Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kyrre Linné Kausrud Vigdis Vandvik Daniel Flø Sonya Rita Geange Stein Joar Hegland Jo Skeie Hermansen Lars Robert Hole Rolf Anker Ims Håvard Kauserud Lawrence Richard Kirkendall Jenni Nordén Line Nybakken Mikael Ohlson Olav Skarpaas Per Hans Micael Wendell Hugo de Boer Katrine Eldegard Kjetil Hindar Paal Krokene Johanna Järnegren Inger Elisabeth Måren Anders Nielsen Erlend Birkeland Nilsen Eli Knispel Rueness Eva Bonsak Thorstad Gaute VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kyrre Kausrud Vigdis Vandvik Daniel Flø Sonya Rita Geange Stein Joar Hegland Jo Skeie Hermansen Lars Robert Hole Rolf Anker Ims Håvard Kauserud Lawrence R. Kirkendall Jenni Nordén Line Nybakken Mikael Ohlson Olav Skarpaas Per Hans Micael Wendell Hugo de Boer Katrine Eldegard Kjetil Hindar Johanna Järnegren Paal Krokene Inger Elisabeth Måren Anders Nielsen Erlend Birkeland Nilsen Eli Knispel Rueness Eva Bonsak Thorstad Gaute VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Therese With Berge Jakob Geipel Maximilian Pircher El Houssein Chouaib Harik Kristian RindalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Roer Hjelkrem Heidi Udnes Aamot Morten Lillemo Espen Sannes Sørensen Guro Brodal Aina Lundon Russenes Simon G. Edwards Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Fusarium graminearum is regarded as the main deoxynivalenol (DON) producer in Norwegian oats, and high levels of DON are occasionally recorded in oat grains. Weather conditions in the period around flowering are reported to have a high impact on the development of Fusarium head blight (FHB) and DON in cereal grains. Thus, it would be advantageous if the risk of DON contamination of oat grains could be predicted based on weather data. We conducted a functional data analysis of weather-based time series data linked to DON content in order to identify weather patterns associated with increased DON levels. Since flowering date was not recorded in our dataset, a mathematical model was developed to predict phenological growth stages in Norwegian spring oats. Through functional data analysis, weather patterns associated with DON content in the harvested grain were revealed mainly from about three weeks pre-flowering onwards. Oat fields with elevated DON levels generally had warmer weather around sowing, and lower temperatures and higher relative humidity or rain prior to flowering onwards, compared to fields with low DON levels. Our results are in line with results from similar studies presented for FHB epidemics in wheat. Functional data analysis was found to be a useful tool to reveal weather patterns of importance for DON development in oats.
Sammendrag
Klimaendringer kan endre vekstsesongens lengde, nedbørforhold med både våte og tørre perioder og overvintringsforholdene. Dette vil kunne påvirke potensialet i planteproduksjonen. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning av grovfôrdyrking i Nord-Norge der grovfôrbasert husdyrhold er den viktigste driftsformen i landbruket.
Forfattere
Synnøve Rivedal Samson Øpstad Åsmund Mikalsen Kvifte Berit Nordskog Brita Linnestad Liv ØstremSammendrag
Klimaendringar gir lenger vekstsesong, meir nedbør i store deler av året, fleire tørkeepisodar, meir intense nedbørsperiodar og flaum og endra vinterforhold. Dette påverkar planteproduksjonen og behov for tilpassing i ulike produksjonar og klimasoner. Dette faktaarket handlar om strategiar for klimatilpassing for grovfôrdyrking på Vestlandet.
Sammendrag
Store mengder god jord med frø eller rotstengler av fremmede invaderende karplanter deponeres hvert år. For en mer bærekraftig forvaltning av jordressurser ønsket Statens vegvesen å undersøke om slik jord fra veianlegg isteden kan kanaliseres til jordbruket der vanlig ugraskontroll og drift forhåpentligvis kan kontrollere de uønskede artene. I prosjektet FoU-forsøk «Håndtering av jordmasser infisert av fremme karplanter gjennom landbruket» gjennomførte vi tre forsøk der vi 1. undersøkte etablering av kanadagullris fra lagret A-sjikt tilbakeført til eng, 2. etablering av kanadagullris fra infisert jord lagt ut på arealer til korndyrking, og 3. bruk av geiter til å kontrollere slireknearter i infisert jord lagt ut til beite. Resultatene fra disse forsøkene presenteres i denne rapporten. Resultatene viser at disse tilnærmingene kan fungere, men effektene må dokumenteres bedre.