Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Rapport – Hydrogeologisk vurdering av grunnvannsobservasjoner ved Slorene i Follo
Nils-Otto Kitterød
Forfattere
Nils-Otto KitterødSammendrag
I forbindelse med driving av ny tunnel gjennom Nøstvetmarka har Bioforsk Jord og miljø vurdert lokale geologiske og hydrologiske forhold som kan ha betydning for vannbalansen i Slorene våtmarksområde sør i Gjersjøen i Follo. Tunneltraséen går nær hovedforkastningene i Oslo feltet, men risikoen for betydelige lekkasjer inn i tunnelen fra de store vannkildene i området er likevel liten. De største sprekkene og svakhetssonene i fjellet er fylt av marine avsetninger. Lokal drenering av enkelt sprekker derimot er mer sannsynlig.
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for deler av hyttefeltet Bekk-Solliøygarden i Søndre Land kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivel-sen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Denne rapporten omfatter 13 av tomtene i hyttefeltet. Det er tidligere gitt tillatelse til utslipp fra 2 hytter. Planen omfatter 118 tomter. Det er neppe aktuelt å bygge hytter på alle tomtene. Jordmassene består av morene. Morenejorda har generelt noe begrensede egenskaper som rense-medium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltra-sjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg og et lite fellesanlegg Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og slik at en får god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytteområdet Bærtjønn-Bonsvatn i Hjartdal kommu-ne. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rense-medium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (ramme-plan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetil-latelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hyttefeltet består av 19 hyttetomter og 24 eksisterende hytter, totalt 43 enheter. Området består av jord-dekt mark og bart fjell. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser og torvjord/myr. Jordmassene har marginale egenskaper som resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert infiltrasjonsanlegg og gråvannsrenseanlegg med utslipp i grunnen. Toalettav-løp fra alle hyttene må behandles separat. Infiltrasjonsanleggene skal bestå av slamavskiller pumpekum og infiltrasjonsgrøft. Gråvannsrenseanleggene skal bestå av slamavskillerenhet, pumpeenhet, biofilter, hygieniseringsenhet og etterpoleringsfilter. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på borebrønner i fjell, enten små fellesanlegg eller brønner ved hver enkelt hytte. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskil-der.
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytteområdet Lehøvd nord i Vestre Slidre kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskri-ver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av sted-lige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hytteområdet som inngår i denne rapporten omfatter 30 hytter og tomter. Jordmassene består i hovedsak av morene. Morenejorda har noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytteområde H3 og H4, Midtre Syndin i Vestre Slidre kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskri-velsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hytteområdet som inngår i denne rapporten omfatter 87 hytter og tomter. Jordmassene består i hovedsak av morene og myr/torvjord. Morenejorda har generelt noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og slik at en får god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Forsøkene viser at valg av gjødslingsstrategi må sees i sammenheng med legdepresset i enga, som kan variere mellom lokaliteter avhengig av jordtype, tilgjengelig mineralisert nitrogen i jorda, lokalklimatiske forhold etc. Som generell anbefaling tilsier erfaringene at frøeng av Klett bør høstgjødsles med 2-3 kg/N daa både i etableringsåret og i engåra. Om våren bør enga få tilført 4-6 kg N/daa ved vekststart. Største N-mengde gis på sandjord eller moldfattig leirjord.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Lars Olav BreivikSammendrag
Erfaringene så langt er at behovet for høstgjødsling i gjenleggsåret er størst når skuddtettheten ved tresking er lav (
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag