Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

NIBIO har utredet konsekvenser ved oppfyllelse av visjonene om høy norskandel i mathvete (90 %) og effekten av «mer og bedre grovfôr». Dette er gjort for både dagens kosthold og for de nye norske kostsrådene. Med dagens kosthold og oppfyllelse av 90 % mathvete-visjonen vil det bli utfordrende å få nok hveteareal, da dette må øke fra ca. 800 000 daa til 1 046 000 daa. Dette vil gi utfordringer på fôrsiden, med manglende arealer til bygg og havre. Det er skissert to alternative løsninger for hvordan en skal få nok arealer og det er beregnet endringer i dekningsbidrag for kornprodusenten. Dekningsbidragberegningene viser det er utfordrende å motivere produsentene til å endre vekstskifte mot mer hvete, da dette har høyere risiko og en ofte ikke oppnår høyere dekningsbidrag/dekar enn ved dyrking av bygg. Med unntak av driftsenheter i sone 3 med alternativ 1, vil driftsenhetene få et redusert dekningsbidrag per daa som følge av endret vekstskifte. Aggregert over alle dekar som skal skifte kornsort i sone 1 og 3 blir sum endret dekningsbidrag mellom 6,5 og -6,3 millioner kroner for hhv alternativ 1 og 2.

Sammendrag

Antallet aktive gårdsbruk i Norge synker, og trenden er tydelig også i Nord-Norge. Samtidig er det en målsetning å øke rekrutteringen til landbruket og å sikre at bonden er del av et fagmiljø. Utviklingen tyder imidlertid på at en gårdbruker i nord må reise stadig lenger for å møte en kollega.

Sammendrag

Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste 10 åra i fylka Vestland og Møre og Romsdal. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2023 var det med totalt 938 bruk, der 193 var frå Vestlandet; 130 frå Vestland fylke og 63 frå Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta, målt som vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk, gjekk ned både på Vestlandet og på landsbasis frå 2022 til 2023. Medan husdyrproduksjonane hadde negativ inntektsutvikling i 2023, oppnådde frukt- og bærprodusentane høgare jordbruksinntekt enn åra før. Både nettoinvesteringar og samla gjeld på Vestlandet auka samanlikna med året før.

Sammendrag

Kvaliteten på myrinformasjon i AR5 er undersøkt ved hjelp av feltdata fra Arealregn-skap for utmark (AR18x18). Resultatet viser at 96,4 % av arealet i Økonomisk Kartverk er korrekt klassifisert i hovedkategoriene myr/ikke myr. Feilklassifikasjonene finnes i hovedsak i utkanten av det kartlagte arealet, opp mot fjellet, der store figurer kartlagt som anna jorddekt fastmark kan inneholde betydelige areal med myr.

Sammendrag

I dette prosjektet har NIBIO sammen med Østlandssamarbeidet, tilhørende fylkeskommuner og pilotkommuner arbeidet med å øke kunnskapen om areal som lagrer betydelige mengder karbon i jord og vegetasjon. Disse arealene omtales som karbonrike og er i dette prosjektet definert som skog, åpen myr, torvmark og tresatt myr og jordbruksareal med organisk grunnforhold. Et hovedmål med arbeidet har vært å belyse hvilken betydning karbonrike areal har for opptak og utslipp av klimagasser i Østlandssamarbeidets fylker. Prosjektet har produsert statistikk og kart som viser hvor de karbonrike arealene finnes i fylkene. Det er også gjort rede for hvor store karbonrike areal som har blitt bygget ned de siste årene. I tillegg er det påvist hvilke karbonrike areal som kan bli bygget ned dersom dagens arealplaner realiseres.

Til dokument Til datasett

Sammendrag

Expanding cities and urban densification is one of the major threats to biodiversity, ecosystem services and human welfare. Using Oslo, the capital city of Norway, as a case study this study addresses the following questions: (i) What vegetation changes have occurred between 1980s and 2021 and to what extent? (ii) What are the potential consequences of documented changes for biodiversity and other functions of green spaces? (iii) What future direction is the present development plan aiming for? To answer these questions, detailed vegetation maps (1:10 000) of Oslo from around 1980s were remapped in situ in 2021. We present results on land cover transformations, area statistics, and analyses of ecological impacts using landscape metrics. Our results document that large areas previously covered by vegetation types and cultivated land have been lost to urban densification. Housing dominated the new use. This loss of areas with vegetation types will affect ecosystem diversity negatively. On average, the total area and the mean patch area of each vegetation type decreased, whereas the mean Euclidean nearest-neighbor distance increased. These changes have lowered connectivity and increased fragmentation. Despite explicitly stated aims, previous efforts to reduce loss of areas with high biodiversity and maintain urban green spaces have not succeeded, and the planned future urban development indicates that a further decrease will follow in the next decades.

Sammendrag

Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2023, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2014 til 2023. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 152 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2022. Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk ble på 334 000 kroner i gjennomsnitt for alle bruk i Trøndelag i 2023, noe som var en nedgang på 149 000 kroner fra 2022.