Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Sylvain Poque Ulrika Carlson-Nilsson Muhammad Omer Anna Palmé Ingunn M. Vågen Gert Poulsen Matti W. Leino Kristiina Himanen Hamid KhazaeiSammendrag
Faba bean ( Vicia faba L.) has great potential to contribute to sustainable agriculture and protein security globally but is known to be very sensitive to drought stress. Uncovering drought-adapted germplasm is critical for developing resilient cultivars and advancing our understanding of the mechanisms underlying stress adaptation. However, high-throughput plant phenotyping under stress conditions remain a major bottleneck in crop genetics and breeding programs. In this study, a multi-sensor indoor phenotyping platform was used to assess 44 faba bean genotypes under water deficit conditions. Standardized, monitored stress conditions were achieved by watering-by-weighing for drought onset, duration, and intensities allowing genotype-level comparisons. The genotypes showed a range of stress responses in growth and physiology, including traits such as plant height, biomass, water use efficiency (WUE), and chlorophyll fluorescence parameters. Digital biomass, derived from combined top- and side-view plant imaging, was strongly correlated with biological biomass at the experimental endpoint, validating its use as a non-destructive proxy for growth assessment in faba bean. Time-resolved generalized additive modelling further revealed genotype-specific differences in the timing and magnitude of water deficit response. Genotypes that maintained growth and WUE under water deficit conditions may serve as valuable pre-breeding materials for development of drought-adapted faba bean.
Forfattere
Svenja B. Kroeger Weronika Axelsson Linkowski Anna Westin Jörgen Wissman Tommy LennartssonSammendrag
While the potential of road verges as habitats with conservation value is increasingly recognised, a better understanding of the drivers of differences in species diversity and richness is needed to devise appropriate management strategies. We quantified the effects of a set of key environmental variables on plant species richness along four roads in Sweden, all showing variation in vegetation along their stretches. We identified variables of particular importance but found that their effects differed depending on location, highlighting strong context dependence. We concluded that species richness was generally higher in road verges with low vegetation (e.g. low-productive habitats) and with less dense vegetation cover (e.g. habitats characterised by ground disturbance resulting in exposed or sparsely vegetated soil), and increased further with higher sun exposure. Our study contributes to the understanding of which environmental conditions and mechanisms should be considered when constructing and maintaining road verges and represents a step towards a unifying framework for road verge habitat ecology.
Forfattere
Nusrat Sharmin Ulrike Böcker Rune SlimestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stokke, Anne PernilleSammendrag
Denne oppgaven undersøker hvordan romlige mønstre i arealbruksendringer i jordbrukslandskapet henger sammen med forekomsten av storspove og buskskvett. Studien er gjennomført i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og bygger på data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet 3Q, kombinert med tilhørende fugleregistreringer og produksjonsdata fra landbruket. Ved hjelp av GIS-baserte analyser er endringer i arealbruk og landskapsstruktur analysert mellom to kartleggingsperioder, med fokus på arealsammensetning, endring av arealtyper, endringer i grad av åpenhet og i landskapets romlige struktur. Forekomst av storspove og buskskvett på flatenivå er analysert i sammenheng med landskapsstruktur, arealbruk og beitedyr. Funnene fra analysene i resultatkapittelet er i diskusjonsdelen sett i lys av den observerte bestandsnedgangen for artene. Resultatene viser at den samlede arealfordelingen i 3Q-flatene har vært relativt stabil mellom kartleggingsperiodene, men at endringer i arealbruk samlet peker mot både redusert hevd og økt gjengroing, samt nedbygging av tidligere jordbruks- og skogarealer. Dette kommer særlig til uttrykk gjennom overganger fra åker og kultureng til arealer med usikker hevdstatus, kulturpreget fastmark og beitemark, samt til utbygde arealtyper. I tillegg dokumenteres strukturelle endringer i landskapet, blant annet gjennom en svak økning i mengde kantsoner, og dermed også en noe høyere grad av fragmentering. Samlet viser analysene at storspove har en gjennomgående høyere forekomst i flater preget av åpne arealer og et større innslag av store beitedyr. Disse sammenhengene er konsistente på tvers av analyseperioder og statistisk signifikante. For buskskvett er sammenhengene svakere, med enkelte positive, men mindre konsistente assosiasjoner til både åpne arealer og beitedyr. Små beitedyr viser gjennomgående svake eller ingen sammenhenger med forekomst av begge arter. Samlet viser studien at arealbruksendringer i perioden i hovedsak handler om endringer i arealtyper og landskapsstruktur internt i flatene, fremfor store netto endringer i samlet arealbruk.
Forfattere
Aarstad, Thea AmalieSammendrag
--- Abstract and files will be published: 2031-03-15
Forfattere
Susanne Zazzera Bjørn Arild Hatteland Silje Maria Midthjell Høydal Ieva Rozite-Arina Inger Elisabeth MårenSammendrag
Land-use changes and agricultural intensification have been attributed as the main anthropogenic drivers of declines in insect pollinators. Anthropogenic coastal heathlands are one of the ecosystems that have suffered the most from these intensifications, as traditional management practices have discontinued and only 10% of last century´s coastal heathlands remain. We collected data during the field season of 2022 on pollinator communities with emphasis on bumblebees, in two different habitat types: open and degenerate heathlands in an UNESCO Biosphere Reserve in Western Norway. Here, we aim to get an insight into how pollinator communities may change as more heathlands are left without active management practices like prescribed burning and livestock grazing. Species composition varied between the two habitat types. Degenerate heathlands typically had a higher abundance of some relatively common species in Norway, like B. pratorum, while the red-listed species B. muscorum was recorded exclusively in open heathlands. B. jonellus was more abundant in degenerate sites despite being known to forage on Ericaceae. This may be due to an additional floral diversity and nesting/over-wintering sites here compared to the open sites. Further research should explore potential impacts of landscape characteristics like fragmentation and land-use change on the abundance and diversity of pollinators in heathlands.
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer Vesthjort prosjektet (2019-2025), hvor målet har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Søre Sunnmøre i Møre og Romsdal og Nordfjord i Vestland til grunnlag for hjorteforvaltningen i regionen. Rapporten oppsummerer resultatene fra prosjektet og diskuterer disse i lys av hjorteforvaltningen.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer datagrunnlaget, metodikken og kvalitetssikringen bak utviklingen av FKB‑Grønnstruktur 1.0 – et nytt nasjonalt grønnstrukturkart for bebygde områder i Norge. Kartet gir standardisert og oppdatert informasjon om vegetasjonens utbredelse og høyde, og dekker arealer i og rundt tettsteder, hyttefelt og næringsområder. Metoden omfatter segmentering av vegetasjon i tre sjikt (bunn-, busk- og tresjikt) basert på vegetasjonsindeks (NDVI) og høydemodeller, etterfulgt av avansert topologisk rensing og kartforbedring. Resultatet er et datasett tilpasset bruk i arealplanlegging, klimatilpasning, miljøforvaltning og arealregnskap.
Sammendrag
Småskala grønnsakprodusenter kan løfte selvforsyningen – nå er det opp til regjeringen å anerkjenne det i jordbruksforhandlingene.