Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
I dette prosjektet sammenliknes norsk selvforsyningsgrad med selvforsyningsgraden i andre land. Norsk beregningsmetode brukes, så langt det er mulig, med utgangspunkt i tilgjengelig internasjonal statistikk. Den norske metoden er tilpasset norske forhold, og man vil derfor ikke finne identiske beregninger av selvforsyningsgrad i andre land. Det er gjort forsøk med tilpasninger av metode og datagrunnlag for å imøtekomme behovet for en sammenlikning av selvforsyningsgrad på tvers av land basert på en ensartet metode. Det er gjennomført en analyse av nasjonale beregningsmetoder i Sveits, Tyskland og Østerrike som sammenliknes med den norske metoden. Basert på tilgjengelig internasjonal statistikk fra FAO er selvforsyningsgraden analysert med norsk metode for EU samlet, Sverige, Danmark, Finland, Island, Russland, Sveits, Tyskland, USA, Japan og Sør-Korea.
Sammendrag
Bønnebladflekk, forårsaket av soppen Ascochyta fabae (kjønna stadium Didymella fabae), er en av de viktigste sjukdommene i åkerbønne (Vicia faba). Sjukdommen er utbredt i alle områder hvor det dyrkes åkerbønne. Soppen overlever og spres først og fremst med infiserte såfrø, men kan også overleve i planterester og i spillfrø. Angrep kan starte på frøplanter kort tid etter oppspiring. Alle overjordiske plantedeler kan angripes, og infeksjonen viser seg som mørke, nekrotiske bladflekker som kan vokse og etter hvert få et lysere parti i midten. Her dannes det pyknider, som fremstår som små svarte prikker. De inneholder ukjønna sporer (konidiesporer). Sporer (smitte) spres i plantebestanden hovedsakelig via regnsprut. Det er kjent at soppen kan ha et kjønna stadium som kan utvikle ascosporer som kan spres med vind over lengre avstander, men det er ukjent hvorvidt dette har betydning for overlevelse og spredning av soppen under norske forhold. Sterke angrep kan forårsake at stenglene brekker og gi problemer med legde, eller at infiserte belger hindrer utvikling av frø. I alvorlige tilfeller kan infiserte planter dø. Dyptsittende infeksjon i belgene kan gi små, skrumpne/deformerte og misfarga frø. I fuktige sesonger kan sjukdommen forårsake store avlingstap.
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Et foredrag om Rødlista for naturtyper, natur i Norge og Naturbase - hvordan de er koblet sammen, og hva de sier oss om norsk natur i dag.
Forfattere
Heidi Udnes AamotSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lønsemda i dei grovfôrbaserte husdyrproduksjonane i tilskotssone 5B har vore lågare enn andre tilskotssoner i Sør-Noreg gjennom mange år. Sone 5B omfattar Vestlandet, det vil seie fylka Vestland, Møre og Romsdal og kommunane i Rogaland utanom Jæren, Gjesdal, Bjerkreim og Strand. Dette er ein region prega av fjordar og fjell med mange små driftseiningar med driftsvanskar i form av bratt terreng og mange og små jordteigar og utfordrande klima. I dette prosjektet er det føreteke ein grundig analyse av lønsemda for dei aktuelle sonene og sett på kva faktorar som er dei viktigaste årsakene til forskjellane. Det er høgare kraftfôrforbruk per dyreeining i sone 5B enn i de andre sonene. Det kan tyde på lågare grovfôrgrunnlag i høve til produksjonsomfang. Avdrått på mjølk er høg i sone 5B. Bruka i sone 5B har større prosent innmarksbeite. Det er også mykje innsett kapital i drifta og høge maskinkostnader per dekar i sonen. Bruka i sone 5B er noko mindre i produksjonsomfang og har større driftsvanskar samanlikna med dei andre sonene. Dette medfører høgare arbeidsforbruk. Driftsvanskane som er sett på her, er storleik på teigar, form på teigane, grad av fulldyrka areal og kor bratt terrenget er.
Forfattere
Heidi Udnes AamotSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foredraget presenterte prosjektet "Kan seterdrift lære oss å begrense negative effekter av klimaendringer? - En studie av immateriell kulturarv i ulike beitelandskap (PastAdapt)". Prosjektgruppen og målsetningene, samt studieområdene i prosjektet ble presentert. Den immaterielle kulturarven som både er knyttet til den norske seterdrifta og de beitesystemene som studeres i Frankrike og Spania er skrevet inn på UNESCOs representative liste for immateriell kulturarv. Hovedforskjellene mellom driftssystemene ble kort presentert. Videre ble det satt fokus på det norske seterbrukssystemet og Valdres som studieområde, og hvordan den tradisjonelle økologiske kunnskapen (TEK) kan bidra når klimaendringene både truer kulturarven, økosystemene og levebrødet til bønder med tradisjonelle driftssystemer. Det ble presentert foreløpige resultater knyttet til hvordan stølssamfunn i Valdres har tilpasset seg tidligere ekstremvær, og hvilken tilpasningsdyktighet (resiliens) gårder med stølsdrift har i møte med klimaendringene.