Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Arvesølvprosjektet har hatt fokus på bevaring og opprettholdelse av kulturavhengig biomangfold. Prosjektet startet som et forprosjekt i Agderfylkene i 2006, og ble utvidet til et hovedprosjekt i 2007. To år senere, i 2009, ble prosjektet utvidet med de tre fylkene Telemark, Rogaland og Hordaland. Prosjektet har hatt fokus på skjøtsel og restaurering av artsrike lokaliteter med kulturavhengig biomangfold. Dialog og kontakt med grunneieren/brukeren har vært sentral, og det har i oppfølgingsprosessen blitt utviklet et bredt samarbeid mellom forvaltning, virkemiddelsystem, forsknings- og fagmiljøer. Denne oppfølgingsmodellen av verdifullt kulturavhengig biomangfold går nå under betegnelsen «Arvesølvmodellen». Prosjektet jobbet i over 80 arvesølv-lokaliteter og med rundt 150 grunneiere. I denne rapporten oppsummeres hovederfaringene til prosjektet.
Forfattere
Anne-Kristin Løes Geir Fisknes Arve Lian John MorkenSammendrag
Samlet gjødselmengde er beregnet for tre gårder i Midt-Norge med melkeproduksjon. Næringsinnhold og karboninnhold i gjødsel er analysert. Et småskala forsøk med lagring av husdyrgjødsel er gjennomført, der endringer i vekt, tørrstoff og innhold av totalt karbon (C ) og nitrogen ble registrert fra februar til juli. Forholdet mellom total C og mineraler som kalium, kalsium og magnesium kan brukes til å anslå karbontap og dermed også metantap fra husdyrgjødsel. Det må arbeides videre med hvordan dette kan undersøkes på en pålitelig måte i større skala.
Sammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av ugrasmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Arne Stensvand Håvard Eikemo Jorunn Børve Guro Brodal Andrea Ficke Oleif Elen Maria Herrero Andrew Dobson Vinh Hong Le Jafar Razzaghian Unni AbrahamsenSammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av soppmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.
Sammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.
Sammendrag
The overall goal is to professionalize and strengthen the disseminating and communicating elements of protected areas in Vietnam in order to increase the impacts of projects, and to establish a set of “best practise” recommendations/manual that can be common protected areas. A workshop and a training course has been conducted, and the manual is planned to be completed and tested late 2013.
Sammendrag
Hovedmålet med rapporten har vært å utrede miljøeffekter og avlingsmessige konsekvenser av lave P-gjødslingsnivå i landbruksområder med avrenning til spesielt utsatte vannforekomster. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif), og har et særlig fokus på virkningene som gjødslingspraksis, plantevekst, driftsmåte og produksjonsintensitet i landbruket har på fosfortap til vann. Utredningen bygger på kunnskap med særlig relevans for norske og nordiske forhold.
Forfattere
Anne Langerud Randi WikdahlSammendrag
Det ser ut til at en kan dyrke andemat i næringsløsninger med samme sammensetning som de en vanligvis bruker til veksthuskulturer. En nitrogenkonsentrasjon på 40-50 ppm ga bedre resultat enn høgere og lågere konsentrasjoner. Ei standard løsning med dette innholdet av nitrogen vil ha en fosforkonsentrasjon på 8 ppm og en kaliumkonsentrasjon på 40 ppm. En må være oppmerksom på at konsentrasjonen av zink og kobber kanskje bør senkes i forhold til hva som er i standard blandinger for veksthuskulturer. Zinkkonsentrasjonen bør ikke overstige 0,5 ppm. Kobberkonsentrasjonen må være enda lågere. Det antas at en konsentrasjon på 0,05 ppm kan være tilstrekkelig for begge. Andematen vokste raskere med nitrat enn med ammonium som nitrogenkilde. Den høgeste vekstraten som ble oppnådd i forsøkene, var 0,168 g/g tørrvekt og dag.
Sammendrag
Høstpløying og harving før såing har vært den tradisjonelle jordarbeidingsmetoden til kornproduksjon i Norge. Feltforsøk har vist at denne jordarbeidingsmetoden generelt gir større tap av jord og næringsstoffer enn endret eller redusert jordarbeiding. I henhold til vannforskriften skal tilførsler av næringsstoffer til vann og vassdrag reduseres for å oppnå tilfredsstillende økologisk status i vannforekomsten. Overvintring i stubb gir generelt den beste beskyttelse mot erosjon og fosfortap, men effekten vil variere med helling, jordart og værforhold det enkelte år. Effektive tiltak for å redusere tap av fosfor bør derfor målrettes og tilpasses de lokale forhold.
Sammendrag
N-rich waste resources have potentially good effects if applied as fertiliser to spring cereals. P fertilisation effects of meat and bone meal are strongly determined by soil pH, whereas P in bottom wood ash seems to have almost the same availability as easily soluble P in mineral fertilisers. K fertilisation effects were hidden by the soils ability to provide plants with plant available K.