Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
The identification of individual tree logs along the wood procurement chain is a coveted goal within the forest industry. The tracing of logs from the sawmill back to the forest would support the legal and sustainable sourcing of wood, as well as increase the resource efficiency and value of harvested timber. In this work, using a dataset of thousands of Scots pine (Pinus sylvestris L.) log end images displaying varying perspectives, lighting, and aging effects, we develop and assess log identification methods based on deep convolutional neural networks. The estimated rank-1 accuracy of our final model on an independent test set of 99 logs is 84 and 91% when allowing for random rotations of the log ends and when keeping each log at approximately fixed orientation, respectively. We estimate the scaling of these methods up to a template pool size of 493 logs, which reveals a weak dependence of accuracy on pool size for logs at fixed orientation. The deep learning approach gives superior results to a classical local binary pattern method, and appears feasible in practice, assuming that pre-filtering of the log database can be leveraged depending on the use case and properties of the queried log image. We make our dataset publicly available.
Forfattere
Gry Alfredsen Lone Ross Mari Sand Austigard Johan Mattsson Anne Cathrine Flyen Nanna BjerregaardSammendrag
This report is a documentation of the field data collection and sampling at Svalbard in 2022 within the project ArcticAlpineDecay. The sampling methods are described and for each object sampling was performed documentation is provided, incl. location, Askeladden ID, map coordinate, photo documentation and illustration of sampling. Compilation of the results from the project will be published in peer review journals and in a final report from the project.
Sammendrag
NIBIO har taksert elgbeite på oppdrag av Grenland Landbrukskontor i 2022-2023. Det rikeste beitetilbudet var i sørøst, mens nord var spesielt fattig på buskbeite, og sørvest mer furudominert og variabel. I rapporten er regionen delt inn i Nord, Vest og Sør. Særlig Vest hadde høy dekning av blåbærlyng, mens Sør skilte seg ut med høy dekning av høge urter og bringebær. Også Nord hadde bra dekning av blåbærlyng, men lite annet attraktivt feltsjiktbeite. Vi fant lavere enn forventet tetthet av trær i beitehøyde (30-300 cm) i alle delområdene. Takst etter samme metodikk i Kjose i 2005 indikerer at både tetthet av beitetrær og ubeita skudd-cm/tre har gått ned, til tross for yngre skog i dag. Det skyldes trolig høyt beitepress fra hjortevilt, og skogskjøtsel over tid. Se anbefalinger i utvidet sammendrag. Vi har beregnet at det er mat til maks 0.6 elg per km2 (vinterbestand) i Nord og Vest, og 1.3 per km2 i Sør. Dette er et maks optimistisk anslag, gitt at beiteplantene ikke hadde vært kuet, og hvor det må gjøres fratrekk for hjort. Et svært grovt anslag er at hjorten tar 30-50% av bæreevnen i Nord og Vest, og 15-25% i Sør. De siste 5 årene har beregnet tetthet av elg i snitt vært 0.6-0.9 elg/km2 i Grenland som helhet. Uten mer presis kunnskap om hjortens beiting er det vanskelig å si hvilken tetthet av elg som vil bidra til å friskmelde beitene. Et friskmeldt beite er en nødvendighet, men ingen garanti, for elg i god kondisjon. Elg har også andre og økende utfordringer som kan svekke kondisjonen, som et varmere klima, men beitene er fortsatt en viktig brikke i puslespillet av faktorer som bidrar til den vedvarende dårlige kondisjonen på elg i Grenland.
Sammendrag
Denne rapporten gir en totalvurdering av sperregjerder og innmarksgjerder som tiltak for å hindre rein i å trekke inn på dyrka mark samt konsekvenser av tiltaket for miljø og samfunn. Begge gjerdeløsninger kan anbefales, avhengig av områdets beskaffenhet. Men siden evnen til å stoppe rein er større og konsekvensene for miljø og samfunn er mindre for innmarksgjerder enn for sperregjerder, bør man over tid satse mer på innmarksgjerder og mindre på sperregjerder.
Sammendrag
Landbruket er en særdeles viktig bidragsyter til norsk beredskap. Mat og innsatsfaktorer til matproduksjon utgjør våpen i geopolitiske konflikter. Matsikkerhet er derfor avgjørende for stabile og trygge samfunn, og for å forhindre konflikter. Betydningen av dette er bragt til nye høyder de siste årene gjennom krig, pandemi, klimakrise og uår. Drøvtyggerne er fermenteringseksperter som omdanner ufordøyelige beitevekster til energi og fullverdig protein for mennesker. Ressursgrunnlaget i Norge tilsier at det bør satses på disse husdyra - ikke minst i Nord-Norge. Dette er viktig for å øke norsk selvforsyning og matsikkerhet.
Forfattere
Morgane MerlinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind HandegardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Risto Päivinen Rasmus Astrup Richard A. Birdsey Johannes Breidenbach Jonas Fridman Annika Kangas Pekka E. Kauppi Michael Köhl Kari T. Korhonen Vivian Kvist Johannsen François Morneau Thomas Riedel Klemens Schadauer Iddo K. WernickSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Spiser vi kvoten for rødt kjøtt i form av svin, går det dårlig med beitedyrene og norsk matsikkerhet.
Sammendrag
Norsk matsikkerhet handler om å produsere nok mat til folket selv om importen stopper. Vi må ikke slå i hjel kua med usikre tall om karbon og tall om dagens forbruk av kraftfôr, slik høyskolelektor Thomas Cottis prøver på i sitt motsvar 17. desember til vårt innlegg i Aftenposten, «Kjøtt er ikke kjøtt».