Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Arealbrukssektoren (LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO₂, CH₄ og N₂O. Framskrivningene bygger på Norges rapportering til FNs klimakonvensjon (NID 2026) og i hovedsak på observerte data for referanseperioden 2011–2024. De representerer en «business as usual»-utvikling basert på vedtatt politikk. Utviklingen levende biomasse, død ved, strø, og mineraljord i skog er framskrevet med SiTree og Yasso20 under klimascenarioet RCP 4.5. Netto opptak har gått ned siden toppårene 2008–2010. I referanseperioden var gjennomsnittlig netto opptak 14,5 mill. tonn CO₂-ekv. per år. Framskrivningene viser videre nedgang til om lag 2,2 mill. tonn per år i 2030–2050, før opptaket øker til 7,0 mill. tonn per år i 2090–2100. Utviklingen styres i stor grad av netto opptak i skog. Dyrka mark, utbygd areal, beite samt vann og myr er netto utslippskilder, og forventes å forbli det. De største utslippene kommer fra drenert organisk jord og avskoging, særlig til utbygd areal. Under EUs LULUCF-regelverk forventes et samlet underskudd mot netto-null-målet på om lag 11,1 mill. tonn CO₂-ekv. for 2021–2025. En evaluering av maskinlæringsmodeller for vekst og mortalitet tyder på at dagens metode kan overvurdere biomasseoppbyggingen i skog. En følsomhetsanalyse viser at 20 % økt hogst kan gjøre sektoren til en netto utslippskilde innen ca. fem år. Usikkerheten øker betydelig mot slutten av tidsserien.
Forfattere
Michael Dondrup Atle Ove Martinussen Lisa Karine Haugland Jonas Brandenburg Oya Inanli Abdelhameed Elameen David Dolan Sushma Nagaraja Grellscheid Snorre B Hagen Hannes Schroeder Tor Myking Hans Geir EikenRedaktører
Tal DaganSammendrag
Abstract The use of Saccharomyces cerevisiae to ferment alcoholic beverages is an ancient tradition, with genetic evidence indicating origins in Neolithic Asia, although the domestication process of the species is not fully understood. Kveik is a group of traditional yeasts used in farmhouse brewing in western Norway preserved through generations of rural brewing practice. While recent studies have highlighted the distinctiveness of kveik, its precise phylogenetic position, genetic diversity, and domestication history remain unclear. We performed whole-genome sequencing on 64 isolates from 25 traditional brewing cultures from Western Norway selected using cultural heritage criteria and generated telomere-to-telomere assemblies for selected strains. Phylogenomic and population genetic analyses reveal that kveik strains form a paraphyletic and early-diverging group with respect to other domesticated S. cerevisiae strains. Most strains exhibit low diversity among isolates from the same brewing culture, strong geographic clustering, and little evidence of gene flow or admixture. Mitochondrial genomes and Ty1 retrotransposon profiles corroborate this distinct lineage history. We further show that previously reported signals of gene flow between kveik and Asian fermentation strains are likely artifacts caused by population structure and selection. Divergence time estimates suggest that the common ancestor of beer, kveik, and other liquid-phase fermenting strains originated from ancestral populations 4,000 to 8,000 years ago. Our genomic resource sheds light on yeast evolution and domestication. Kveik likely comprises some of the oldest domesticated lineages in continuous use until today, connecting intangible cultural heritage to an early genetic origin.
Forfattere
Marta Benito Garzón Mathilde Agro Eduardo Vicente Marion Carme Benjamin Dencausse Aurelien Kohler Alin-Mădălin Alexandru Camilla Avanzi Francesca Bagnoli Mariya Belovarska Natalija Dovč Bruno Fady Santiago César González-Martínez Jon Kehlet Hansen Marija Kravanja Johan Kroon Francisco Lario Maurizio Marchi Georgeta Mihai Brigitte Musch Tor Myking Jørgen Ødegaard Andrea Piotti Mehdi Pringarbe Christian Rellstab Thomas Sim Gregor Skoberne Emanuel Stoica Jan Stejskal Kathrin Streit Mari Mette Tollefsrud Astor Torano Enno Uhl Marcela Van Loo Marjana WestergrenSammendrag
Abstract Key message This dataset reports translocation experiments on 15,774 seeds from 43 populations of Abies alba Mill., Acer pseudoplatanus L., Fagus sylvatica L., Quercus petraea (Matt.) Liebl., Quercus pubescens Willd., and Quercus suber L. It informs ecological and evolutionary processes in early tree stages. Dataset access at https://doi.org/10.5281/zenodo.22043408 and metadata accessible at https://metadata-afs.nancy.inra.fr/geonetwork/srv/fre/catalog.search#/metadata/15a31f1d-6658-4264-abed-67b5664b9c12 .
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This article explains why and how the EU substantially increased the ambition and stringency of its Land Use, Land-Use Change and Forestry (LULUCF) regulation between 2018 and 2023. We show that the revised regulation transformed LULUCF from a separate accounting framework based on the no-debit rule into a core pillar of EU climate policy, with a binding EU-wide target of 310 Mt CO2e net removals by 2030, national targets and stronger compliance rules. Drawing on interviews, policy documents and legal texts, we argue that the European Commission acted as a climate policy entrepreneur, using technical expertise, impact assessments and agenda-setting authority to define feasible ambition and shape negotiations. However, forest-rich member states secured important adjustments to national targets, compliance rules, and flexibility arrangements. The findings highlight how issue complexity can expand Commission influence, while exposing implementation challenges linked to declining forest sinks and policy trade-offs.
Forfattere
Marjana Westergren Kathrin Streit Marcela van Loo Ricardo Alía Santiago C. González-Martínez Marta Benito-Garzón Francisco J. Lario Leza José M. Climent Maldonado Georgeta Mihai Tor MykingSammendrag
Abstract Key message Maintaining forest resilience under climate change depends on understanding genetic adaptation and preserving diversity. Long-term common garden networks are essential for revealing how species and populations perform across life stages and environments. When strategically designed and deployed across diverse sites, including suboptimal ones, these networks provide critical empirical insights into adaptive capacity of forest tree species under future climate conditions.
Sammendrag
Dette oppdaterte kunnskapsgrunnlaget bygger på rapporten, levert av en sammensatt arbeidsgruppe, om klimatilpasning i reindriften fra 2023. Reindriften er særlig utsatt for klimaendringer fordi driftsformen bygger på naturlig beite gjennom hele året. Klimaendringene virker samtidig sammen med arealinngrep, rovvilt, og sykdommer, blant andre påvirkninger. Næringens viktigste klimatilpasning er derfor ikke ett bestemt tiltak, men tilgang til tilstrekkelige, sammenhengende og fleksible beitearealer. Dette gjør det mulig å flytte reinen når ordinære beiter blir utilgjengelige, forandret eller skadet. Kunnskapsgrunnlaget viser at det fortsatt finnes betydelige kunnskapshull, og at forskning og forvaltning må utvikles i tett samarbeid med reindriftsutøverne.
Forfattere
Andreas Bjelland Eriksen Gunnhild Søgaard Anders Gravbrøt Finstad Ida Beathe Øverjordet Irmelin Gram-Hanssen Mari Sundli TveitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gaute Widerøe Hennig Gunnhild Søgaard Øyvind Nystad Handberg Håvard Bergheim Sivert Wahlgren LeirbakkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag