Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som del av et feltforsøk opprettet i en semi-naturlig blåbærgranskog i Gaupen (Ringsaker) i SØ-Norge i 2008, for å undersøke effekter av konvensjonell flatehogst og heltrehogst med GROT-uttak, ble det etablert 84 permanent merkete 1 m2 vegetasjonsruter for registrering av bakkevegetasjon. Tidligere er det gjort artsregistreringer én gang i intakt skog før hogst (2008) og tre ganger etter flatehogst (2010, 2012 og 2014). I denne rapporten utvider vi tidsserien med en re-analyse av vegetasjonsrutene i 2023, 15 år etter flatehogst. Flatehogsten førte til store endringer, særlig i artsdekning og artssammensetningen. For ingen av analyseårene var det forskjeller i artssammensetning (målt som posisjon langs ordinasjonsakser) mellom konvensjonell hogst og heltrehogst (med GROT-uttak). Mest i øyenfallende etter hogst var en redusert dekning av moser (alle artsgrupper: bladmoser, levermoser og torvmoser) og økt dekning av gras og halvgras, samt en tilstrømning av nye arter (hovedsakelig urter og moser). 11 arter registrert før hogst ble ikke gjenfunnet femten år etter hogst, mens 47 arter kun ble funnet etter hogst. Det totale artsmangfoldet av karplaner og moser økte over nivået før hogst. De viktigste suksesjonsendringene fra blåbær (Vaccinium myrtillus) og bladmose dominert vegetasjon før hogst var representert ved et stort skifte mot dominans av smyle (Avenella flexuosa) og et mindre skifte mot nitrofil vegetasjon på hogstavfall. Dekningen av graminider, som før hogst var henholdsvis 9 % og 14 % for konvensjonell og heltrehogst, økte til et maksimum på om lag 70 % dekning fire år etter hogst, hvorpå dekningen ble noe redusert, og femten år etter hogst var 50 %.
Sammendrag
Antall arter i bunnvegetasjonen øker etter flatehogst og det gjør ingen stor forskjell å ta ut hogstavfallet. Men hvilke arter og hvor mye de dekker forandrer seg imidlertid ganske mye. Smyle og einstape tar blant annet mye plass, mens blåbær og bladmosene marginaliseres.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Claire Coutris Karl Andreas Jensen Pierre-Adrien Rivier Selena Deviller Anastasia Georgantzopoulou Sebastian KuehrSammendrag
By the time they enter soils, engineered nanomaterials (ENM) have undergone physicochemical transformations and may no longer resemble the pristine materials which have been thoroughly investigated during two decades of nanotoxicology research. Is the behavior of environmentally relevant chemical forms of ENM different from that of other metallic species present in soils? Are they more available to soil organisms than their naturally occurring counterparts? The present study aimed at answering these questions, through the use of isotopically enriched ENMs, which could be traced at low concentrations in soil microcosms, despite high natural metallic background. The relevance of the chemical forms was ensured by introducing isotopically enriched 109Ag, 68ZnO and 46TiO2 ENM to a wastewater treatment plant and using the resulting sewage sludge (final sink for most ENM) as amendment in soil microcosms with earthworms. The sludge application rate to soil was similar to that used in agriculture and the experiment lasted for a month. Protocols using inductively coupled plasma mass spectrometry were developed for determination of isotope ratios in complex matrixes, such as soil and organisms. For 109Ag ENM, the dissolved fraction in soil (i.e. the most easily accumulated in organisms) was extremely low and comparable to that of Ag naturally present in soil, and transfer factors to earthworms were similar to those of natural Ag. For 46TiO2 ENM, the transfer to earthworms was negligible, similarly to what was observed for natural Ti. While no difference in behavior and bioavailability was observed between ENM and their naturally occurring counterparts for Ag and Ti, different results were obtained for Zn. The dissolved fraction for 68ZnO ENM was 3-5 times higher than for Zn forms naturally present in soil, and transfer factors to earthworms twice those of natural Zn. Overcoming long-standing challenges related to environmental relevance of chemical forms and concentrations in nanotechnology studies, the approach provides valuable insight into behavior and impacts of environmentally relevant forms of ENM in soils.