Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over NIBIO sine aktiviteter i AdaptaN II prosjektet gjennomført i samarbeid med tsjekkiske partnere. NIBIO har bidratt med vurdering av erosjonsrisiko og modellering av erosjonstiltak for klimatilpasning på jordbruksarealer for et nedbørfelt i Větřkovice i Moravian – Silesian Region i Tsjekkia. Delrapport 1 gir en oversikt over aktuelle erosjonstiltak i bruk i Norge samt regelverk, støtteordninger og subsidier for miljøtiltak. Delrapport 2 gir en oversikt over viktige faktorer ved vurdering av erosjonsrisiko og resultat fra modellering av utvalgte erosjonstiltak, spesielt vegetasjonssoner og grasdekte vannveier for studieområdet i Tsjekkia.
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over NIBIO sine aktiviteter i AdaptaN II prosjektet gjennomført i samarbeid med tsjekkiske partnere. NIBIO har bidratt med vurdering av erosjonsrisiko og modellering av erosjonstiltak for klimatilpasning på jordbruksarealer for et nedbørfelt i Větřkovice i Moravian – Silesian Region i Tsjekkia. Delrapport 1 gir en oversikt over aktuelle erosjonstiltak i bruk i Norge samt regelverk, støtteordninger og subsidier for miljøtiltak. Delrapport 2 gir en oversikt over faktorer ved vurdering av erosjonsrisiko og resultat fra modellering av utvalgte erosjonstiltak, spesielt vegetasjonssoner og grasdekte vannveier for studieområdet i Tsjekkia.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alice Budai Daniel Rasse Thomas Cottis Erik J. Joner Vegard Martinsen Adam O'Toole Hugh Riley Synnøve Rivedal Ievina Sturite Gunnhild Søgaard Simon Weldon Samson ØpstadSammendrag
Carbon content is a key property of soils with importance for all ecosystem functions. Measures to increase soil carbon storage are suggested with the aim to compensate for agricultural emissions. In Norway, where soils have relatively high carbon content because of the cold climate, adapting management practices that prevent the loss of carbon to the atmosphere in response to climate change is also important. This work presents an overview of the potential for carbon sequestration in Norway from a wide range of agricultural management practices and provides recommendations based on certainty in the reported potential, availability of the technology, and likelihood for implementation by farmers. In light of the high priority assigned to increased food production and degree of self-sufficiency in Norway, the following measures were considered: (1) utilization of organic resources, (2) use of biochar, (3) crop diversification and the use of cover crops, (4) use of plants with larger and deeper root systems, (5) improved management of meadows, (6) adaptive grazing of productive grasslands (7) managing grazing in extensive grasslands, (8) altered tillage practices, and (9) inversion of cultivated peat with mineral soil. From the options assessed, the use of cover crops scored well on all criteria evaluated, with a higher sequestration potential than previously estimated (0.2 Mt CO2-equivalents annually). Biochar has the largest potential in Norway (0.9 Mt CO2-equivalents annually, corresponding to 20% of Norwegian agricultural emissions and 2% of total national emissions), but its readiness level is not yet achieved despite interest from industry to apply this technology at large scale. Extensive grazing and the use of deep-rooted plants also have the potential for increasing carbon storage, but there is uncertainty regarding their implementation and the quantification of effects from adapting these measures. Based on the complexities of implementation and the expected impacts within a Norwegian context, promising options with substantial payoff are few. This work sheds light on the knowledge gaps remaining before the presented measures can be implemented.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Felix Seidel Heide Spiegel Alice Budai Brieuc Hardy Carlos Sierra Cathal Buckley Cesar Plaza Chiara Piccini Claudia Di Bene Claudio Mondini Daniel Rasse Daria Seitz Eugenio Diaz-Pines Felix Herzog Florent Levavasseur Florian Schneider Gianni Bellocchi Greet Ruysschaert Irene Criscuoli Jan Peter Lesschen Jens Leifeld Jonathan Holland Jorge Álvaro-Fuentes Katharina Keiblinger Katja Klumpp Lars Elsgaard Lauric Cecillon Manuel Martin Mariangela Diacono Marjetka Suhadolc Martin A. Bolinder Oyinlola Ogunpaimo Roberta Farina Silvia Vanino Simon Weldon Thomas Kätterer Valerie Viaud Axel DonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Biomethanation represents a promising approach for biomethane production, with biofilm-based processes like trickle bed reactors (TBRs) being among the most efficient solutions. However, maintaining stable performance can be challenging, and both pure and mixed culture approaches have been applied to address this. In this study, inocula enriched with hydrogenotrophic methanogens were introduced to to TBRs as bioaugmentation strategy to assess their impacts on the process performance and microbial community dynamics. Metagenomic analysis revealed a metagenome-assembled genome belonging to the hydrogenotrophic genus Methanobacterium, which became dominant during enrichment and successfully colonized the TBR biofilm after bioaugmentation. The TBRs achieved a biogas production with > 96 % methane. The bioaugmented reactor consumed additional H2. This may be due to microbial species utilizing CO2 and H2 via various CO2 reduction pathways. Overall, implementing bioaugmentation in TBRs showed potential for establishing targeted species, although challenges remain in managing H2 consumption and optimizing microbial interactions.