Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Erlend Hustad Honningdalsnes Helge Bonesmo Erik Stensrud Marstein Steve Völler Heine Nygard RiiseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Basert på offentlig statistikk og innsamlede data fra utøvere av tilleggsnæringer finner vi at disse næringene har stor betydning for gårdbrukere, også når det drives i beskjedent omfang. Tilleggsnæring er viktig både økonomisk, sosialt, for å utnytte kapasitet og ressurser, og for å "fylle opp" til heltidsarbeidsplasser på brukene. I tillegg til å skape betydelige verdier, er tilleggsnæringer med på å "holde i gang" primærproduksjonen på bruk som ellers ville blitt avviklet. Tilleggsnæringer synes generelt å være noe underrapportert i landbrukstellingene. For jakt, fiske og utmarksturisme bl.a. er det behov for å korrigere standard estimater av verdiskaping på kommunenivå. Store utmarkseiendommer uten produksjonstilskudd og stor verdiskaping i kommuner med lakseførende vassdrag i enkelte kommuner er grunner til dette. For Inn på tunet og annen tjenesteyting er det høyere omsetning nært store markeder i Trondheim. Innen gårdsturisme og lokalmat er det nødvendig å innhente data i hver kommune om store aktører for å kunne gi en oversikt av verdi.
Redaktører
Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I jordbruksoppgjøret 2022 ble det avtalt å gjennomføre en utredning som undersøker om det er geografiske variasjoner i byggekostnader ved bygging av landbruksbygg og i samspillet mellom privat og offentlig kapital ved investeringer i slike bygg. Utredningen viser at det er store geografiske variasjoner i byggekostnader, og likeledes også i samspillet mellom privat og offentlig finansiering av landbruksbygg. Årsakene er sammensatte, men kan tilskrives både klima, kultur, kompetanse og konkurranse, med mer. Der hvor det kan være vanskeligere å få sikkerhet for prosjekter, er offentlige finansieringskilder mer vanlig.
Sammendrag
Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.
Sammendrag
The SiEUGreen project was implemented to enhance the EU-China cooperation in promoting urban agriculture (UA) for food security, resource efficiency and smart, resilient cities through the development of showcases in selected European and Chinese urban and peri-urban areas. In the last four years, SiEUGreen project assembled numerous existing and/or unexploited technologies for the first time to facilitate the development of the state-of-the-art UA model. In light of this, there is natural interest in whether SiEUGreen’s efforts resulted in meaningful impacts. Hence, the objective of this report is to determine the multi-dimensional impacts of the showcases developed and implemented by the SiEUGreen project. The analysis of the impact of the technologies or showcases implemented by the SIEUGreen mainly relies on the data obtained from other relevant tasks and deliverables within the project (e.g., showcase deployment, market analysis, and deliverables related to technology deployment). The willingness to pay studies use NIBIO’s existing data from a contingent valuation survey for willingness to pay of Oslo residents towards food produced using the target technologies. The report is presented as follows: • Section 2 gives an overview of the implementation status of the SiEUGreen technologies with the current technology readiness levels (TRLs); • Section 3 discusses the impacts in terms of land use, food security, environmental resilience and resource efficiency, and societal inclusion; • Section 4 focuses on willingness to pay studies for UA-related technologies; • Section 5 discusses the results and impact pathways; and • Section 6 provides the lessons learned and recommendations. Overall, our assessment indicates that SiEUGreen has provided a wide-ranging array of impacts in multiple dimensions: land-use, food security, environmental resilience and resource efficiency, and societal inclusion.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi har kartlagt arbeidskraftbehovet til grøntprodusenter i Norge gjennom intervju og gjennom en spørreundersøkelse som ble utført i mars 2022. Målsettingen har vært å undersøke hvordan arbeidskraftbehovet til grøntsektoren kan sikres. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i etterkant av to år med innreisebegrensninger under covid19-pandemien. Konsekvenser av covid19-pandemien (2020/2021) er derfor også kartlagt i spørreundersøkelsen.
2022
Sammendrag
Det er gjennomført en sammenligning mellom resultat i skatteregnskap og drifts-regnskap, ved bruk av data fra driftsgranskingene i jordbruket, for perioden 2016 til 2020. Med unntak av driftsformen melk var resultatet i skatteregnskapet høyere enn resultatet i driftsregnskapet. Resultatene viser at det er liten forskjell dersom man ser på et stort antall bruk. For mindre grupper når det gjelder driftsform, region og størrelse, er forskjellene større, og det er stor variasjon og høyt standardavvik. På enkeltbruk kan det derfor være stor forskjell mellom resultat i skatteregnskapet og driftsregnskapet. Økonomisk resultat i jordbruket vurderes ut ifra type produksjon og arbeidsinnsats. Denne informasjonen foreligger ved bruk av driftsregnskap, men ikke gjennom bruk av informasjon fra skattedokumenter.
Sammendrag
Landbruks- og matdepartementet har i supplerende tildelingsbrev av 11. oktober 2021 bedt om at det utredes foretaksøkonomiske konsekvenser av tilpasninger til forslag til nye grenseverdier for tilført fosfor fra all gjødsel i gjødselregelverket for et representativt utvalg med hensyn til landsdeler og driftsformer. Følgende tiltak for tilpasning er utredet: reduksjon i dyretallet, borttransport av overskuddsgjødsel til ledig spredeareal, levering av overskuddsgjødsel til biogass, og nydyrking. Videre er foretaksøkonomiske konsekvenser av unntak knyttet til «fosforkrevende vekster» og fosforbalanse utredet. Som representativt utvalg med hensyn til landsdeler og driftsformer for beregningene er gårdene i statistikken «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» valgt. Det er verdt å merke seg at utredningen beregner og vurderer de foretaksøkonomiske konsekvenser av de spesifiserte tiltak og unntak isolert. Det vil si at en samlet effekt av tilpasninger til de foreslåtte endringer i gjødselregelverket på gårdsnivået ikke er utredet, det er heller ikke vurdert om nedgangen i lønnsomhet som følge av tilpasning til de foreslåtte endringer vil kunne resultere i at det ikke vil være grunnlag for videre drift på gården. Videre er agronomisk og miljømessig hensiktsmessighet av de spesifiserte tiltak eller unntak heller ikke vurdert i denne utredningen. Departementet har også bedt om beregninger av økonomiske konsekvenser av innskrenking av tidsrommet for spredning av husdyrgjødsel, og slike beregninger er presentert til slutt i denne rapporten.