Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Dollar spot was officially documented in Scandinavia in 2013 and the spread and damage from this disease has increased during last years. In summer 2017, on the golf greens with red fescue (Vallda GC, Sweden) and with the mixture of red fescue, colonial bentgrass and annual bluegrass (Roskilde GC, Denmark) rolling 2 times per week reduced dollar spot 61% and 37% and rolling 4 times per week reduced dollar spot 95% and 54%, respectively. Thus, rolling 3-4 times per week can be recommended on golf greens with dollar spot pressure. In the experiment 2018 dollar spot was reduced 24% with increase in nitrogen from 150 to 240 kg ha-1 yr-1 on creeping bentgrass/annual bluegrass golf green (Kävlinge GK, Sweden). However, the increased N-rate lead to a higher degree Microdochium patch from 14% to 30%.
Sammendrag
Klima- og miljødepartementet (KLD) arbeider med et forslag for utfasing av bruk av torv. Utfasingen gjelder både privat og landbruksindustriell bruk. Det legges opp til utfasing av torv innen 2030. Hvis det viser seg vanskelig å fase ut torv innen 2030 skal det legges plan for et mulig utviklingsløp av forskning og utvikling mtp. alternativ utfasingsdato. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har på denne bakgrunn bedt NIBIO vurdere virkninger torvutfasing vil kunne få for landbruksnæringen samt se på klimaeffekter av torvbruk og muligheter for å ha bærekraftige driftssystemer for torv....
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
This paper studies the hypothesis that farm structure and the regional distribution of agricultural activity themselves have a significant impact on greenhouse gas (GHG) emissions from agriculture. Applying a dynamic model for the Norwegian agricultural sector covering the entire farm population, the model results support the hypothesis. Even without mitigation options, GHG emissions decline by 1.4 per cent if agriculture becomes regionally concentrated and increase by 1.5 per cent if a policy that favors a small-scale farm structure is put in place. Adding a carbon tax to a policy that leads to regional concentration, may help to reconcile competing policy objectives. A switch from animal production to crop production, and an extensification of animal production keeps a large resource base across the country while cutting GHG emissions.
Sammendrag
Det ble påvist glykol i bare to vannprøver fra Rovebekken i 2019, i lave konsentrasjoner. En episode med stort forbruk av baneavisingsmidler i desember ga utvasking av formiat mot Rovebekken. Ved fiskeundersøkelsen ble det ikke påvist ørretunger på den øvre stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms flyplassen. Supplerende undersøkelser dokumenterte forekomst av årsyngel rett nedstrøms, og avdekket en kulvert som reduserer oppvandring av gytefisk. Oppsummert viste overvåkingen gjennom 2019 tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med god oksygenstatus og få påvisninger av glykol. Resultatene viser at kravene i utslippstillatelsen har blitt overholdt.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler arbeid som NIBIO har utført på oppdrag fra Mattilsynet vedr.Kartleggingsprogrammet i 2019 for nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter, startet i april og sluttet 31. desember. Ok-programmet omfattet også undersøkelser av Phytophthora spp se egen rapport. Denne delen av rapporten er for nematoder. Programmet hadde hovedfokus på import av store trær med stor jordklump som er dyrka på friland og evt. planter i organisk dyrkingsmedium som kan tenkes å ha opprinnelse utenfor Europa. Mattilsynet valgte ut importsendinger og var ansvarlig for prøvetakingen. Programmet ble startet I 2018 og fortsatte i 2109.
Forfattere
L.T. Ellis Olga M. Afonina I.V. Czernyadjeva L.A. Konoreva A.D. Potemkin V.M. Kotkova M. Alataş Hans Blom M. Boiko R.A. Cabral S. Jimenez D. Dagnino C. Turcato L. Minuto P. Erzberger T. Ezer Olga Galanina N. Hodgetts M.S. Ignatov Elena A. Ignatova S.G. Kazanovsky T. Kiebacher H. Köckinger E.O. Korolkova J. Larraín A.I. Maksimov D. Maity A. Martins M. Sim-Sim F. Monteiro L. Catarino R. Medina M. Nobis Arkadiusz Nowak Ryszard Ochyra I. Parnikoza V. Ivanets V. Plášek M. Philippe P. Saha Md. N. Aziz A.V. Shkurko S. Ştefănuţ G.M. Suárez A. Uygur K. Erkul M. Wierzgoń A. GraulichSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I perioden 2015-2017 er det gjennomført fosforgjødslingsforsøk i grønnsakskulturene purre, stilkselleri og stangselleri. Resultatene har gitt grunnlag for en nedjustering av fosfornormene til disse vekstene. Med bakgrunn i resultatene, er normene i gjennomsnitt justert ned med 1,5 kg P/daa ved optimalt P-AL-nivå i jorda. Ved høyere P-AL-nivå andbefales en ytterligere nedjustering av Pgjødselmengden. Dette er den tredje gjennomgangen av fosfornormene til grønnsaker. I 2012 ble fosfornormene til hodekål, gulrot og løk nedjustert. I 2015 ble arbeidet videreført, med nedjustering av fosfornormene til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat. De tidligere normendringene er publisert i to Bioforsk-rapporter (Riley, mfl. 2012, Stubhaug, mfl. 2015), og de nye gjødslingsnivåene er publisert i Gjødslingshåndboka.
Forfattere
Vigdis Vandvik Edel O. Elvevoll Merethe Aasmo Finne Merete Hofshagen Anders Nielsen Inger-Lise Steffensen Angelika Agdestein Johanna Eva Bodin Ellen Merete Bruzell Gro Ingunn Hemre Dag Olav Hessen Trine Husøy Helle Katrine Knutsen Åshild Krogdahl Asbjørn Magne Nilsen Trond Rafoss Tor A Strand Olaug Taran Skjerdal Gaute Velle Yngvild Wasteson Jan AlexanderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har vegetasjonskartlagt to jevnstore områder i Meråker kommune på i alt 103 km². Av det kartlagte arealet er 17 % over skoggrensa, litt i bjørkeskogbeltet og det meste i nordboreal barskog. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og to temakart for beitekvalitet for sau og storfe. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og hvor de opptrer. Det er også gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet for hvert område.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2018-19 vegetasjonskartlegging i Røros kommune. Samla areal var 200 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe, og barmarksbeite for rein. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.