Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Øya Jomfruland ligger ytterst i skjærgården i Kragerø kommune. På øyas vestside, inn mot Jomfrulandsrenna ligger langstrakte sandstrender, strandsumper og strandenger. Rett sør for Tårnbrygga ble det i 2012 avgrensa en verdifull naturtypelokalitet, Haganestranda (B-viktig). Her finnes trua og sjeldne arter i et gammelt, kulturbetinga strand- og naturengmiljø. Dette var områder som tidligere ble holdt oppe med bl.a. beiting (se forsidebilde). Store deler av strandenga sto over noen tiår til gjengroing. Bioforsk fikk i 2014 i oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark å utarbeide skjøtselsplan for området. Etter noen år med oppfølging av skjøtselsplanen ønska Fylkesmannen i 2019 å revidere skjøtselsplanen, spesielt siden en del nye restaureringstilatk er gjennomført som ikke direkte sto i den første planen. Denne reviderte skjøtselsplanen danner grunnlag for videre ivaretakelse av biomangfoldverdiene i området med aktive skjøtsels- og restaureringstiltak.
Sammendrag
I perioden 2015-2017 er det gjennomført fosforgjødslingsforsøk i grønnsakskulturene purre, stilkselleri og stangselleri. Resultatene har gitt grunnlag for en nedjustering av fosfornormene til disse vekstene. Med bakgrunn i resultatene, er normene i gjennomsnitt justert ned med 1,5 kg P/daa ved optimalt P-AL-nivå i jorda. Ved høyere P-AL-nivå andbefales en ytterligere nedjustering av Pgjødselmengden. Dette er den tredje gjennomgangen av fosfornormene til grønnsaker. I 2012 ble fosfornormene til hodekål, gulrot og løk nedjustert. I 2015 ble arbeidet videreført, med nedjustering av fosfornormene til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat. De tidligere normendringene er publisert i to Bioforsk-rapporter (Riley, mfl. 2012, Stubhaug, mfl. 2015), og de nye gjødslingsnivåene er publisert i Gjødslingshåndboka.
2019
Sammendrag
Nordland fagskole utvikler utdanning innen bærekraftige matopplevelser, på bakgrunn av erfaringer fra studietilbud Mat og matkultur ved Høgskolen i Nesna/Bioforsk (2005-2014). Prosjektgruppa inviterer fagskoler med relaterte fag til samarbeid. Fagskolen i Hordaland, Trondheim fagskole, Nordland reiselivsfagskole og Fagskolen Innlandet ønsker å utfylle hverandre slik at bransjene får et samlet utdanningstilbud med god faglig bredde og dybde.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Prøving av nye og eldre sortar og lovande seleksjonar av bærartene har vore særleg omfattande i Noreg etter 1950. Arbeidet har vore meir eller mindre organisert og det meste gjennomført ved dei regionale forskingsstasjonane (forsøksgardar, Statens forskingsstasjoner i landbruk, Planteforsk, Bioforsk, Nibio) og ved Norges landbrukshøgskole (NMBU). Matforskingsinstituttet Nofima As på Ås (tidlegare Norsk institutt for næringsmiddelforsking og Matforsk) har tidvis også vore viktig i samarbeidet. Arbeidet gjev oversyn over alle sortar og kjende seleksjonar av jordbær, bringebær, solbær, rips, stikkelsbær og bjørnebær som har vore prøvde i Noreg. Tabellane syner kva som har vore dei viktigaste sortane i dei ulike artene, kvar sortane har vore prøvde og når sortsforsøka har vore gjennomførde. Talet i parantesen syner til referansen i litteraturlista der ein kan finna nærare omtale av sortane.
Sammendrag
At the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO, formerly Bioforsk), biochar has been a topic of research since 2009 through both laboratory and field studies. Initial results demonstrated that biochar produced from clean biomass is safe to use on agricultural soils, and that pyrolysis temperatures of ≥370 °C are necessary for producing biochar that is resistant to decomposition on a timescale of 100 years. Further work identified the chemical transformations that are responsible for biochar stability and contributed to finding the best indicator of this stability. Throughout the years, we have had close collaboration with industry and farmers in Norway, where now industrial networks are in action and there is financial support for the implementation of biochar technology. Despite the convincing benefits of biochar as a climate mitigation solution, it has only slowly advanced beyond the research stage, notably because its effect on yield are too modest. There is therefore a need for win-win biochar solutions benefiting both food production and climate mitigation. Such a solution is the development of biochar fertilizers, which capitalizes on the capacity of biochar to capture and release nutrients. As biochar properties largely depend on pyrolysis conditions and feedstock properties, our current work contributes to the selective design of biochars for the purpose of improving nutrient use efficiency.
2017
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Eit prosjekt finansiert av Norsk genressurssenter har sidan 2003 hatt som mål å utvikle nye lokalsortar (landsortar, gardsstammer) i tre av våre viktigaste engvekster. Desse vekstene er grasartane timotei (Phleum pratense) og engsvingel (Festuca pratensis), og belgveksten raudkløver (Trifolium pratense). Metoden for å få til dette er enkel: Først blir dei tre artane sådd ut i blanding, deretter blir enga hausta til fôr dei neste to åra og til slutt lar ein enga stå til frø det tredje engåret. Frøet som så blir hausta blir brukt til å anlegge nytt felt på samme staden. Kvar engsyklus tek fire år, og tanken er at etter gjentatte syklusar vil artane tilpasse seg klima og driftsmåte på staden, og bli til nye lokalsortar. Denne metoden liknar på måten me fekk tilpassa norske sortar den tida engdyrking starta opp i Norge sist på 18oo-talet. Det vart brukt importert frø av sortar som ikkje var tilpassa norsk klima og engene overvintra dårleg. Ved å produsere frø på garden på overlevande planter fekk ein etter kvart sortar tilpassa norske forhold. Prosjektet starta med å krysse saman breie populasjonar av dei tre artane (2003-2006). Desse var basert på innsamlingar lagra hos Nordgen, men også av moderne handelssortar. I 2007 starta den første engsyklusen med 7 engfelt. Desse felta var 600 m2 og plassert på Bioforsk-stasjonar og hos Norsk landbruksrådgjeving. I 2011 starta andre engsyklus. Totalt 15 felt vart sådd i hovedsak på vidaregåande skular med naturbrukslinje. Felta er i denne runda berre 100 m2, noko som skal gjere det overkommeleg med manuell frøhausting. Frø har hittil vorte hausta på 11 av desse felta. Tre felt har gått ut og eitt felt skal haustast i 2017.
Sammendrag
Intensive sweet cherry production in tunnel covered orchard systems offer an advantage of reducing rain-induced fruit cracking. In May 2005 four Haygrove multibay tunnel systems were installed on a gentle slope at the experimental farm at Bioforsk Ullensvang, western Norway. In these tunnels, feathered 1-year-old sweet cherry ‘Sweetheart’/Colt trees were planted with two rows at a spacing of 2×4 m in each tunnel. Each tunnel was split into two halves and covered from the end of April to beginning of September with one of two different plastic covers, having different light spectral transmittance; Luminance THB film (absorbing infrared light) and traditional Visqueen clear UV polythene film. Climatic parameters were monitored inside and outside the tunnels from the beginning of May to the beginning of September each year and yield data and fruit quality parameters were recorded. In 2009, from May 7 to September 16 the average temperature measured outside the tunnels was 14.3°C. Temperatures exceed 25°C only on two days. Temperatures inside the tunnels were 0.3°C higher on average during the entire season but exceeded 30°C on the same two hot days. Temperatures under the Luminance film were slightly lower compared to the clear film and especially reduced the temperature build up on sunny days. The harvest period was the second half of August. Average yield tree-1 was 8.8 kg (11 t ha-1) in the fourth leaf and 18.8 kg (23.5 t ha-1) fifth leaf. There were no yield differences between the two different films. Fruit size measurements found that 80% of the fruits were larger than 30 mm in diameter in the fourth leaf and 51% in the fifth leaf. Total soluble solid content was generally high (17-18%) and no significant differences were found between the different films.
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen gjennomfører NIBIO automatisk overvåking av vannkvalitet i Farrisvannet, Farriselva og Damtjernbekken. I 2016 har overvåkingen omfatter fem miljøbøyer i Farrisvannet, to stasjoner i Damtjernbekken og en stasjon i Farriselva. Denne rapporten presenterer kun resultater fra bøyene Farris Øst og Farris Vest. Disse dekker krav til rapportering fastsatt i Fylkesmannens utslippstillatelse «Tillatelse til utfylling i sjø og utgraving i strandsonen» (av 18.12.2013, nr. 2013.407.T). Grenseverdien i utslippstillatelsen overskrides dersom det måles turbiditetsverdier over 7 NTU i en periode på mer enn 20 minutter. I justering av utslippstillatelsen 28.04.15 ble perioden endret til 30 minutter. Bøyene Farris Øst og Farris Vest ble plassert utenfor akse 3 og 6 ved Farriseidet, i avstand 90 m fra siltgardiner på utsiden av anleggsarbeidet. I 2016 ble bøyene satt ut 01.04.16 og tatt opp 25.10.16. Rapporten dekker perioden 01.04.16 til 30.09.16. Tidligere resultater er gitt i Bioforsk Rapport 9(146) 2014 og 10(69)2015 samt NIBIO-Rapport 2(16)2016. I 2016 var det kun periodisk anleggsaktivitet i forbindelse med masseutskifting ved Farriseidet. Det var noe aktivitet i april og mai samt i august. Bøyene Farris Øst og Farris Vest ble tatt opp for vinteren 26.10.16. De automatiske målingene avdekket overskridelser av grenseverdi for turbiditet på 10 m dyp i perioden 15.08 – 04.09 2016. I denne perioden ble det registrert 5 episoder med varierende grad av overskridelse. De største overskridelsene ble registrert 17.08, da døgnmiddelkonsentrasjonen for turbiditet ved 10 m dyp var 18 NTU for Farris Øst og 11 NTU for Farris Vest. For resten av episodene (23.08, 27.08, 31.08 og 04.09) var døgnmiddelkonsentrasjonen ved 10 m dyp lavere enn 4 NTU både for Farris Øst og Vest. Enkeltverdier over 7 NTU vurderes ikke som brudd på utslippstillatelsen, da de kan skyldes målefeil. Økt frekvens av enkeltverdier over 7 NTU gir likevel signal om økt varsomhet under gjennomføring av anleggsarbeid og fokus på avbøtende tiltak. Vannprøvene tatt ved bøyene Farris Vest og Øst har vist lave og normale verdier for turbiditet og suspendert stoff både i overflate- og dypvann. Som tidligere viste vannprøvene fra Farrisvannet forhøyede konsentrasjoner av sink. Anleggsområdet ved Farriseidet er neppe årsaken til forhøyede konsentrasjoner av sink, da vannprøvene på innsiden av siltgardina viste lavere konsentrasjoner enn prøvene på utsiden.
2016
Sammendrag
Som en del av «Fugleturismeprosjektet for Midt- og Øst-Finnmark» søkte man i 2010 et samarbeid med Pasvik zapovednik (PAZ) om å bygge en kunstig hekkeplattform på russisk side av Pasvikelva, på Tyskerbrua som ble sprengt av tyskerne når de trakk seg ut av Litsafronter i 1944. PAZ takket nei til samarbeidet og Bioforsk Svanhovd (Nå NIBIO Svanhovd) søkte i 2013 Fylkesmannen i Finnmark om midler til tiltaket som ble innvilget i 2016 og bygget samme år.