Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Sigridur Dalmannsdottir Marit Jørgensen Kristoffer Herland Hellton Akhil Reddy Pashapu Ievina Sturite Mallikarjuna Rao Kovi Helga Amdahl Carl Gunnar Fossdal Odd Arne RognliSammendrag
Timothy ( Phleum pratense L.) is the predominant forage grass species in the northern parts of the Nordic region. Because of the long andharsh winters and a short growing season, most of it with continuous light, the need for locally adapted timothy seed has been recognizedfor more than a century. However, the seed production of timothy in these marginal environments is unpredictable with acceptable seedyield and quality on average only every third year. Thus, a multiplication scheme for the northern cultivars was established with only pre-basic seed produced in the north, and basic and certified seed produced further south to secure enough seed of good quality. In recentdecades this scheme has been more or less abandoned with continous generations produced in the south. Farmers are complaining andare questioning whether the cultivars has changed and lost winter hardiness. We studied freezing and ice-encasement tolerance of generations of the the northern timothy cultivars ‘Engmo’ (old landrace) and ‘Noreng’(synthetic) multiplied for one, two or three generations in Central, Southern and Northern Norway. The trials introduce very largedifferences in mean temperature, growing degree days and photoperiod between place of parental origin and sites of multiplication so theeffects on fitness observed could arise from both selection and and induced epigenetic changes. Large changes (loss) in freezing and ice-encasement tolerance were observed, especially at the southern location in the first generation.The cultivars behaved differently and there were significant interactions. The extreme phenotypic changes observed might be explained bygenetic selection or epigenetic memory of the environmental conditions experienced during seed production, or a combination of the two.We are currently analysing GBS data of all generations and this will be used to test whether genetic shifts has occured during themultiplication in the different environments.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kristine Sundsdal Victoria Stornes Moen Geir Kjølberg Knudsen Paula Izabella Lawicka Ellen Johanne Svalheim Ove Hetland Elise Krey PedersenSammendrag
Engsmelle (Silene vulgaris) er en flerårig urt i nellikfamilien. Siden engsmelle er rask i utvikling, tåler rimelig næringsrik jord og lar seg frøhøste med skurtresker, er den også med i NIBIOs robustfrøblandinger for pollinatorsoner på Sørøstlandet og i Innlandet.
Forfattere
Trygve S. Aamlid René Ciuk Geir Kjølberg Knudsen Paula Izabella Lawicka Kristine Sundsdal Victoria Stornes Moen Ove Hetland Ellen Johanne Svalheim Elise Krey PedersenSammendrag
Rød jonsokblom (Silene dioica) er en flerårig urt i nellikfamilien. Siden rød jonsokblom tåler næringsrik jord og lar seg frøhøste med skurtresker, er den med i NIBIOs robustfrøblandinger for pollinatorsoner på Sørøstlandet og vil fra 2025 også komme med i robustfrøblandinga for Midt-Norge.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Sigridur Dalmannsdottir Ievina Sturite Marit Jørgensen Geir Kjølberg Knudsen Nils Ragnar S. Skjørholm Trond Olav PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Karin Juul Hesselsøe Hannesson Bjarni Karin Normann Per Rasmussen Michelle DaCosta Eric Watkins Andrew Hollman Anne Friederike Borchert Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Trond Olav Pettersen Jørgen HornslienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Teresa Gómez de la Bárcena Dorothee Kolberg Nora Hua Ly Kok Roar Lågbu Siri Svendgård-Stokke Geir-Harald Strand Anne B. Nilsen Shivesh Karan Anders Aas Marit Almvik Robert Barneveld Claire Coutris Erik J. Joner Till SeehusenSammendrag
Denne rapporten beskriver alle prosesser som er utarbeidet innenfor datafangst, dataforvaltning, bearbeiding og analyse samt formidling i implementeringsfasen av et nytt jordovervåkingsprogram for jordbruksjord i Norge. Rapporten inneholder detaljerte planer for hvordan jordinformasjon fra ulike indikatorer skal innhentes, analyseres og bearbeides slik at tilstand og endring i jordsmonnet kan overvåkes. Programmet vil danne grunnlaget for landsdekkende jordinformasjon som muliggjør en vurdering av jordsmonnets status og endring for de fem truslene man har identifisert for norsk jordbruksjord: erosjon, jordpakking, tap av organisk materiale, tap av jordbiodiversitet og forurensning.
Sammendrag
Det blei gjennomførd litteraturstudie og feltforsøk for å undersøkja miljøvenleg bruk av husdyrgjødsel. Litteraturstudien syner at eng gjødsla med husdyrgjødsel vil ha større risiko for utvasking av biotilgjengeleg fosfat enn andre driftssystem. Risikoen aukar ved aukande P-AL i jorda, og varierer etter kva eigenskapar jorda har. Husdyrgjødsel-spreiing i periodar med planteopptak, og spreiemetodar som sikrar kontakt mellom jord og gjødsel reduserer risikoen for tap både av fosfor og nitrogen. Nedlegging, nedfelling, tilsetting av vatn og syre reduserer tapet av ammoniakk (NH4) ved spreiing av husdyrgjødsel. Lystgassutsleppet frå gjødsling med husdyrgjødsel til eng er ofte lågt, men avhengig av klima, jord, spreiemetode, og gjødseltype. Både gasstapa og tap til avrenning er oftast lågare ved spreiing tidleg i sesongen, når det er relativt kaldt og tørt. Feltforsøk på Fureneset (Vestland), Særheim (Rogaland) og Tuv (Trøndelag) over to år samanlikna ni gjødselbehandlingar på tørrstoffavling, P-balanse og N-utnytting. Det var tre ulike fordelingar av 9 tonn husdyrgjødsel/daa til eng med tre slåttar: 2/3 om våren og resten etter fyrsteslått, ½ til dei to fyrste slåttane og 1/3 til kvar slått. Desse fordelingane blei gjevne både med og utan ekstra mineralgjødsel. Den totale gjødsel-effekten for husdyrgjødsel med mineralgjødsel-nitrogen skulle tilsvara 30 kg mineralgjødsel-N/daa. Det var òg med mineralgjødsla ledd med og utan P-gjødsling. Det var ikkje sikker effekt av fordelinga av husdyrgjødsel. Med P-AL frå 6,6 – 16,5 mg/100 g var det ikkje utslag på P-gjødsling. Sterkare nitrogen-gjødsling gav større avling, og difor òg større nitrogen- og fosforavling. På to av lokalitetane tillot dei store avlingane netto uttak av fosfor også der enga blei tilførd 3 kg P/daa. Nitrogenutnyttinga var forskjellig mellom stadene, men me såg ikkje på verknad av nitrogen-mengd. Ein strategi med sterk nitrogengjødsling for netto uttak av fosfor kan føra til auka nitrogen-forureining, slik at ein risikerer å byta ut eit problem med eit anna, eller enda opp med båe problema om agronomien ikkje er god nok til å sikra netto-uttaket av fosfor.
Sammendrag
Background The order Lepidoptera has an abundance of species, including both agriculturally beneficial and detrimental insects. Molecular data has been used to investigate the phylogenetic relationships of major subdivisions in Lepidoptera, which has enhanced our understanding of the evolutionary relationships at the family and superfamily levels. However, the phylogenetic placement of many superfamilies and/or families in this order is still unknown. In this study, we determine the systematic status of the family Argyresthiidae within Lepidoptera and explore its phylogenetic affinities and implications for the evolution of the order. We describe the first mitochondrial (mt) genome from a member of Argyresthiidae, the apple fruit moth Argyresthia conjugella. The insect is an important pest on apples in Fennoscandia, as it switches hosts when the main host fails to produce crops. Results The mt genome of A. conjugella contains 16,044 bp and encodes all 37 genes commonly found in insect mt genomes, including 13 protein-coding genes (PCGs), two ribosomal RNAs, 22 transfer RNAs, and a large control region (1101 bp). The nucleotide composition was extremely AT-rich (82%). All detected PCGs (13) began with an ATN codon and terminated with a TAA stop codon, except the start codon in cox1 is ATT. All 22 tRNAs had cloverleaf secondary structures, except trnS1, where one of the dihydrouridine (DHU) arms is missing, reflecting potential differences in gene expression. When compared to the mt genomes of 507 other Lepidoptera representing 18 superfamilies and 42 families, phylogenomic analyses found that A. conjugella had the closest relationship with the Plutellidae family (Yponomeutoidea-super family). We also detected a sister relationship between Yponomeutoidea and the superfamily Tineidae. Conclusions Our results underline the potential importance of mt genomes in comparative genomic analyses of Lepidoptera species and provide valuable evolutionary insight across the tree of Lepidoptera species. Keywords Argyresthia conjugella, Illumina HiSeq, Lepidoptera, Mitochondrial genome, Yponomeutoidea