Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkersnelle hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Planten har to slags stengler, fertile og sterile: Den fertile planten er 10-20 cm høy, mens den sterile er 20-40 cm. Den fertile stengelen er opprett, åttekantet med åttetaggete slirer som er grågrønne nederst og mørkebrune øverst, ugreinet og uten klorofyll, med et ca. 2 cm langt sporebærende aks i toppen. Visner tidlig, etter at sporene er vindspredd. Den sterile sommerstengelen er grønn, oppstigende eller opprett, greinet, trinn, og som regel med 12 langsgående ribber. Forekommer på dyrket mark, jernbaneskråninger, veikanter, industriarealer og langs strender. Liker best fuktig, sur sandjord, og leirholdig jord, men vokser også på godt drenert jord. Opptrer som ugras i eng, beite og alle slags åkerkulturer, særlig på vass-sjuk og dårlig stelt jord. Motarbeides med et tett plantedekke, siden åkersnellen har liten evne til å konkurrere med en frodig kulturvekst, og ved grøfting, god jordkultur og sterk gjødsling. Skuddene over jorden kan drepes med ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer (MCPA), men ikke alltid rotsystemet. Best virkning oppnår en ved sprøyting på velutviklete planter i en kultur som skygger godt for nye planter som måtte komme opp.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkersvinerot hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med stengelknoller. Den voksne planten er 30-60 cm. Planten har vond lukt. Den underjordiske delen av planten består av firkantete jordstengler med greiner av avlange knoller og birøtter. Knollene er nesten sirkelrunde i tverrsnitt og har parvis motstående adventivknopper. Stengelen er opprett, firkantet, greinet og håret. Bladene er motsatte, avlange-lansettformete, utdradd i spissen, avrundet ved basis, rundtannet og silkehåret. De nederste bladene er kortstilket, de øverste sittende. De lyserøde blomstene sitter i kranser i endestilt aks, tett øverst, åpnere nederst. Forekommer i dyrket mark på fuktige steder, langs grøfter og strender. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men særlig i korn. Kan motarbeides ved grøfting, og ellers som for åkertistel. Åkersvinerot er mer motstandsdyktig mot fenoksysyrer enn åkertistel. Men blandingspreparater som inneholder fenoskysyrer virker rimelig bra.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkervindel hører til den biologiske gruppen flerårige vandrende med formeringsrøtter. Den voksne planten er inntil 2 m lang. Rotsystemet består av kraftige, sterkt greinete, krypende formeringsrøtter som kan spre seg på ca. 20 m2 i løpet av en enkelt sommer, og vertikale røtter som går ned til 2 m dyp eller mer. Stengelen er tynn, glatt eller svakt håret, nedliggende, men slynger seg omkring andre planter. Bladene er stilkete, pil- eller spydformet, helrandet og med avrundet spiss. Bladplaten er opptil 5 cm lang, stilken er kortere enn bladet. De lyserøde blomstene (1-3 stk) står på skaft som går ut fra bladhjørnene. Midt på blomsterskaftet finnes 2 små høgblad. Forekommer på dyrket mark, veikanter, jernbaneskråninger og avfallsplasser. Opptrer som ugras i hager og parker, åker og eng. Kan motarbeides ved stadig skyfling, hakking og annet mekanisk reinhold, for på den måten å utsulte formeringsrøttene, og kjemisk med MCPA.
Forfattere
Jihong Liu Clarke Carl Jonas Jorge Spetz Sissel Haugslien Merete Dees Roar Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Kværner Ole Martin Eklo Marit Almvik Randi Bolli Tore Sveistrup Geir Tveiti Oddvar VigdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Kværner Ole Martin Eklo Marit Almvik Tore Sveistrup Geir Tveiti Randi Bolli Oddvar VigdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Kværner Ole Martin Eklo Marit Almvik Randi Bolli Tore Sveistrup Geir Tveiti Oddvar VigdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The production of hydrogen in green algae is catalyzed by FeFe- hydrogenases, which have high conversion efficiency and high oxygen sensitivity. Most green algae analyzed to date where hydrogenase genes are detected, have been shown to contain two distinct hydrogenases. However, very little is known about which functions the two different enzymes represent. There are also many unknowns within the mechanisms behind hydrogen production as to the roles hydrogenases play under different conditions, and consequently also about the potential for optimization of a hydrogen production process which could be found in this respect. The presented study focuses on the possibility for presence of more than two hydrogenases in a single green alga. A large number of degenerate primers were designed and used to produce 3"-RACE products, which in turn were used to design gene specific primers used for PCR and 5"-RACE reactions. The sequences were aligned with known algal hydrogenases to identify products which had homology to these. Products where homology was identified were then explored further. A high number of clones from each band were sequenced to identify products with similar lengths which would not show up as separate bands on a gel. Sequences found to have homology with algal hydrogenases were translated into putative amino acid sequences and analyzed further to obtain detailed information about the presence of specific amino acids with known functions in the enzyme. This information was used to evaluate the likelihood of these transcripts coding for true hydrogenases, versus hydrogenase-like or narf-like proteins. Conclusion: Evidence showing that Chlamydomonas noctigama is able to transcribe three genes which share a significant number of characteristics with other known algal FeFe-hydrogenases is presented . The three genes have been annotated hydA1, hydA2 and hydA3.
Sammendrag
Green algae are known to produce H2 under sulphur deprivation in a process called biophotolysis, where solar energy is used to split water and generate O2 and H2. There is still considerable potential for improvement and very little is known about how this mechanism varies between species. This is part of Bioforsk research activities linked to green algae and H2 production. In order to make a H2 production process from algae economically viable, we face several challenges, including bioreactor design, optimisation of environmental conditions, efficiency improvement by genetic and metabolic engineering. One possibility for improving the economical potential of a hydrogen production process also includes exploitation of the algal biomass which, as a result of stress reactions, may produce metabolites with pharmaceutical value. Joining forces with The Norwegian University of Life Science (UMB) and The Norwegian Forest and Landscape Institute, Bioforsk has established The Norwegian Centre for Bioenergy Research. Bioforsk has also taken a leading role on biogas in the newly established CenBio - a national Centre for Environmental- friendly Energy Research. The modern biogas laboratories are located close to facilities for plant growth studies, making them easy accessible for experimental studies of the entire chain from biomass to fertiliser. Research activities include innovative pre-treatment of substrates for increased biogas yield, effects of substrate mixtures for biogas production and digestate quality, biogas potential and biogas process studies, digestates as fertiliser, and effects on the environment and climate