Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Til dokument

Sammendrag

The goal of this study was to begin developing a methodology with which individual golf courses can measure their soil organic carbon (SOC) stocks and sequestration. We propose a two‐tiered methodology that starts with the space‐for‐time substitution method but then graduates to the longitudinal method. Space‐for‐time allows golf courses to compare their SOC stock to the SOC stock of the surrounding land use, whereas the longitudinal method provides a high‐resolution carbon sequestration estimate after 5 years. The first tier of this methodology was tested on two golf courses that are part of the same golf facility in the United Kingdom. The two golf courses and the agricultural fields adjacent to them, which also represented the historical land use of the golf courses, were sampled to determine their SOC stocks. We recognize that the SOC stock trajectories of the golf courses and neighboring crop fields are unknown, and thus we do not use the term carbon sequestration to describe the differences in carbon stocks between the two land uses. Instead, we use the term counterfactual carbon storage to describe that the SOC stock of the surrounding agricultural fields was the best available representation of what the SOC stock of the land the golf courses are now on would have been had the golf courses not been built. We found the golf courses had higher SOC stocks than the surrounding agricultural fields, which corresponded to 0.41 and 0.77 Mg C ha −1  year −1 more carbon in the soils of the golf courses than on the surrounding agricultural fields. Maintenance emissions from the time of construction to the present were also estimated to calculate the lifecycle net climate impact of the golf courses. Our results highlight the importance of emissions reductions if golf courses are to be carbon neutral throughout their lifecycle.

Til dokument

Sammendrag

As summer droughts become more common and water resources more precious, some golf courses in Scandinavia are turning to lower quality irrigation water to irrigate their courses. We visited seven golf courses on the Baltic coast of Sweden using lower quality irrigation water to interview superintendents and to take soil and water samples for salinity analysis. Four of the seven golf courses experience salinity stress regularly, primarily in a 6–8 week period in July and August. Soil and water samples taken at the seven golf courses in October 2024 generally did not exceed salinity thresholds for cool‐season turfgrasses, but retesting of water and soil will be conducted again in 2025 with at least one of the sampling events conducted during the summer period in which salinity stress symptoms usually occur.

Sammendrag

Det nordnorske landbruket er verdens nordligste og preges av unike klimaforhold som både gir begrensninger og muligheter. Kort vekstsesong, mye lys og lave temperaturer gir lavere avlinger, men også mindre behov for sprøytemidler og potensial for særskilt arktisk kvalitet. Samtidig opplever regionen rask nedgang i antall gårdsbruk, og store jorbruksarealer er muligens ute av drift. Utmarksbeitene i Nord‑Norge er blant landets beste, men underutnyttes kraftig, og motivasjonen blant beitebrukere svekkes av rovdyrpress, konflikter og manglende anerkjennelse. Klimaendringene gir både nye muligheter (lengre vekstsesong, nye plantesorter) og nye utfordringer (mer nedbør, skadegjørere og dårligere overvintring). Det er stort potensial for økt produksjon av potet, grønnsaker og bær, men svakt mottaksapparat og usikre avlinger begrenser utviklingen. Alt i alt peker presentasjonen på både betydelige muligheter og alvorlige utfordringer for landbruk og beredskap i nord.

Sammendrag

Presentasjonen gir et overblikk over status, muligheter og utfordringer i det nordnorske, arktiske landbruket, med særlig vekt på betydningen i et beredskaps- og matsikkerhetsperspektiv. Nord‑Norge har verdens nordligste landbruk, muliggjort av Golfstrømmen. De spesielle klimatiske forholdene – kort vekstsesong, mye lys og lav temperatur – gir både begrensede avlingsmuligheter og fordeler som mindre behov for sprøytemidler og potensial for unik arktisk kvalitet på enkelte produkter. Samtidig er det sterk nedgang i antall bruk, økende areal som går ut av drift og dermed svekket robusthet for matsikkerhet og beredskap. Rapporter viser at mange områder i Nord‑Norge har sårbar landbruksaktivitet, mens utmarksbeitene holder svært høy kvalitet, men utnyttes lite. Klimaendringene gir både muligheter (lengre vekstsesong, nye dyrkingsområder) og utfordringer (mer nedbør, skadedyr, dårligere overvintring). Det finnes betydelig potensial innen korn, potet, grønt og bær, men manglende mottaksapparat, avlingsusikkerhet og behov for mer kunnskap og rådgiving begrenser utviklingen. Sosial bærekraft trekkes også fram som en kritisk faktor – både motivasjon, anerkjennelse og gode fagmiljø påvirker rekruttering og driftsevne. Lokalmatproduksjon peker seg ut som en mulighet, særlig i regioner med små og spesialiserte produksjonsmiljø.

Sammendrag

Det nordnorske landbruket er verdens nordligste og preges av unike klimaforhold som både gir begrensninger og muligheter. Kort vekstsesong, mye lys og lave temperaturer gir lavere avlinger, men også mindre behov for sprøytemidler og potensial for særskilt arktisk kvalitet. Samtidig opplever regionen rask nedgang i antall gårdsbruk, og store jorbruksarealer er muligens ute av drift. Utmarksbeitene i Nord‑Norge er blant landets beste, men underutnyttes kraftig, og motivasjonen blant beitebrukere svekkes av rovdyrpress, konflikter og manglende anerkjennelse. Klimaendringene gir både nye muligheter (lengre vekstsesong, nye plantesorter) og nye utfordringer (mer nedbør, skadegjørere og dårligere overvintring). Det er stort potensial for økt produksjon av potet, grønnsaker og bær, men svakt mottaksapparat og usikre avlinger begrenser utviklingen. Alt i alt peker presentasjonen på både betydelige muligheter og alvorlige utfordringer for landbruk og beredskap i nord.

Sammendrag

Presentasjonen gir en rask oversikt over det nordnorske landbruket og NIBIOs arbeid i regionen. NIBIO, gjennom Senter for arktisk landbruk, produserer og deler kunnskap i samarbeid med kommuner, næring og andre aktører. Nord‑Norge har verdens nordligste landbruk med unike klimatiske vilkår, men utfordres av sterk nedgang i antall bruk, redusert sysselsetting og arealer som går ut av drift. Det finnes store muligheter knyttet til arktisk kvalitet, utmarksbeite og økt produksjon av potet, grønt og bær. Samtidig begrenses utviklingen av lav utnyttelse av beiteressurser, flaskehalser i mottaksapparat, avlingsusikkerhet og behov for mer rådgiving. Sosial bærekraft trekkes også fram som viktig for å sikre motivasjon, rekruttering og gode fagmiljø i bygdene

Sammendrag

Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten beskriver datagrunnlag og metode for å modellere forekomst og påvirkning av limniske naturtyper i Norge. Arbeidet er gjennomført som del av et oppdrag for Miljødirektoratet og bygger videre på eksisterende kartlegging, nasjonale datasett og ny metodikk utviklet i samarbeid mellom NINA og flere fagmiljøer. Det overordnede målet har vært å utvikle grunnlag for bedre oversikt, vurdering og oppfølging av naturverdier i ferskvann og brakkvann, særlig i verna vassdrag. Rapporten skal oppfattes som en framdriftsrapport for pågående arbeid. Alle modellene som presenteres har versjonsnummer for å indikere deres status med hensyn på kvalitet og verifisering. Modellene vil følges av en mer inngående dokumentasjon når de gjøres tilgjengelige. Rapporten presenterer det sammensatte datagrunnlaget som er brukt i modelleringen, herunder N5- og N50-elvedata, nasjonale innsjøpolygoner, berggrunns- og løsmassekart fra NGU, samt en rekke fjernanalysedata fra Sentinel-2, LiDAR og andre kilder. Videre beskrives metodene brukt for modellering i Google Earth Engine (GEE) og ArcGIS Pro, med særlig vekt på bruk av Random Forest og skrånings- og kostfunksjonsmodeller for å identifisere elvesletter, kroksjøer og andre flomdynamiske systemer. Totalt er det 18 utvalgte limniske naturtyper, hvorav 13 er modellert, inkludert kalkrike innsjøer og bekker, gårdsdammer, brakkvannsdammer, humøse sjøer og turbide innsjøer som dekker fastlands-Norge. For hver naturtype er det brukt en kombinasjon av hydrologiske, geologiske og landskapsmessige kriterier, samt bakkedata der dette er tilgjengelig. Mange av modellene er validerte med treningspunkter og uavhengige evalueringsdatasett. I tillegg til typekartene diskuteres det en videreutvikling av en ny metode for å vurdere påvirkning basert på infrastrukturindeksen (ABI), som uttrykker samlet arealbrukspress i nedbørfelt og omkringliggende arealer. Dette gir grunnlag for en overordnet vurdering av grad av forringelse, og muliggjør sammenlikning av ulike vannsystemer – inkludert verna versus ikke-verna vassdrag. Til slutt diskuteres muligheter for oppfølging, inkludert bruk av økologiske grunnkart og nyere fjernanalysedata. Arbeidet danner grunnlag for videre kartlegging og metodetesting, og rapporten gir anbefalinger for videre bruk i forvaltning og prioritering av tiltak.

Til dokument

Sammendrag

A survey including 3112 responses from individual end users of wood cladding, from Norway, Sweden and Germany, was conducted with questions related to their experience and preferences regarding cladding with and without coatings. Based on these results and established scientific understanding of Service Life Prediction (SLP) of wood cladding, two decision trees were provided to guide end users in selecting a suitable material to meet their expectations when planning a new cladding. This approach makes the users reflect on maintenance requirements and aesthetic changes rather than choosing a product solely based on initial aesthetic appeal.