Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Siden begrepet økologisk landbruk ble lovbeskyttet gjennom EØS-avtalen i 1994 har antall økologiske gårder i Norge økt fra 561 til 2838 (november 2009). Et problem med begreper er at de ikke alltid gjenspeiler forestillingene våre. Si ordet «økologisk gård», og vi ser for oss frodige kløverenger, frittgående hønseflokker, kuer som vasser i hvit snø i januar og gulrøtter som vokser i kompostgjødslet, feit jord der meitemarken yngler og solsikkene blomstrer i grøftekanten. Det er imidlertid ingen krav om at hele gården skal legges om, så i praksis har en god del av disse gårdene en ganske begrenset økologisk produksjon. Hvert år siden 2002 har 150-200 bønder meldt seg ut av Debio, og dermed bidratt til inntrykket av at økologisk landbruk ikke er liv laga - i hvert fall ikke for bønder. Noen av gårdene som meldte seg ut, kom imidlertid aldri så langt som til å legge om noe som helst. Andre testet kanskje ut økodrift på litt av jorda, og fant ut at omlegging ikke var noe for dem. Andre igjen er ærlige på at de la om for å få kloa i ekstra tilskudd. Over tid kan en slik strategi koste mer enn den smaker. «Øko»-bonden vender tilbake til konvensjonell drift en erfaring rikere, men har bidratt til å gi økologien et dårlig rykte. Tilskuddsryttere er ikke noe man ønsker å bli identifisert med, og for eksempel ensidig økologisk korndyrking i Trøndelag har fått et dårlig ord på seg i denne sammenhengen. Selv med liten innsats og elendige avlinger kan økonomien bli bedre ved økologisk drift, på grunn av det ekstra arealtilskuddet. At noen slutter med økodrift er altså ikke nødvendigvis negativt for økologisk landbruk.
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2008
Forfattere
Jens Kværner Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Recent in situ 13C studies suggest that lignin is not stabilised in soil in its polymerised form. However, the fate of its transformation products remains unknown. The objective of the present research was to provide the first comprehensive picture of the fate of lignin-derived C across its transformations processes: (1) C remaining as undecomposed lignin molecules, (2) C in newly formed humic substances, i.e. no longer identifiable as lignin-polymer C, (3) C in microbial biomass, (4) C mineralised as CO2, and (5) dissolved organic C. To achieve this objective, we designed an incubation experiment with 13C-labelled lignin where both elementary and molecular techniques were applied. Lignin was isolated from 13C labelled maize plants (13C-MMEL) and incubated in an agricultural soil for 44 weeks. Carbon mineralisation and stable isotope composition of the released CO2 were monitored throughout the incubation. Microbial utilisation of 13C-MMEL was measured seven times during the experiment. The turnover rate of the lignin polymer was assessed by 13C analysis of CuO oxidation products of soil lignin molecules. After 44 incubation weeks, 6.0% of initial 13C-MMEL carbon was mineralised, 0.8% was contained in the microbial biomass, and 0.1% was contained in dissolved organic C form. The compound-specific 13C data suggest that the remaining 93% were overwhelmingly in the form of untransformed lignin polymer. However, limited transformation into other humic substances potentially occurred, but could not be quantified because the yield of the CuO oxidation method proved somewhat variable with incubation time. The initial bacterial growth yield efficiency for MMEL was 31% and rapidly decreased to plateau of 8%. A two-pool first-order kinetics model suggested that the vast majority (97%) of MMEL lignin had a turnover time of about 25 years, which is similar to field-estimated turnover times for soil-extractable lignin but much longer than estimated turnover times for fresh plant-residue lignin. We conclude that natural lignin structures isolated from plants are rather unreactive in soil, either due to the lack of easily available organic matter for co-metabolism or due to enhanced adsorption properties. The data also suggest that fairly undecomposed lignin structures are the main reservoir of lignin-derived C in soils.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag