Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en 2-5 m høy, toårig til flerårig skjermplante. Planten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, men er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjørnekjeks kan spres inn i eng og beite, men har ellers liten betydning som ugras i landbruksarealer. Plantesaft av kjempebjørnekjeks kan i kombinasjon med sollys, gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Kjempebjørnekjeks kan, ved begrenset forekomst, bekjempes mekanisk om våren ved å grave opp rotstokken ned til ca. 20 cm jorddybde. Ved større forekomster kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på 15-20 cm store rosetter, som ofte bør gjentas ut på sommeren. Dispensasjon for sprøyting inntil åpent vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må ha autorisasjonsbevis, og bruke foreskrevet verneutstyr. Mekanisk bekjemping kan utføres av alle, men bar hud må beskyttes.
Sammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Plantene kan bekjempes med glyfosat (Roundup) eller ved oppgraving av rotstokker i mindre bestander. Avkutting av stengler eller skjermkutting fører til ny vekst eller nydannelse av blomsterknopper. Plantesaft kan, i kombinasjon med sollys, gi forbrenningsskader på hud.
Forfattere
Mats Høglind Ann NorderhaugSammendrag
I denne rapporten prøver vi å belyse hvilke økologiske konsekvenser klimaendringene kan få for stølslandskapet i Valdres og det biologiske mangfoldet som er knyttet til de gamle slåtte- og beitemarkene der. Som utgangspunkt brukes nedskalerte scenarioer for daglig temperatur og nedbør som er tilgjengelig for nedlasting fra internett, samt kunnskap og modeller som er utviklet i Bioforsks strategiske instituttprogram WINSUR (2004-2008) om klimaeffekter på dyrket eng. Klimascenarioene viser at det vil bli store klimaforandringer både på "gårdsnivå" og i stølslandskapet i Valdres. Beregninger er gjort for en gård på 525 m høyde og en støl på 890 m høyde. Vekstsesongen vil bli lengre og klimaindeksberegninger for vinterstressfaktorer for flerårige fôrvekster i fulldyrka eng indikerer at overvintringen vil bli minst like god som i dag. Produksjonen vil derved øke både på gårds- og seternivå og man vil kunne øke antallet slåtter til tre. Beregningene, som er gjort for dyrka eng, kan delvis overføres til semi-naturlig beiteog slåttemark (naturbeite og natureng), men fordi de er ugjødsla vil produksjonsøkningen ofte bli mindre og økningen blir i stor grad påvirket av endringer i næringsforsyningen som følge av klimaendringene. Disse endringene vil variere fra sted til sted og er vanskelige å beregne uten omfattende studier. Vår kunnskap om hvilke effekter klimaforandringene vil få for de semi naturlige grasmarkene er fortsatt begrenset, men vi vet at konkurransen mellom artene vil forandres. Det er likevel stor sannsynlighet for at disse grasmarkene kan bevares der de finnes i dag og kanskje også spre seg oppover, hvis beiteog slåttedriften opprettholdes og justeres i forhold til klimaendringene. Tørrere somre vil kunne gi en negativ effekt på den seminaturlige engvegetasjonen, i hvert fall på tørkesvak jord, noe som ytterligere kan forsterkes av for sterkt beitetrykk. Det vil derfor bli ekstra viktig å opprettholde et "optimalt" beitetrykk. De semi naturlige grasmarkene i seterlandskapet representerer en stor beiteressurs og en "in situ"-bevaring av arter og genressurser som kan få stor betydning i en verden der matproduksjonen på forskjellig måte trues av klimaendringene. Menneskelig aktivitet kan både forsterke og motvirke effektene av klimaendringene på de semi-naturlige slåtte- og beitemarkene. Stølslandskapet truesi dag av gjengroing på grunn av mindre eller opphør av stølsdrift og denne trusselen vil forsterkes av klimaforandringene. Også oppdyrking vil utgjøre en økende trussel for det biologiske mangfoldet som er knyttet til disse grasmarkene når klimaet forandres, men en gjennomtenkt forvaltning av viktige stølsområder basert på tradisjonelle driftsformer, vil kunne motvirke en negativ utvikling.
Forfattere
Mats Høglind A. NorderhaugSammendrag
Klima og effekter på økosystemer og biologisk mangfold - scenario stølslandskapet i Valdres.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.B. Toldam-Andersen Erika Krüger H. Dietrich B. Mezzetti C. Carlen B. Duralija Rolf NestbySammendrag
Innen EU-COST nettverket "Euroberry 863" har det blitt initiert en transeuropeisk undersøkelse for å vurdere effekter av vekstforhold før høsting på fruktkvalitet og da spesielt på indre kvalitet.
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
En oversikt er gitt over hvilke modeller som er blitt bruk, med de viktigste resultater. Hvilke krav må bli stillt når modellene skal fungere innenfor norske nedbørsfelter. Modellenene må kunne takle norske vinterforhold med frysing/tining og frost utvikling i jord. Samtidig må den være istand til å kunne håndtere hydrologien i norske jordbruksdominerte nedbørfelter som er ofte domineret av grøftesystemer.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Det britiske miljø- og matdepartementet (DEFRA) underkjenner beregninger gjort av klimagassutslipp fra økologisk og konvensjonell drift i Storbritannia. Departementet innrømmer at modellen som er brukt i analysen av den økologiske produksjonen ikke er representativ, og derfor ikke gir riktige tall for klimagassutslippene fra denne driftsformen.
Forfattere
Tormod Briseid Arne Grønlund Torstein H. Garmo Odd Magne Harstad Harald Volden John MorkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag