Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
In 2009, the European Parliament and Council adopted the Directive 2009/128/EC (European Communities) for Community action to achieve the sustainable use of pesticides. According to this situation, the integrated pest management (IPM)-Project Golf 2020–2023 was implemented by Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation and the R&A Trust Company (No. 1) Limited (the R&A) to evaluate and assess new techniques and alternative products to control diseases such as microdochium patch (Microdochium nivale) and dollar spot (Clarireedia spp.) with the goal to reduce the use of fungicides. As a sub-project, the use of UV-C radiation was carried out to investigate the effectivity of UV-C radiation to prevent both diseases on golf course putting greens. This study was conducted from spring 2020 until spring 2022 on a putting green (50% Poa spp. and 50% Agrostis spp.) at the golf course of Osnabrück Golf Club (Germany). The dosages of UV-C radiation were 0 mJ/cm2, 7–8 mJ/cm2, 35–40 mJ/cm2, and 70–80 mJ/cm2 which were applied using the SGL UV-C 180 just prior to and during periods of active dollar spot and microdochium patch development. The results of the UV-C application determined that highest UV-C dosage was able to reduce the severity of dollar spot and microdochium patch by 46%–81%. Thus, UV-C radiation with enhanced dosages can be a helpful tool in IPM strategies for turfgrass management to reduce chemical fungicides with view on tolerance levels of disease infestation.
Forfattere
Roger Roseth Rita Cabilan Just Olsen Elise Myhre Sverdrup Rikard Pedersen Hege Bergheim Ksenia Gulyaeva Elise Roaldkvam Andreas Olaus HarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Carmen Rizzo Gabriella Caruso Giovanna Maimone Luisa Patrolecco Marco Termine Marco Bertolino Stefania Giannarelli Alessandro Ciro Rappazzo Josef Elster Alessio Lena Maria Papale Tanita Pescatore Jasmin Rauseo Rosamaria Soldano Francesca Spataro Maurizio Azzaro Angelina Lo Giudice Hans Geir Eiken Mikkel Meyn Liljegren Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Luna Fløystad Ingrid Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Helen R. Jewell Josefine Bergs Vidar Berg Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Carmen Rizzo Gabriella Caruso Giovanna Maimone Luisa Patrolecco Marco Termine Marco Bertolino Stefania Giannarelli Alessandro Ciro Rappazzo Josef Elster Alessio Lena Maria Papale Tanita Pescatore Jasmin Rauseo Rosamaria Soldano Francesca Spataro Maurizio Azzaro Angelina Lo Giudice Hans Geir Eiken Mikkel Meyn Liljegren Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Luna Fløystad Ingrid Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Helen R. Jewell Josefine Bergs Vidar Berg Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Innsjøsedimenter kan sammenlignes med sidene i en historiebok, som kontinuerlig legger seg oppå hverandre og registrerer historien, dag etter dag, år etter år, i tusenvis av år. Alt som skjer i eller rundt innsjøen etterlater et spor på bunnen av innsjøen. Dette foredraget, basert på et nylig ferdigstilt forskningsprosjekt ved UiO, går gjennom bruken av norske innsjøsedimenter (Sagtjernet i Elverum og Ljøgottjern på Jessheim) til studere dynamikken mellom klima-, miljø- og samfunn i Sørøst-Norge gjennom de siste 2000 årene, med et spesielt fokus på perioden 300–800 e.Kr. I foredraget går vi gjennom resultatene fra Ljøgottjern og Sagtjernet. For å utforske historisk interaksjon mellom mennesker og miljø presenterer vi en miljørekonstruksjon basert på pollenavsetninger og integrerer dette med arkeologiske bevis fra området rundt innsjøene. Fra Ljøgottjern ser vi at temperaturvariasjon mellom 200 og 1300 e.Kr. indikerer en betydelig kaldere periode fra 300 til 800 e.Kr. sammenlignet med før (200–300 e.Kr.) og etter (800–1300 e.Kr.). Temperatursvingningene i denne kalde perioden påvirket jordbruksstrategiene rundt Ljøgottjern. Under varmere intervaller ble avlingsdyrking foretrukket, mens kaldere perioder førte til et skifte mot husdyrhold. Analysene fra Sagtjernet avslører betydelig aktivitet som rydning av land, kornproduksjon og storskala jernproduksjon, som dramatisk endret landskapet i vikingtiden (rundt 800–1050 e.Kr.) og første halvdel av den norske middelalderen (rundt 1050–1350 e.Kr.). Moderne dyrkningspraksis etter svartedauden (1349–1350 e.Kr.) ble første gang etablert rundt 1470 e.Kr. og økte kontinuerlig frem til rundt 1940 e.Kr. Vi ser videre en intensivering av menneskelig aktivitet gjennom det siste millennium, inkludert jernproduksjon og moderne dyrkning, som fant sted både i varmere og kaldere perioder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag