Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Andrea ØdmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente Brurberg Simeon Rossmann Erik Lysøe Monica Skogen Håvard Eikemo Paulina Paluchowska Mirella Ludwiczewska Sylwester Sobkowiak Marta Janiszewska Zhimin Yin Jadwiga SliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut tre ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2025 var det kandidatsorter av artene engsvingel/raisvingel, Westerwoldsk raigras og Italiensk raigras som var ferdig testet. I alt seks sorter var ferdig testet, hvor en sort av engsvingel, en av raisvingel, en av Italiensk raigras og en av Westerwoldsk raigras ble anbefalt godkjent.
Forfattere
Henrik Forsberg Mathiesen Knut Bjørkelo Katharina Hobrak Christian Wilhelm Mohr Jostein Frydenlund Vilde Fluge Lillesund Bjørnar Sætershagen Ingrid Kleppenes VerneSammendrag
NIBIO har utviklet en karttjeneste for å beregne utslipp og opptak av klimagasser for nåværende og planlagt arealbruk. Kartgrunnlaget, som beskriver nåværende arealbruk, benytter offentlige datakilder. Brukere av kalkulatoren kan laste inn arealplaner eller tegne inn arealer og klassifisere dem med arealformål. Beregningene i kalkulatoren skjer i tråd med retningslinjene i det nasjonale og kommunale klimagassregnskapet for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF) og anbefalinger i Miljødirektoratets Håndbok for konsekvensutredninger. Kalkulatoren forenkler arbeidet med å vurdere klimakonsekvenser ved arealbruk og arealbruksendringer i kommunal planlegging.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Skjøtselsplanen er en revidering av planen fra 2017. Den gir en beskrivelse av naturtypen, brukshistorie og skjøtselstiltak for to slåttemarkslokaliteter på Forsheim i Vefsn kommune. Skjøtselsplanen baserer seg på feltregistrering av tilstand og arter, og intervju med grunneieren sommeren 2025. Tilstand av slåttemarkene og potensiale for restaurering og skjøtsel blir vurdert og muligheter for framtidig skjøtsel drøftet sammen med grunneieren. Målet er å opprettholde skjøtselsregimet på dagens nivå av de arealene som har blitt slått de siste 10 år.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kronikksjangeren har stått sentralt i norsk presse i snart hundre år, men dagens kronikker kan se annerledes ut enn slik sjangeren ofte beskrives i faglitteraturen. Gjennom kvalitative intervjuer med tretten debattansvarlige i norske aviser undersøker vi hvordan redaksjonene oppfatter kronikksjangeren i dag. Vi tar utgangspunkt i et retorisk sjangerperspektiv som forutsetter at sjangere fyller bestemte sosiale funksjoner i kulturen, har en prototypisk tekstutforming, er navngitte og forandres over tid. Intervjuene viser at kronikkens viktigste funksjon er å skape oppmerksomhet og debatt om en aktuell sak som kan inngå i nyhetsbildet, heller enn å formidle mer nøytral kunnskap. Så lenge denne funksjonen er oppfylt, er det stort rom for form- og innholdsmessig variasjon. Selv om distinksjonen fra debattinnlegget er uklar, brukes kronikknavnet fortsatt hyppig, noe som tyder på at sjangeren oppfattes som noe eget. Utviklingen kan forklares ved at medienes retoriske situasjon har endret seg i den digitale tidsalderen, slik at sjangeren må imøtegå andre påtrengende problemer enn tidligere. Intervjuene viser også at redaksjonene mener kronikken spiller en viktig demokratisk rolle i samfunnsdebatten, og at det er blitt vanligere enn før å drive aktiv debattjournalistikk for å røkte debatten best mulig.
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatet fra jordkartleggingen som er utført i Vågsbotn og Klauvaneset. Resultatene er brukt til å fremskaffe Verdiklasser basert på jordsmonnkart og til å utføre volumberegninger av forskjellige sjikt på areal som blir berørt av utbyggingen i dette området.
Forfattere
Nhat Strøm-Andersen Julia Szulecka Markus M. Bugge Ellen-Marie ForsbergSammendrag
The sustainability transitions literature suggests that individual firms struggle to move toward sustainability unless the broader socio-economic system also evolves. Despite firms' willingness to change, existing systemic challenges often impede their progress. This paper employs paradox theory to address this struggle and examines how firms balance economic and societal concerns in their transition from business thinking to sustainability thinking. Based on a qualitative case study of the food industry's collaboration initiatives on food waste reduction and prevention in Norway, the study identifies the systemic challenges and sustainability paradoxes that the industry faces. We find that the firms' efforts to reduce food waste collide with established food industry agreements, standards, business strategies, regulations, and agricultural policies, impeding a systemic and structural transformation of the industry. The paper discusses how the food industry may navigate these challenges collectively and draws implications for the sustainability transitions literature. Primarily, the conclusions signal a need for governance and incentive structures at the system level beyond the action space of individual firms, and secondarily, illustrate how such governance approaches to sustainability transitions are sector-specific and geographically embedded.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultat fra en spørreundersøkelse blant gardbrukere i Valdres, Nord-Østerdalen og Røros. Formålet har vært å undersøke framtidsplaner for utmarksbeiting og setring, hva som påvirker disse planene, og hva som kjennetegner gardbrukernes situasjon. De aller fleste ønsket å fortsette med utmarksbeiting. Viktige årsaker til å slutte med utmarksbeiting inkluderte låg lønnsomhet i gardsdrifta og uforutsigbare politiske rammevilkår. For bruk som har vært rammet av store rovviltskader, var rovvilt hovedårsaken til å slutte med utmarksbeiting. Undersøkelsen viste at flere planla å slutte med seterdrift, i hovedsak fordi de planla å avslutte mjølkeproduksjonen. Båsfjøs og lite jordbruksareal økte sjansene for å slutte med mjølk, og svak lønnsomhet ved fornying av driftsapparatet var den viktigste grunnen til å slutte. Å opprettholde små og mellomstore mjølkebruk er derfor viktig for framtidig seterdrift. De i gjennomsnitt største utfordringene for utmarksbeiting var gjengroing, løshunder og få beitebrukere. I enkelte kommuner ble freda rovvilt og hyttebygging pekt på som hovedproblemer. Dersom man ønsker å opprettholde eller øke utmarksbeiting, er det nødvendig med virkemidler som tar tak i stedsspesifikke utfordringer. Prosjektet peker særlig på behovet for målretta tiltak for utmarksbeiting og setring som styrker lønnsomheten og reduserer usikkerheten knyttet til politiske rammevilkår.