Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild Jaastad Jorunn Børve Ingunn Øvsthus Tage Thorstensen Erik J. Joner Ivar PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Simple Summary The bird cherry-oat aphid and the fungal plant pathogen causing stagonospora nodorum blotch (SNB) are common pests of wheat. Plants are under constant attack by multiple pests and diseases but there are limited studies on the interaction between several pests on wheat. We therefore conducted controlled greenhouse and laboratory experiments to determine how these pests affected each other on a wheat plant. We found that aphid feeding predisposed wheat to fungal disease, but that aphids preferred and reproduced better on leaves that had not been infected by the fungal pathogen. These results are important to understand the interactions between multiple pests on wheat and how to develop new control strategies in future integrated pest management (IPM). Abstract Wheat plants are under constant attack by multiple pests and diseases. Until now, there are no studies on the interaction between the aphid Rhopalosiphum padi and the plant pathogenic fungus Parastagonospora nodorum causal agent of septoria nodorum blotch (SNB) on wheat. Controlled experiments were conducted to determine: (i) The preference and reproduction of aphids on P. nodorum inoculated and non-inoculated wheat plants and (ii) the effect of prior aphid infestation of wheat plants on SNB development. The preference and reproduction of aphids was determined by releasing female aphids on P. nodorum inoculated (SNB+) and non-inoculated (SNB−) wheat leaves. The effect of prior aphid infestation of wheat plants on SNB development was determined by inoculating P. nodorum on aphid-infested (Aphid+) and aphid free (Aphid−) wheat plants. Higher numbers of aphids moved to and settled on the healthy (SNB−) leaves than inoculated (SNB+) leaves, and reproduction was significantly higher on SNB− leaves than on SNB+ leaves. Aphid infestation of wheat plants predisposed the plants to P. nodorum infection and colonization. These results are important to understand the interactions between multiple pests in wheat and hence how to develop new strategies in future integrated pest management (IPM).
Forfattere
Live Lingaas Nesse Kristin Forfang Marianne Stenrød Jannice Schau Slettemeås Girum Tadesse Tessema Snorre Hagen Madeleine Norström Abdelhameed Elameen Gro Skøien Johannessen Marianne Sunde Marit Almvik Hans Geir EikenSammendrag
Denne studien ble utført på oppdrag fra Miljødirektoratet for å kartlegge antibiotikaresistens i terrestriske miljø basert på ulik eksponering av resistensdrivere. Hensikten var å få en mer helhetlig forståelse av miljøets rolle i utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Totalt 644 prøver fra jord, rødkløver, snegler, mus/spissmus og meitemark ble samlet inn fra ulike miljøer i løpet av 2019-20 og analysert for forekomst av antibiotikaresistens, samt potensielle drivere som antibiotika, pesticider og tungmetaller i jord.
Sammendrag
In addition to the rapidly expanding field of using microalgae for food and feed, microalgae represent a tremendous potential for new bioactive compounds with health-promoting effects. One field where new therapeutics is needed is cancer therapy. As cancer therapy often cause severe side effects and loose effect due to development of drug resistance, new therapeutic agents are needed. Treating cancer by modulating the immune response using peptides has led to unprecedented responses in patients. In this review, we want to elucidate the potential for microalgae as a source of new peptides for possible use in cancer management. Among the limited studies on anti-cancer effects of peptides, positive results were found in a total of six different forms of cancer. The majority of studies have been performed with different strains of Chlorella, but effects have also been found using peptides from other species. This is also the case for peptides with immunomodulating effects and peptides with other health-promoting effects (e.g., role in cardiovascular diseases). However, the active peptide sequence has been determined in only half of the studies. In many cases, the microalga strain and the cultivation conditions used for producing the algae have not been reported. The low number of species that have been explored, as opposed to the large number of species available, is a clear indication that the potential for new discoveries is large. Additionally, the availability and cost-effectiveness of microalgae make them attractive in the search for bioactive peptides to prevent cancer.
Sammendrag
Phytophthora er en organismeslekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora er jordboende arter som angriper plantenes røtter og spres med sporer i vann og jord. I 2021 ble en kartlegging av Phytophthora gjennomført langs Akerselva ved Bjølsen der planlagt gravearbeid skal skje i forbindelse med Stamnettprosjektet, som er en del av det store prosjektet Ny Vannforsyning Oslo. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om Phytophthora finnes i jorda og vegetasjonen, fordi planteavfall og masser da må håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og plantemateriale ble tatt ut fra området 1. juli og analysert for Phytophthora. Tre Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra seks prøvepunkter langs Akerselva; P. cambivora, P. lacustris og P. plurivora. Både Phytophthora cambivora og P. plurivora forårsaker alvorlig skade på trær flere steder i Norge. I følge Naturmangfoldloven er det ikke lov å spre slike skadegjørere. Derfor må masser langs Akerselva ved Bjølsen håndteres med tanke på fare for spredning av Phytophthora. Rapporten henviser til forebyggende og aktuelle tiltak.
Sammendrag
Phytophthora er en slekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora er jordboende og vannelskende arter som angriper plantenes røtter og spres med sporer i vann og jord. En kartlegging av Phytophthora-forekomst langs E6 mellom Værnes og Ranheim ble gjennomført i juli 2021 i forbindelse med pågående utvidelse av motorveien, da utvidelsen innebærer betydelige terrenginngrep. Kartlegginger og tiltaksplan for masseflytting med hensyn til kjemisk- og biologisk forurensing (i dette tilfellet fremmede, invasive karplanter) hadde allerede blitt gjennomført i 2020 i henhold til kommunenes reguleringsplan. I kartleggingen av Phytophthora ble vegetasjon, jord- og bladprøver langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet undersøkt. Totalt ble syv Phytophthora-arter påvist i 25 av 30 delprøver; P. cambivora, P. gonapodyides, P. inundata, P. lacustris, P. obscura, P. plurivora og en uidentifisert Phytophthora-art. Phytophthora ble påvist ved majoriteten av de undersøkte bekkene og elvene som krysser E6. Derfor er det stor sannsynlighet for at massene knyttet til vassdragene der utbyggingen skjer også er forurenset. Funn av P. cambivora, P. inundata og P. plurivora som allerede har forårsaket alvorlig skade på trær i Norge, er spesielt urovekkende. De er klassifisert som kvalitetsskadegjørere som det ikke er lov å spre videre i følge Naturmangfoldloven. Derfor må masser langs vassdragene håndteres med tanke på fare for spredning av Phytophthora. Phytophthora-kartlegginger bør i fremtidige undersøkelser gjennomføres samtidig som vegetasjonskartleggingen av fremmende invaderende planter for å ha mulighet til å implementere tiltak for redusert spredning av Phytophthora, og dermed unngå at kartleggingen sammenfaller med at anleggsarbeidet alt er i gang.
Sammendrag
Phytophthora er en slekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora-arter er jordboende og angriper plantenes røtter og rothals. De trives i fuktig jord og vann der de spres med sporer. De skogkledde kantsonene langs vassdragene i Oslo er viktige naturområder som nå delvis er hardt angrepet av Phytophthora. Spesielt gråor, som er den vanligste trearten langs vassdragene, er sjuke. I 2021 utførte NIBIO, på oppdrag fra Oslo kommune, en kartlegging av Phytophthora-forekomst langs flere vassdrag, dammer og ved jord- og massedeponier i Oslo for å kunne gi et bedre helhetsbilde av utbredelsen av Phytophthora. Vegetasjonen ble undersøkt for Phytophthora-symptomer og jord-, blad- og flisprøver ble tatt ut fra/ved sjuke trær. Totalt ble det funnet 12 Phytophthora-arter; P. bilorbang, P. cambivora, P. gallica, P. gonapodyides, P. lacustris, P. obscura, P. plurivora, P. pseudocryptogea, P. pseudosyringae, P. syringae, P. taxon raspberry, P. uniformis og en ukjent Phytophthora-art. Med tidligere kartlegginger, er det nå funnet totalt 20 Phytophthora-arter i Oslo kommune, herav to nye arter for landet (P. bilorbang og P. gallica). At så mange arter er funnet er svært urovekkende. Flere av dem er kjente patogener både fra inn- og utland, mens det for andre finnes svært begrenset kunnskap. For mange av artene vet vi derfor ikke hvilken innvirkning de kan få på norsk plantedyrking og natur, samt deres levedyktighet i norsk klima siden mange Phytophthora-arter hører hjemme under varmere klimaforhold. Nærmere studier trengs for å fastslå skadepotensialet på stedegen flora. Gjennom kartlegging av importerte planter, har det blitt vist at Phytophthora kommer inn i landet med grøntanleggsplanter som plantes ut i privathager, grøntanlegg og parker. Videre spres smitten hovedsakelig via vannavrenning, dumping av hageavfall og flytting av smittede jordmasser. For å minimere spredningen av Phytophthora-arter er det avgjørende at trær som plantes er smittefrie. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak ut fra den samlede kunnskapen.
Sammendrag
I Bymiljøetatens planteskole, Oslo Bytrær, i Sørkedalen ble det i 2019 påvist fem Phytophthora-arter etter en mindre undersøkelse. I Sørkedalselva, som ble brukt som vannkilde til planteskolen mellom 2017-2020, ble fire Phytophthora-arter funnet i 2019. På bakgrunn av dette ble det i løpet av sommeren 2021 gjort en omfattende kartlegging av Phytophthora i planteskolen for å vurdere hvorvidt plantene der kunne brukes i grøntanlegg i Oslo. Det ble tatt ut 60 jordprøver ved forskjellige arter og sorter/frøkilder av landskapstrær. Prøvepunktene var fordelt utover hele området. Fra 30 av de 60 prøvene fikk vi et eller flere isolater med Phytophthora-lignende vekst og DNA ble analysert fra 41 isolater. Det ble påvist fire Phytophthora-arter; P. cactorum el. P. hedraiandra (videre undersøkelser er påkrevd for å skille disse to artene), P. cambivora, P. megasperma og P. plurivora. I tillegg ble det funnet fire Pythium-arter; Py. litorale, Py. macrosporum, Py. torulosum og en ukjent Pythium-art. Disse tilhører det samme artsriket som Phytophthora, men er lite aggressive på trearter. Fra denne undersøkelsen er det helt klart at det finnes mange mer eller mindre aggressive skadegjørere i rotsonen til trærne i planteskolen. Det anbefales derfor en omfattende omlegging av driften da det er stor fare for videre spredning av Phytophthora dersom trærne blir plantet i grøntanlegg. Spredning har sannsynligvis allerede skjedd via de trærne som allerede er utplantet. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak.