Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Organic farming has sparked discussions about environmental sustainability, conservation, health and community involvement. In essence, it represents a broader shift in societal values, paving the way for a more sustainable and socially responsible future that includes all segments of society. This chapter thoroughly investigates the multi-faceted socio-economic impacts of organic agriculture, including economic, social and cultural dimensions. It also addresses the difficulties that farmers face when transitioning to organic farming methods and offers solutions to these difficulties. Its primary goal is to provide readers with the necessary knowledge to capitalize on the socio-economic benefits of organic farming while effectively addressing the associated challenges. The chapter focuses on how organic agriculture can promote sustainable livelihoods, boost economic well-being, and increase social and environmental resilience. It also highlights the potential of organic farming to drive long-term growth and revitalize rural landscapes.
Sammendrag
The literature shows that organic farming has become the centre of policies aiming to achieve sustainable agriculture due to its environmental benefits, such as increased biodiversity, reduced greenhouse emissions, etc. However, there is a gap in the literature on the productivity effects of organic farming over and above the conventional method to understand whether widely converting conventional farms pays off. The current study estimated the productivity function using a semi-parametric smooth-coefficient (SPSC) approach based on unbalanced panel data set from Norwegian dairy and crop farms during 1991 to 2020. The results show that organic farming, compared to conventional farming, increase productivity for most of the dairy farms, while for crop farms the effect is mixed. This finding suggests that organic farming for many farms can yield a productivity higher than or equal to conventional farming. However, the results depend on the farm under consideration, and there exists a large degree of heterogeneity among the farms. Likewise, the technical change is heterogeneous, indicating that some farms underwent technical progress (regress) or a neutral change during the study period. Finally, the returns to scale (RTS) are at the mean about 0.89 and 1.05 for dairy and crop farms, respectively, implying that these farms operate at a decreasing (increasing) returns to scale and can improve their productivity by decreasing (increasing) the current scale of operation.
Sammendrag
Rapporten presenterer resultater fra forsøk med planting av furu. Tradisjonelt har furu forynget seg naturlig, men interessen for planting har økt. Planting er aktuelt for å oppnå bedre vekst ved bruk av foredlet frø og for å gjennomføre treslagsskifte eller barblandingsfelt. Våren har vært anbefalt plantetidspunkt for furu, men høstplanting er også praktisert med varierende resultater. Prosjektets hovedmål var å undersøke om tidlig kortdagsbehandling (KD-behandling) av furuplanter, som gir fysiologisk mer modne planter med nåler i knippe (“dobbeltbar”), kan øke overlevelsen, i kombinasjon med optimalt plantetidspunkt om høsten. Plantetidspunkt påvirket ikke høyde, men tidlig høstplanting ga større diameter og lavere avgang enn planting seinere på høsten. KD-behandlede planter var høyere og hadde større diameter etter to vekstsesonger, men KD-behandling påvirket ikke overlevelsen. Det var store forskjeller i vekst og overlevelse mellom de tre forsøksfeltene. Beiting var den største enkeltårsaken til avgang i plantefeltene. Prosjektet ble initiert av Glommen Mjøsen Skog AS og finansiert av Utviklingsfondet for skogbruk og Skogtiltaksfondet, med feltforsøk etablert i Stange kommune i 2022 og oppfølging fram til 2024.
Sammendrag
Landsorter av korn utgjør en verdifull ressurs i arbeidet for et mer bærekraftig og motstandsdyktig landbruk. Med sitt brede genetiske mangfold og evne til lokal tilpasning kan de både gi agronomiske og økonomiske fordeler – særlig innen økologisk landbruk. Likevel er det få bønder som velger å dyrke landsorter og andre tradisjonelle kornsorter. En ny studie kaster lys over hva som motiverer Norske bønder til å dyrke landsorter og peker på konkrete tiltak for å kunne utnytte disse ressursene bedre.
Sammendrag
Case study
Forfattere
Theresa WeiglSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe Helgesen Grete H. M. Jørgensen Bjørn Egil Flø Habtamu Alem Divina Gracia P. Rodriguez Ellen Elverland Ragnhild BorchseniusSammendrag
I en tid der mange melkebønder sliter tungt og jobber mye på bekostning av familie og helse, blir spørsmålet om det er mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon stadig mer aktuelt.
Sammendrag
Etter flere års erfaring med bærekraftsanalyser på norske gårdsbruk har vi hatt som mål å gjøre bruken av SMART Farm-verktøyet noe mer effektiv. Lov- og regelverket og gyldig KSL bidrar til bærekraftig gårdsdrift, og gir grunnlag for å forenkle datainnsamlingen på de fleste gårdene.
Sammendrag
Vårvær og mengde elgmat ble fulgt i et pilotprosjekt 2021-2025. Været i studieperioden var varmere, og til dels tørrere enn normalt. Av 45 studiemåneder var bare 3 kaldere enn normalt. Piloten ga derfor et godt grunnlag for å se på utslag av varmere (og tørrere), men ikke av kaldere vær. Totalt inngikk skuddlengder målt på 2 875 bjørk og furu fra tre regioner (Lågendalen i Vestfold, Gausdal Vestfjell i Innlandet, og Stjørdal i Trøndelag). De samme områdene ble taksert i alle fem år. Vi fant at skuddlengdene ble kortere når våren var varmere i Innlandet (april-mai) og Trøndelag (april), og lengre i alle regionene når forsommeren var varmere (juni i Innlandet, mai-juni i Trøndelag, mai i Vestfold). I den sørligste regionen fant vi ikke negativ sammenheng med varmere vår. En mulig forklaring for forskjellen er at planter lenger nord og mer høyereliggende er mer sårbare for negative effekter av for tidlig knoppsprett (bl.a. fare for frost). Nedbør viste færre og mindre signifikante korrelasjoner med skuddlengdene enn det temperaturen gjorde, men vi fant indikasjoner på at den både forsterket og bøtet på effektene av økt varme på skuddlengdene, avhengig av område og måned. Vi oppfordrer forvaltningsmyndighetene til å være oppmerksomme på mulig effekter av endret klima på hjorteviltets buskbeite. Utfordringene for elg øker med et stadig varmere klima. Det fører med seg bl.a. mer parasitter, konkurranse med hjort og varmestress for den kuldetilpassede elgen. Pilotprosjektet indikerer blanda nytt i så måte. Varmere vår var nesten utelukkende negativt for skuddlengdene. Varmere forsommer synes å være positivt, men det forutsetter nok nedbør og det er usikkert om temperatur og nedbør vil fortsette å være like korrelert som i studieperioden. Resultatene fra pilotprosjektet bør undersøkes videre i et mer omfattende forskningsprosjekt, hvor man ser nærmere på temperatur: nedbør forholdet, og også ser mer detaljert på været over kortere tidsintervall enn måned for å avdekke f.eks. frost som følger etter uvanlig tidlig vår. Det vil også være svært verdifullt å få flere år til den unike tidsserien som pilotprosjektet har startet.
Sammendrag
Recycling nutrients and organic matter available as waste in urban areas may close nutrient gaps and improve soil quality, but the concentrations of potentially toxic elements (PTEs) are commonly higher than in mineral fertilisers. How quickly may the limits for soil quality be exceeded, and for which elements, if such materials are applied intensively? For a rough answer to this question, we used soil data from ten case farms near Oslo and Bergen (Norway) to estimate how PTE concentrations increased when the demand for nitrogen (N), phosphorus (P) and potassium (K) in a theoretical carrot crop produced every year was covered by compost or digestate from source-separated food waste, or composted garden waste, compared with manure from horses and poultry which are often kept in peri-urban areas. With the intensive fertilisation assumed here, the Norwegian soil quality limits for PTEs were reached within 20–85 years, and faster for soil with more organic matter since regulatory limits set by weight discriminate soils with low bulk density. The limits were reached first for Cu and Zn, which are both essential micronutrients for crop plants. The concentrations of macronutrients in the urban waste-based fertilisers were not well balanced. Rates covering the K demand would lead to high surpluses of P and N. In peri-urban vegetable growing, high applications of compost are not unusual, but more balanced fertilisation is required. The Norwegian regulations for PTEs in organic soil amendments and agricultural soil are stricter than in the EU, and do not support recycling of organic matter and nutrients from urban waste. Many materials which can only be applied with restricted amounts to Norwegian agricultural soil, may be applied according to crop demand in the EU. Growers utilising urban waste-based fertilisers intensively should monitor the soil regularly, including PTE analyses. Soil sampling should occur on fixed sampling points to reveal changes in concentrations over time. Norwegian authorities should consider a revision of the organic fertiliser regulation to support recycling of valuable organic materials. There is a need for more data on the PTE concentrations in agricultural soil and organic fertiliser materials.