Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Anders Kvalvåg Wollan Harald Bratli Anders Bryn Eva Lieungh Eriksen Anne B. Nilsen Heidrun Asgeirsdatter Ullerud Rune HalvorsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The long history of human land use have had a strong influence on ecosystems and landscapes in the boreal forest region of Northern Europe and created semi-natural habitats of high conservation value. In this study, we quantify land-cover change and loss of semi-natural grassland in an agricultural landscape (6.2 km2 ) in the boreal region of Norway from 1960 to 2015, and document a 49.1% loss of area that was seminatural grassland in 1960. The remaining semi-natural grasslands became smaller and the connectivity between them decreased. Intensification and abandonment of agricultural land use were of approximately equal importance for the loss of semi-natural grassland although the relative contribution of these processes depended on the topography and distance to farmsteads. The study provides an example of how change in land cover can be estimated and key drivers identified on a scale that is relevant for implementation of management and conservation measures.
Sammendrag
Questions : Land-cover maps are used for nature management, but can they be trusted? This study addresses three questions: (1) what is the magnitude of between field worker inconsistencies in land-cover maps and what may cause such inconsistencies; (2) in which ways and to what extent do spatial scale and mapping system influence inconsistencies between maps; and (3) are some biomes mapped more consistently than others, and if so, why? Location : Gravfjellet, Øystre Slidre municipality, southern Norway. Methods : Two different mapping systems, designed for mapping at different spatial scales, were used for parallel mapping by three different field workers, giving a total of six maps for the study area. Spatial consistency of the resulting maps was compared at two hierarchical levels for both systems. Results : The average pair-wise spatial consistency at the highest hierarchical level was 83% for both systems, while the average pair-wise spatial consistency at the lowest hierarchical level was 60.3% for the coarse system and 43.8% for the detailed system. Inconsistencies between maps were partly caused by the use of different land- cover units and partly by spatial displacement. Conclusions : Field workers made different maps despite using the same mapping systems, materials and methods. The differences were larger at lower hierarchical levels in the mapping systems and increased strongly with system complexity. Consistency among field workers should be estimated as a standard quality indicator in all field-based mapping programmes.
Sammendrag
Purpose Treelines and forest lines (TFLs) have received growing interest in recent decades, due to their potential role as indicators of climate change. However, the understanding of TFL dynamics is challenged by the complex interactions of factors that control TFLs. The review aims to provide an overview over the trends in the elevational dynamics of TFLs in Norway since the beginning of the 20th century, to identify main challenges to explain temporal and spatial patterns in TFL dynamics, and to identify important domains for future research. Method A systematic search was performed using international and Norwegian search engines for peer-reviewed articles, scientific reports, and MA and PhD theses concerning TFL changes. Results Most articles indicate TFL rise, but with high variability. Single factors that have an impact on TFL dynamics are well understood, but knowledge gaps exist with regard to interactions and feedbacks, especially those leading to distributional time lags. Extracting the most relevant factors for TFL changes, especially with regard to climate versus land-use changes, requires more research. Conclusions Existing data on TFL dynamics provide a broad overview of past and current changes, but estimations of reliable TFL changes for Norway as a whole is impossible. The main challenges in future empirically-based predictions of TFLs are to understand causes of time lags, separate effects of contemporary processes, and make progress on the impacts of feedback and interactions. Remapping needs to be continued, but combined with both the establishment of representative TFL monitoring sites and field experiments.
Forfattere
Eva Lieungh Eriksen Heidrun Asgeirsdatter Ullerud Rune Halvorsen Sigrun Aune Harald Bratli Peter Horvath Inger Kristine Volden Anders Kvalvåg Wollan Anders BrynSammendrag
Questions: Substantial variation between observers has been found when comparing parallel land-cover maps, but how can we know which map is better? What magnitude of error and inter-observer variation is expected when assigning land-cover types and is this affected by the hierarchical level of the type system, observer characteristics, and ecosystem properties? Study area: Hvaler, south-east Norway. Methods: Eleven observers assigned mapping units to 120 stratified random points. At each observation point, the observers first assigned a mapping unit to the point independently. The group then decided on a ‘true’ reference mapping unit for that point. The reference was used to estimate total error. ‘Ecological distance’ to the reference was calculated to grade the errors. Results: Individual observers frequently assigned different mapping units to the same point. Deviating assignments were often ecologically close to the reference. Total error, as percentage of assignments that deviated from the reference, was 35.0% and 16.4% for low and high hierarchical levels of the land-covertype system, respectively. The corresponding figures for inter-observer variation were 42.8% and 19.4%, respectively. Observer bias was found. Particularly high error rates were found for land-cover types characterised by human disturbance. Conclusions: Access to a ‘true’ mapping unit for each observation point enabled estimation of error in addition to the inter-observer variation typically estimated by the standard pairwise comparisons method for maps and observers. Three major sources of error in the assignment of land-cover types were observed: dependence on system complexity represented by the hierarchical level of the land-cover-type system, dependence on the experience and personal characteristics of the observers, and dependence on properties of the mapped ecosystem. The results support the necessity of focusing on quality in land-cover mapping, among commissioners, practitioners and other end users.
Sammendrag
Grønn infrastruktur representerer arealer og landskapselementer med særlig betydning som leve- og forflytningsområder for arter eller viktige områder for sentrale økologiske prosesser. Bevaring og utvikling av grønn infrastruktur er et viktig tiltak for å ivareta økologiske sammen-henger i landskapet og kan bidra til å redusere effektene av kommende klimaendringer. Her gir vi en kort gjennomgang av landskapsøkologiske prinsipper for å ta vare på økologiske sam-menhenger og skisserer aktuelle kriterier for å identifisere viktige deler av grønn infrastruktur i ulike hovedøkosystemer. Vi gir også oversikt over aktuelle datakilder og hvordan disse kan sammenstilles for å synliggjøre grønn infrastruktur på kart og i planverktøy. Betydningen av ulike arealer og landskapselementer varierer for ulike arter. Landskapsstruktur nær den naturen selv har formet, vil trolig være best egnet til å ivareta stedegent naturmang-fold. Jo større områder er, jo flere individer og ulike arter kan ha tilhold der. Hva som er til-strekkelig store områder for å ivareta levedyktige bestander av arter, vil avhenge av område-nes kvalitet og forbindelser til andre tilsvarende områder. Områder som avviker mye fra omgi-velsene, vil være påvirket av ulike abiotiske og biotiske forhold i omgivelsene (kanteffekter), med negativ påvirkning > 100 m inn i området. Fragmentering av en naturtype vil føre til reduk-sjon i totalarealet av naturtypen og oppsplitting i mindre biter som er mer isolert fra hverandre og mer utsatt for kanteffekter. Ofte vil slike fragmenteringseffekter inntre når total mengde av naturtypen blir < 30% av opprinnelig areal. Hvordan arter faktisk bruker elementene i et land-skap og flytter mellom dem, vil avhenge av artenes habitatkrav, livshistorie og spredningsev-ner. Arter sterkt knyttet til habitat med lang varighet, vil ofte ha liten spredningsevne og få pro-blemer om landskapet undergår raske endringer. Flere land arbeider med utviklingen av grønn infrastruktur som ledd i bevaring av naturmang-foldet. Disse omfatter et stort spenn fra lokale prosjekter, ofte med fokus på økosystemtjenes-ter i byer, til nasjonale eller transnasjonale prosjekter for å ta vare på naturmangfold og sikre økologiske sammenhenger over større regioner. Særlig Sveriges arbeid med grønn infrastruk-tur synes relevant for Norge. Målet med grønn infrastruktur er å ta vare på naturmangfoldet og viktige økologiske prosesser. Aktuelle kjerneområder i grønn infrastruktur er da arealer og landskapselementer preget av opprinnelig natur og med få tekniske inngrep, med stort eller spesielt naturmangfold eller med viktige økologiske funksjoner. Slike kjerneområder bør være store nok til å unngå sterke kant-effekter. Arters spredningsmuligheter mellom kjerneområder vil avhenge av avstand og hvor velegnet arealet er mellom kjerneområdene, samt over hvor lang tid spredningen kan foregå. Korridorer bør ha minste bredde, fra ti til noen hundre meter, tilpasset artenes krav og land-skapets utforming, gjerne knyttet til naturlige terrengformer som dalfører, vassdrag og kant-soner. For å møte klimaendringer bør grønn infrastruktur også gi rom for forflytning til nye om-råder med potensielt egnete miljøforhold, som høyereliggende områder eller områder med stor topografisk variasjon. Mer spesifikke kriterier for elementene i grønn infrastruktur er beskrevet for ulike hovedøkosystemer. NØKKELORD : Norge, landskap, grønn infrastruktur, konnektivitet, KEY WORDS : Norway, landscape, green infrastructure, connectivity
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2017
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag