av oksygenmetning på St. R viste to kortvarige episoder med lav metning i februar 2025.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Mange mjølkebønder slit tungt og jobbar mykje – noko som går ut over både familie og eiga helse. Er det mogleg å driva berekraftig mjølkeproduksjon? Vår forsking viser at eit berekraftig landbruk fordrar at bøndene kan leva gode sosiale liv.
Sammendrag
Studien undersøkte hvordan ulike dreneringssystemer (torpedo-, slisse- og tradisjonelle grøfter) påvirker hydrologi, nitrogentap, lystgassutslipp og avling av korn på marin leire. Bakgrunnen er økende nedbørintensitet som gjør god drenering nødvendig for å sikre avlinger. Forsøket ble gjennomført fra 2023 til 2025 på Grimsrud gård, Østfold der vannstrømning, jordfuktighet, nitrat i drensvann og klimagassutslipp ble målt. Tekniske problemer førte imidlertid til databrudd i flere sesonger. Hydrologiske data viste store variasjoner mellom både systemer og år. Torpedogrøftene hadde ofte noe høyere avrenning og langsommere tørkehastighet, trolig på grunn av høyere jordfuktighet og mulig jordpakking. Nitratmålinger viste ingen entydige forskjeller mellom systemene, og stor romlig variasjon mellom grøfter gjorde det vanskelig å beregne representative N‑tap. Sensorene viste karakteristiske nitratpulser under nedbør, men episodisk avrenning skapte usikkerhet. Lystgassmålingene viste gjennomgående høyere N₂O‑utslipp i torpedosystemet, særlig under våte forhold tidlig i sesongen. Dette indikerer økt denitrifikasjon i perioder med begrenset dreneringsytelse. Avlingsregistreringer viste ingen systematiske forskjeller mellom dreneringsmetodene. Samlet viser resultatene at forskjeller mellom systemene er vanskelige å dokumentere sikkert på grunn av stor naturlig variasjon og tekniske utfordringer. Videre overvåkning med forbedret måleoppsett anbefales for å kunne vurdere langtidseffekter på hydrologi og nitrogentap.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2023 og 2025 utført vegetasjonskartlegging i Sømna kommune, Nordland fylke. Kartlagt areal er 131 km². Kartlegginga er utført etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfebeite. Rapporten beskriver metode for kartlegging og beiteberegninger, registrerte vegetasjonstyper, beregnet beiteverdi og beite-kapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet. Denne rapporten bygger på NIBIO rapport 10(68) 2024, som omhandler kartleggingen som ble utført i 2023.