Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Since the 1950s, the use of plastics in agriculture has helped solving many challenges related to food production, while its persistence and mismanagement has led to the plastic pollution we face today. A variety of biodegradable plastic products have thus been marketed, with the aim to solve plastic pollution through complete degradation after use. But the environmental conditions for rapid and complete degradation are not necessarily fulfilled, and the possibility that biodegradable plastics may also contribute to plastic pollution must be evaluated. A two-year field experiment with biodegradable mulches (BDMs) based on polybutylene adipate terephthalate (PBAT/starch and PBAT/polylactic acid) buried in several agricultural soils in mesh bags showed that also under colder climatic conditions does degradation occur, involving fragmentation after two months and depolymerization by hydrolysis, as shown by Fourier-transform infrared spectroscopy. The phytopathogenic fungus Rhizoctonia solani was found to be associated with BDM degradation, and the formation of biodegradable microplastics was observed throughout the experimental period. Between 52 and 93 % of the original BDM mass was recovered after two years, suggesting that accumulation is likely to happen in cold climatic regions when BDM is repeatedly used every year. Mass loss followed negative quadratic functions, implying increasing mass loss rates over time. Despite the range of climatic and edaphic factors, with various agricultural practices and vegetable productions at the study locations, the parameters that significantly favored in situ BDM degradation were higher soil organic matter content and temperatures.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Felix Seidel Heide Spiegel Alice Budai Brieuc Hardy Carlos Sierra Cathal Buckley Cesar Plaza Chiara Piccini Claudia Di Bene Claudio Mondini Daniel Rasse Daria Seitz Eugenio Diaz-Pines Felix Herzog Florent Levavasseur Florian Schneider Gianni Bellocchi Greet Ruysschaert Irene Criscuoli Jan Peter Lesschen Jens Leifeld Jonathan Holland Jorge Álvaro-Fuentes Katharina Keiblinger Katja Klumpp Lars Elsgaard Lauric Cecillon Manuel Martin Mariangela Diacono Marjetka Suhadolc Martin A. Bolinder Oyinlola Ogunpaimo Roberta Farina Silvia Vanino Simon Weldon Thomas Kätterer Valerie Viaud Axel DonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten er det gjort rede for hvordan etablering jordbruksareal ved Riisplassene (Riis gård) ved mottak av jordmasser fra utbyggingsprosjekter vil påvirke vannmiljø, og i hvilken grad oppfyllingen vil medfører risiko for erosjon, ras og utlekking av stoffer til vannmiljø. Ut fra at utløpsbekkene allerede er noe preget av jordbruksaktivitet i nedbørfeltet, vil endringen i vannkvalitet i bekkene ut fra området bli mindre enn om en vurderer tiltaket i forhold til skogsområder og annen utmark. Uansett vil det bli noe økt utvasking av nitrogen og fosfor som følge av oppdyrking, men det vil neppe gi målbare endringer av vannkvaliteten i Kaksrudbekken når kompenserende tiltak er gjennomført. Tiltaket vil derfor få ubetydelig konsekvens i forhold til forurensningstema. Ettersom oppfyllingen vil foregå på et område med tynt jorddekke i utgangspunktet, og bygges opp mot fast fjell mot vest og nord, vil massene i oppfyllingsområdet bli liggende stabilt slik at utrasing ikke vil forekomme. Hellingsforholdene på jordbruksarealet vil tilpasses høstsådde vekster, slik at det ikke skal oppstå forsenkninger med vannansamling og det legges også vekt på at hellingsforholdene skal være på 2-3 % slik at erosjonsrisikoen blir svært liten. Hovedeffekten av tiltaket vil være at det skapes 70 dekar jordbruksareal av svært høy verdi ved gjenbruk av jordmasser som ellers ville gått tapt ved utbyggingsprosjekter hovedsakelig i Ås og Nordre Follo.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Begum Bilgic Judit Sandquist Svein Jarle Horn Lu Feng Cecilie Græsholt Roger Antoine Khalil Michal SposobSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2022 – 31. oktober 2024. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen AGRITIL-N brukt til å beregne nitrogentap (N-tap) fra jordbruksarealer i 17 tiltaksområder i 2023. N-tap fra dyrket mark er beregnet ut fra årlig avrenning, to-års gjennomsnitt av nitrogenbalanse, andel areal med silt- og leirjord, andel areal med organisk jord, gjennomsnittlig lufttemperatur i mai til august, andel areal med grasdekke gjennom vinteren, andel areal med fangvekst og andel areal med direktesådd høstvekst eller ingen jordarbeiding om høsten. N-tap fra beitearealer er estimert ut fra avrenning. Nitrogentap fra jordbruksarealet i vannområdet PURA i 2023 ble beregnet til omtrent 237 tonn. Per arealenhet var gjennomsnittlig N-tap fra dyrket mark 5,2 kg/daa og fra beiteareal 1,3 kg/daa. N-tap fra dyrket mark varierte mellom 3,4 og 7,2 kg N/daa for de enkelte tiltaksområdene. Det ble gjennomført tiltak mot N-tap på totalt 66 % av arealet med dyrket mark i PURA. Ingen jordarbeiding om høsten utgjorde størst andel (46%) av arealet. Areal med fangvekster utgjorde 12 %, herav 82 % fangvekst som underkultur og 18 % fangvekst sådd etter høsting. Areal med direktesådd høstkorn/høstoljevekst utgjorde 6 % av arealet.
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen AGRITIL-N brukt til å beregne nitrogentap (N-tap) fra jordbruksarealer i 17 tiltaksområder i perioden 2018-2022. N-tap fra dyrket mark er beregnet ut fra årlig avrenning, to-års gjennomsnitt av nitrogenbalanse, andel areal med silt- og leirjord, andel areal med organisk jord, gjennomsnittlig lufttemperatur i mai til august, andel areal med grasdekke gjennom vinteren, andel areal med fangvekst og andel areal med direktesådd høstvekst eller ingen jordarbeiding om høsten. N-tap fra beitearealer er estimert ut fra avrenning. Femårs gjennomsnittlig N-tap fra jordbruksarealet i PURA ble estimert til omtrent 224 tonn/år. N-tapet var omtrent likt i 2018, 2019 og 2020, mens det var mindre i 2021 og særlig i 2022. Gjennomsnittlig årlig N-tap per arealenhet varierte mellom 2,6 og 6,8 kg N/daa/år for de enkelte tiltaksområdene, med et gjennomsnitt for hele PURA på 5,0 kg N/daa/år. Det ble gjennomført tiltak mot N-tap på mellom 32 % og 49 % av arealet med dyrket mark i PURA i 2018-2022. Ingen jordarbeiding om høsten utgjorde størst andel (mellom 23 og 35 %) av arealet i hvert år. Areal med fangvekster utgjorde 3 - 15 % og areal med direktesådd høstkorn/høstoljevekst utgjorde 3 - 6 % av arealet.