Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Paal Krokene Beatrix Alsanius Jorunn Børve Daniel Flø Bjørn Arild Hatteland Erik J. Joner Lawrence Richard Kirkendall Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Line Nybakken Johan Stenberg Selamawit Tekle Gobena Kristine Bakke Westergaard Sandra A. I. Wright May Sæthre Anders Bryn Hugo de Boer Anders Nielsen Iben Margrete Thomsen Gaute VelleSammendrag
Background: The Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet) and the Norwegian Food Safety Authority (Mattilsynet) tasked the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (Vitenskapskomiteen for mat og miljø, VKM) to provide a scientific opinion identifying which growing media associated with import of live plants pose the greatest risk of introducing non-native species to Norway. VKM was also asked to assess how effective various risk-reducing measures are to prevent such introductions. In this report, we focus on the introduction of plant pests. Trade in plants for planting is a large and complex international business where live plants are grown in some areas and shipped to other areas where they are intended to be planted or replanted. Traded plants are usually shipped with associated growing media. Long-lived plants, like trees and bushes, may be imported to the EU (e.g., from Asia) and traded through different countries for several years of on-growth before being shipped to Norway. Long production cycles, partly in outdoor nurseries, suggest that the import of live plants with soil or other growing media into Norway comes with a high probability of introducing plant pests. Such pests could cause severe harm to Norwegian plant health and impact both agriculture and natural ecosystems. In this scientific opinion, we describe the most used growing media and assess the risks associated with these. We further evaluate what types of plants and which exporting countries are considered to pose the highest risks for introducing plant pests. Finally, we describe different risk reduction options and assess the effectiveness of current Norwegian regulations as a tool to reduce risks. Altogether, this assessment provides a comprehensive overview of the potential risks involved in importing soil and other growing media associated with plants for planting and of possible strategies for mitigating these risks. Key findings: Growing media constituents: The most used organic growing media constituents are peat, wood fiber, and compost, but a great array of other constituents is also used. In this report, we have focused on organic constituents, as these are frequently colonized by living organisms when sourced and may support pest species by acting as a food source or as a sheltering environment that provides water, oxygen, and other crucial factors for pest survival. Growing media as a plant pest carrier: Even though most growing media constituents initially are sterile or free from any plant pests, the processes of mixing, potting, plant cultivation, transport, and storage can easily allow contamination by and propagation of pests underway from a primary source to a customer in Norway. Many organisms can colonize and survive in growing media under conditions primarily designed to keep plants alive. Growing media thus poses a risk of introducing plant pests to Norway when such media are imported together with live plants. Identified pest species: Organisms that can arrive with the import of live plants and associated growing media will include organisms that are not plant pests, known plant pests, regulated pests, and species that may be problematic even though they are not currently listed as quarantine pests. By screening two international databases (CABI, 2022; EPPO, 2024b) and performing a structured literature search, we identified a total of 651 pest species, most of which are not present in Norway, that may be associated with plants imported from Europe with soil or other growing media (154 species from CABI, 87 from EPPO, and 410 from the literature search). Due to time limitations, only 89 species were assessed for their association with soil and growing media. This evaluation included 20 species from CABI, 24 from EPPO, and 45 from the literature search, as detailed in Appendix 5. Climate suitability analyses were carried out .........
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ari Hietala Jostein Gohli Henrik Antzée-Hyllseth Torstein Kvamme Marte Persdatter Tangvik Solveig Haukeland Birgit Schaller Jan Philip Øyen Irene Rasmussen Tor Arne Justad Eva Solbjørg Flo Heggem Christer MagnussonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frank T. Ndjomatchoua Ritter Atoundem Guimapi Luca Rossini Byliole S. Djouda Sansao A. PedroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard EikemoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Nielsen Bjørn Arild Hatteland Jo Skeie Hermansen Lawrence Richard Kirkendall Claus Rasmussen Kristin Opdal Seljetun Markus A. K. Sydenham Henning Sørum Paul Ragnar Berg Anders Bryn Kjetil Hindar Kyrre Kausrud Tor Atle Mo Erlend Birkeland Nilsen Brett Kevin Sandercock Eva Bonsak Thorstad Gaute VelleSammendrag
Det er hovedkonklusjonen i en risikovurdering Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Miljødirektoratet. For biearter som er avhengige av én eller få plantearter for å overleve, vurderes risikoen som høyere (medium) på grunn av mulig konkurranse med honningbier om ressursene. Dette gjelder arter som rødknappsandbie. Også for humler i ensartede landskaper med begrensede blomsterressurser vurderes risikoen som medium. Oppdrag På oppdrag fra Miljødirektoratet har VKM oppsummert den tilgjengelige faglitteraturen om sammenhenger mellom hold av honningbier og deres effekter på ville pollinerende insekter, og vurdert om birøkt kan utgjøre en risiko for ville pollinatorer i Norge. VKM har også identifisert og vurdert effekten av mulige risikoreduserende tiltak. Risiko VKM har identifisert tre potensielle farer knyttet til hold av honningbier og vurdert risikoen for negative effekter på ville pollinatorer som følge av disse: Konkurranse om blomsterressurser. VKM vurderer at hold av honningbier medfører medium risiko for enkelte biearter som er avhengige av én eller få plantearter for å overleve, som rødknappsandbie og humler i ensartede landskaper med begrensede blomsterressurser. Dette skyldes mulig konkurranse om disse ressursene. For alle andre ville pollinerende insekter i Norge, vurderes risikoen fra konkurranse om blomsterressurser som lav. Spredning av patogener og parasitter. VKM vurderer at risikoen for spredning av patogener og parasitter til ville pollinerende insekter som følge av hold av honningbier er lav, delvis som følge av dagens høye hygienestandarder i norsk birøkt. Indirekte effekter som følge av endringer i plantesamfunn og predatorpopulasjoner. VKM vurderer at risikoen for at honningbier påvirker sammensetningen av plantesamfunn på en slik måte at tilgjengeligheten av blomsterressurser for ville pollinatorer reduseres, er lav. VKM vurderer også at risikoen for at predatorer av honningbier påvirker ville pollinatorer negativt er lav, da geithams er den eneste potensielle predatoren, og forekommer i lave antall og innenfor begrensede områder. Risikoreduserende tiltak VKM har identifisert og vurdert effekten av tre typer risikoreduserende tiltak som kan redusere den mulige negative effekten hold av honningbier har på ville pollinatorer i Norge: Forvaltning av blomsterressurser. Å redusere antallet honningbier eller øke mengden blomsterressurser i et område, kan minske konkurransen om blomsterressurser. Etablering av blomsterstriper og skjøtsel av stedegen flora er mulige tiltak. Kartlegging av blomsterressurser kan brukes til å anslå bæreevnen i et område og veilede plasseringen av bikuber. Fremme god helse hos honningbier. God helse blant honningbier reduserer risikoen for spredning av sykdommer og parasitter til ville pollinatorer. Risikoen for spredning av sykdommer fra honningbier til ville pollinatorer vurderes som lav i Norge, som følge av godt hygienearbeid blant norske birøktere, og effektiv overvåking fra Mattilsynet. Økt kunnskap om blomsterressurser og behovene til ville pollinatorer. Økt kunnskap om tilgjengeligheten av blomsterressurser og fødebehovene til ville pollinatorer vil kunne veilede plassering av bikuber og slik redusere potensialet for konkurranse mellom honningbier og ville pollinerende insekter.