Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This report describes the development of a novel model & digital map system for visualising diverse ecosystem services at national scale in Norway. Denne rapporten beskriver utviklingen av en ny metode og en digital kartløsning for å visualisere ulike økosystemtjenester på nasjonal skala i Norge.
Sammendrag
Denne rapporten beskriver forekomst og utvikling av innmarksbeite, beitedyr og beite i ulvesonen i Oslo, Akershus og Østfold og analyserer sammenhenger mellom beite og naturverdier. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Viken.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2018, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2009 til 2018. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over begrepsapparater som er brukt i ulike systemer for landskapskartlegging og landskaps- eller stedsanalyser. I en gjennomgang av 14 forskjellige systemer har seks begreper eller begrepskomplekser blitt avdekket som ‘kritiske’ med tanke på ulike forståelser og meningsinnhold. Disse er landskapsanalyse, landskapsregion eller -(del-)område, landskapstype eller -gruppe, landskapskarakter, landskapskvalitet, -verdi, eller -ressurs, og landskapsbilde/-praksis. Vi foreslår primært tre mulige tilnærminger for å fremme utviklingen av en mer felles språkbruk på tvers av fagdisipliner: mer sporadiske, overordnede studier av begrepsbruken, fora for tverrfaglig dialog og diskusjon, og bredt anlagte tverrfaglige prosjekter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer arbeidet i Landfrag arbeidspakke 1, «Arealstruktur og avstander». Den dokumenterer hvordan vi har etablert datasettene med veinettverk, jordteiger og driftssentre for bruk i modelleringsarbeid i Landfrag (arbeidspakke 2, «Økonomisk modellering og bærekraft»). Vi har også sett på hvordan disse dataene kan brukes inn i kart og statistikk for å beskrive dagens arealfragmentering. Vi gir en kort beskrivelse og sammenligning av jordbruksdrifta i alle studieområdene i prosjektet Landfrag. For noen av studieområdene (Voss, Giske/Haram, Vestvågøy, Våler/Åsnes) viser vi eksempler på aggregert informasjon som er basert på datasettene og beregning av avstand mellom driftssenter og jordteig.
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2009-2018. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2017 større på Østlandet enn i landet som helhet, men lavere i 2018. Flatbygdene oppnådde høyere jordbruksinntekt enn andre bygder for de fleste driftsformene i 2017. Melkeproduksjon i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2017, mens i 2018 er det driftsformen storfeslakt som hadde størst jordbruksinntekt i flatbygdene.
Sammendrag
«Landbruk over hele landet» er et av fire hovedmål i norsk landbrukspolitikk. Denne rapporten dokumenterer et forsøk på å utvikle en metode for å kvantifisere måloppnåelse på dette området. Forsøket er begrenset til jordbruket, og vi har valgt fire binære indikatorer på delområdenivå. Indikatorene formidler hvorvidt et område oppfyller ulike, på forhånd definerte minstekrav. Indikatorene er i) antall aktive jordbruksbedrifter, ii) andel aktive søkere i forhold til alle registrerte landbrukseiendommer, iii) bruk av utmarksressursene og iv) jordbruksareal i drift. Basert på disse indikatorene beregnes en indeks som kan gi grunnlag for en samlet vurdering av måloppnåelsen. Resultatene viser store forskjeller i de ulike regionene, med Trøndelag på topp og Nord-Norge på bunn.