Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
VIPS is a technology platform for prognosis, monitoring and decision support for integrated pest management in crops in Norway. The service facilitates access to a Danish decision support tool, IPMwise, for the management of weeds. This tool, called VIPS-weeds in Norway, is adjusted to the Norwegian conditions for cereals. VIPS-weeds selects and adjusts the dose of herbicides according to weed species, weed density and temperature. The tool is being tested each year for local adaptations and updating. In 2021, four experiments were performed in spring wheat and barley. The experiments were designed in completely randomised blocks with three replications, and each included a control (unsprayed), a VIPS-weeds, and an adviser choice plot as well as plots for a variety of herbicides that are common in these crops. The weed species and density, development stage and possible herbicide resistance of each species in the control plots as well as crop information and temperature data were registered in VIPS-weeds three days before the normal spraying time. The suggested herbicides (set to be suggested based on the price) were applied to the VIPS-weeds plots. The effect of suggested herbicides and their dose was assessed as the reduction of weed coverage (%) in sprayed plots compared to the control plots 3-4 weeks after spraying. The average efficacy targets for the weed species (observed at least in two fields) Spergula arvensis, Viola sp., Stellaria media, Galeopsis sp., Chenopodium album, and Fumaria officinalis were predicted to be at 91, 84, 65, 83, 80, and 72% respectively, by VIPS-weeds. The results showed an average efficacy of 45, 58, 79, 80, 91 and 82% for these weeds, respectively. The VIPS-weeds solution was economically reasonable and gave similar results as adviser choice in terms of weed control and yield.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Adam O`Toole Ole Erik Lunder Simon Weldon Alexandra Rassat Erik J. Joner Vibeke Lind Daniel RasseSammendrag
En oppsummering av utredning som tar hensyn til både vitenskapelige funn og praktisk erfaring viser: Positive effekter mht. forbedring av jordkvalitet, men begrenset avlingseffekt i Norden Samlete funn fra internasjonal forskning viser generelt at biokull bidrar positivt til både forbedring av jordkvalitet og avling. Forskning fra Norge og Norden viser en beskjeden positiv effekt på jordkvalitet, og ingen effekt på planteavling når ubehandlet biokull ble tiført dyrkingsjorda. Innblanding av biokull i næringsrik biorest (fra biogassanlegg) har enten ingen eller en liten positiv effekt på planteavlinger, og vi anbefaler mer forskning for optimalisering for slik bruk. Biokull kan forbedre komposteringprosesser og redusere klimagassutslipp under kompostering Biokull bidrar positivt til forbedring av komposteringsprosesser, og de fleste studier viser en reduksjon i produksjon av N2O og CH4 under kompostering med biokull, samt redusert tap av NH3. Effekten av biokull er størst når biokull tilsettes ved oppstart av en komposteringsprosess. Biokulltilsetning gir raskere kompostering og et mer stabilt og hygienisert produkt. Kompost-biokull-blandinger gir ikke økt planteavling sammenlignet med kompost uten biokull. Biokull i gjødselvarer kan gi økt avling, og bedre utnytelse av næringsstoffer, men teknologien trenger videre utvikling og det finnes ingen slike produkter på markedet i Norge. Internasjonal forskning viser at når biokull brukes som del av en gjødselvare, øker avlingene i snitt med ca. 17% sammenlignet med kontrollbehandlinger med samme mengde N-gjødsling, men uten biokull. Binding av næringsstoffer på biokulloverflater krever mer avansert teknologi enn opprinnelig antatt. Mens mye forskning pågår internasjonalt og i Norge, har vi ingen produkter på markedet i Norge for utprøving. Utvikling av biokullfilter for gjenvinning av NH3 i gjødselværer kan også bli en lovende teknologi. Biokull i fôr til husdyr kan bedre dyrehelse Tilskudd av biokull i dietten til fjørfe, svin og drøvtyggere har vist å kunne bedre dyrehelse og redusere sykdom forårsaket av en rekke patogene bakterier. Undersøkelsene er utenlandske, og det er ikke gjennomført forsøk i Norge som kan vise slike resultater. Forsøk gjennomført av NIBIO viser at tilsetning av 2 % biokull i fôret til lam i 6 uker ikke påvirket totalt fôropptak. Tilsetning av biokull ved fôring av smågris utført på gårder i Innlandet viste redusert forekomst av diaré, og i noen tilfeller vektøkning. Ellers varierte resultatene mellom dyreinnsett, uten klare positive eller negative effekter. Varierende effekter på binding av tungmetaller, avhengig av jordtype og type biokull Forsøk med ulike typer forurenset og naturlig tungmetallrik jord (bl.a. alunskiferjord) der biokull ble tilsatt for å redusere opptak i planter, har vist varierende effekt mht. ulike tungmetaller, ulike typer biokull og ulike typer jord og planter. Biokull med gode bindingsegenskaper bør testes for å optimalisere denne anvendelsen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Hans Martin Hanslin Geir Kjølberg Knudsen Harald Bratli Thomas BreibySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag