Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Målsetting med dette prosjektet har vært å bidra til en adaptiv forvaltning av dragehode (Dracocephalum ruyschiana), ved å utvikle kunnskap om artens respons på ulike skjøtselstiltak og utvikle egnede overvåkningsmetoder. Hovedmålet har vært å få økt kunnskap om artens populasjonsdynamikk i sitt nordligste utbredelsesområde med hensyn på demografiske prosesser som nyetablering (frø eller klonal), vekst, reproduksjon og overlevelse på lokaliteter med ulik hevd og skjøtselshistorikk.....
Forfattere
Marianne Evju Hans Blom Tor Erik Brandrud Annette Bär Line Johansen Anders Lyngstad Dag-Inge Øien Per Arild AarrestadSammendrag
Norsk handlingsplan for naturmangfold fra 2016 understreker behovet for å styrke kartlegging av naturtyper som enten er truet, viktig for mange arter, dekker sentrale økosystemfunksjoner eller er dårlig kartlagt. Som oppfølging av handlingsplanen, har Miljødirektoratet startet et arbeid for å utpeke naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Naturtyper av nasjonal forvaltningsinter-esse skal prioriteres for kartlegging, og skal tillegges vekt i planprosesser etter plan- og byg-ningsloven, i forskrift om konsekvensutredninger og ved behandling etter annet sektorregelverk der vurderinger av naturmangfold er relevant. Verdivurdering av den enkelte lokalitet av en na-turtype av nasjonal forvaltningsinteresse er påkrevd for å gjøre gode vurderinger ihht. lovverket. Høsten 2016 nedsatte Miljødirektoratet en faggruppe for å identifisere minst 25 terrestriske na-turtyper som tilfredsstilte et sett kriterier for naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Fag-gruppa foreslo 31 naturtyper. Gruppa understreket at forslaget ikke var uttømmende, dvs. alle relevante naturtyper er ikke inkludert. I denne rapporten foreslås en metodikk for verdisetting, utarbeidet av samme faggruppe utvidet med to personer. Forslaget tar utgangspunkt i Miljødirektoratets konsept for verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Konseptet definerer to akser som til sammen bestemmer verdi av en loka-litet av en gitt naturtype: 1. naturtypens verdi reflekterer forvaltningens strategi. Definert enten som stor eller særlig stor, basert på et sett forhåndsdefinerte kriterier 2. den enkelte lokalitetens kvalitet. Vurderes først og fremst ved tilstand (negative påvirk-ninger, eller fravær av positive påvirkninger i semi-naturlig mark), men andre kriterier kan bidra til å gi lokaliteter med forringet tilstand høy kvalitet De to aksene drøftes i hhv. kap. 3 og 4. Faggruppa foreslår: 1. naturtypeverdi vurderes basert på naturtypens rødlistestatus. Truede naturtyper (CR, EN og VU) har særlig stor forvaltningsinteresse (verdi 1), mens nær truet og datamangel (NT og DD) gir stor (verdi 0). Naturtyper som tilfredsstiller kriteriene til nasjonal forvaltnings-interesse, men som ikke er rødlistet, har som hovedregel stor forvaltningsinteresse, med noen unntak (kap. 3) 2. den enkelte lokalitetens kvalitet vurderes langs to akser: tilstand og artsmangfold/natur-variasjon. Hver akse tredeles i god-moderat-dårlig, og en samlet vurdering av de to ak-sene gir en tredelt differensiering i kvalitet: svært høy (3)-høy (2)-moderat (1) Faggruppa foreslår altså en justering av konseptet, der artsmangfold og naturvariasjon gis høy-ere vekt. Kap. 5 oppsummerer den foreslåtte modellen for verdisetting. Naturtypeverdi og loka-litetskvalitet summeres for å gi en samlet lokalitetsverdi. En lokalitet av en naturtype av nasjonal forvaltningsinteresse verdisettes på en skala fra 4 til 1, hvor 4 representerer lokaliteter som er særdeles viktige, 3 svært viktige, 2 viktige og 1 mindre viktige arealer å ta hensyn til i arealfor-valtningen. Faggruppa mener at denne muligheten til å differensiere verdi for ulike lokaliteter av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse er avgjørende for at verdisettingen skal fungere som et godt verktøy for forvaltningen. kartlegging, Natur i Norge, naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse, rødlistearter, rødlistede naturtyper, terrestriske naturtyper, utvalgte naturtyper, verdisetting, mapping, Nature in Norway, nature types of national management interest, red-listed species, red-listed nature types, terrestrial na-ture types, selected nature types, valuation
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wendy Marie Waalen Pia Heltoft Thomsen Tatsiana Espevig Agnar Kvalbein Gudni Thorvaldsson A. M. D. JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjektet «Økt storfekjøttproduksjon» er et samarbeid mellom Nortura og NIBIO (tidligere NILF). Nortura er prosjekteier, og Norturas hovedmål for prosjektet er økt storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. NIBIO har ansvaret for et delprosjekt som har som hovedmål å kartlegge økonomien på gårdsbruk med storfekjøttproduksjon. Denne rapporten beskriver kun resultater fra NIBIOs delprosjekt på økonomi. Nortura forlenger prosjektet også ut 2017 og kommer med en egen rapport i løpet av 2018 Bakgrunnen for at prosjektet kom i gang i 2014 var at det over mange år har vært en reduksjon i samlet antall på mordyr av storfe. Dette skyldes både strukturutvikling og effektivisering i melkeproduksjonen, men også en svak utvikling i økonomien i storfekjøttproduksjonen (NIBIO 2017). På grunn av at storfekjøttproduksjon kan foregå på svært ulike måter, har vi valgt å dele inn brukene i undersøkelsen i to grupper etter kjøttproduksjon per ammeku. De brukene som produserer mer enn 400 kilo kjøtt per ammeku forutsettes i hovedsak å drive okseoppdrett. Begge gruppene er deretter delt i to etter familiens arbeidsfortjeneste per årsverk (klassifisert som «Høy» eller «Lav» og omtalt i rapporten som «høygruppa» og «lavgruppa»).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
During August 2013, white-grayish lesions, typical of Sclerotinia stem rot, had developed around leaf axils on the stems of turnip rape ‘Pepita’ in a field at the NIBIO research station Apelsvoll in Oppland County, Norway. Sclerotia were collected from inside infected turnip rape stubble and from harvested seeds, surface sterilized, bisected, and placed onto potato dextrose agar (PDA). Following 1 to 2 days incubation at 20°C, fast-growing white mycelium characteristic of Sclerotinia was observed, and within 5 to 7 days, new sclerotia had started to develop. Sclerotia size and growing pattern although variable was characteristic of S. sclerotiorum. DNA extraction, PCR amplification, and sequencing of the ITS regions of the rDNA was then carried out for 20 isolates. BLASTn analysis of 475 bp amplicons showed that 15 isolates were S. sclerotiorum, while five were identified as S. subarctica (previously called Sclerotinia sp 1; Holst-Jensen et al. 1998; Winton et al. 2006, 2007), with 100% identity to a U.K. S. subarctica isolate (Clarkson et al. 2010). A representative ITS region sequence was deposited in GenBank (accession no. KX929095). The identity of the S. subarctica isolates was further confirmed by the lack of a 304-bp intron in the LSU rDNA compared with S. sclerotiorum (Holst-Jensen et al. 1998), which was visualized by PCR amplification and gel electrophoresis. Sclerotia of two S. subarctica isolates were placed on PDA and incubated for 7 days. Agar plugs of actively growing mycelium were used for the pathogenicity testing of spring oilseed rape plants (‘Mosaik’) in the greenhouse. Plants were inoculated at growth stage BBCH 57/59 (preflowering) and BBCH 64 (40% of flowers open) by attaching two PDA plugs of actively growing mycelium per main stems with small needles, using four plants per treatment. Noninoculated PDA agar plugs were attached to the control plants. The experiment was repeated three times. Symptoms typical of stem rot appeared after 1 to 2 weeks of incubation at 16 to 20°C, 100% relative humidity. Stems started to develop white lesions with fluffy mycelium around the inoculation sites. Control plants did not show the characteristic symptoms for Sclerotinia infection. After senescence of the plants, sclerotia were collected from inside the stems and cultured on PDA. White mycelium started to grow after 1 to 2 days and new sclerotia were formed within 7 days, similar to the ones used for producing the initial isolate. Brassica oil seed crops are cultivated as important break crops in the cereal-based production system in Norway and can be severely affected by Sclerotinia stem rot. The disease is observed in all regions where Brassica oil seed crops are grown, and in severe cases, a reduction in oilseed yield of 25% has been recorded in untreated control treatments of fungicide trials. Although S. subarctica has been previously reported on wild hosts (Holst-Jensen et al. 1998), this is the first report of the pathogen on a crop plant in Norway. In the United Kingdom, Clarkson et al. (2010) demonstrated pathogenicity of S. subarctica isolated from Ranunculus acris on oilseed rape. As symptoms for S. subarctica and S. sclerotiorum are indistinguishable, S. subarctica might be present undetected in many farmer fields.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
To predict how the function of urban vegetation and the provision of ecosystem services respond to combinations of natural and anthropogenic drivers, a better understanding of multiple stress interactions is required. This study tested combined effects of moderate levels of drought, soil salinity and exposure to diesel exhaust on parameters of physiology, metabolism, morphology and growth of Pinus sylvestris L. saplings. We found that plant responses were primarily dominated by single stressors and a few two-way interactions. Stressor combinations did not have considerable additional negative effects on plant performance compared to single stressors. Hence, synergistic and antagonistic interactions were rare and additive effects frequent. Drought cycles caused most negative effects, from chlorophyll a fluorescence and epicuticular wax content to growth responses, while soil salinity caused fewer negative effects but contributed to reduction in fine root growth and fluorescence parameters at low air contamination. Interestingly, the air contamination alone had only marginal effects on plant morphology and growth, but contributed an antagonistic effect, dampening the negative effect of drought and salinity on the maximum quantum efficiency of PSII photochemistry (Fv/Fm) and fine root biomass. Although, these effects were moderate, it appears that exhaust exposure had a cross-acclimation effect on plant responses to drought and salinity. We also found that salinity had a negative effect on the accumulation of particulate matter on shoots, illustrating that the plant stress situation can affect the provisioning of certain ecosystem services like pollution attenuation. These findings have implications for the understanding of the complex natural and anthropogenic stress situation of urban, and how to maintain the ecological functions and delivery of ecosystem services.