Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella Børja Douglas L. Godbold Jan Světlík Nina Elisabeth Nagy Roman Gebauer Josef Urban Daniel Volařík Holger Lange Paal Krokene Petr Čermák Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Global warming will most likely lead to increased drought stress in forest trees. We wanted to describe the adaptive responses of fine roots and fungal hyphae, at different soil depths, in a Norway spruce stand to long-term drought stress induced by precipitation exclusion over two growing seasons. We used soil cores, minirhizotrons and nylon meshes to estimate growth, biomass and distribution of fine roots and fungal hyphae at different soil depths. In control plots fine roots proliferated in upper soil layers, whereas in drought plots there was no fine root growth in upper soil layers and roots mostly occupied deeper soil layers. Fungal hyphae followed the same pattern as fine roots, with the highest biomass in deeper soil layers in drought plots. We conclude that both fine roots and fungal hyphae respond to long-term drought stress by growing into deeper soil layers.
Forfattere
O. Janne Kjønaas Tonje Økland Kjell Andreassen Arne Stuanes Jørn-Frode Nordbakken Holger Lange Gro HylenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The use of digital aerial photogrammetry (DAP) for forest inventory purposes has been widely studied and can produce comparable accuracy compared with airborne laser scanning (ALS) in small, homogeneous areas. However, the accuracy of DAP for large scale applications with heterogeneous terrain and forest vegetation has not yet been reported. In this study we examined the accuracy of timber volume, biomass and basal area prediction models based on DAP and national forest inventory (NFI) data on a large area in central Norway. Two separate point clouds were derived from aerial image acquisitions of 2010 and 2013. Vegetation heights were extracted by subtracting terrain elevation derived from ALS. A large number of NFI sample plots (483) measured between 2010 and 2014 were used as reference data to fit linear models for timber volume, biomass and basal area with height metrics derived from the DAP data as explanatory variables. Variables describing the heterogeneous environmental and image acquisition conditions were calculated and their influence on the model accuracy was tested. The results showed that forest parameter prediction using DAP works well when applied to a large area. The model fits of the timber volume, biomass and basal area models were good with R2 of 0.80, 0.81, 0.81 and RMSEs of 41.43 m3 ha−1 (55% of the mean observed value), 32.49 t ha−1 (47%), 5.19 m2 ha−1 (41%), respectively. Only a small proportion of the variation could be attributed to the heterogeneous conditions. The inclusion of the relative sun inclination led to an improvement of the model RMSEs by 2% of the mean observed values. The relatively low cost and stability across large areas make DAP an attractive source of auxiliary information for large scale forest inventories.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nicholas Clarke Wenche Dramstad Wendy Fjellstad Jørn-Frode Nordbakken Hilde Karine Wam Tonje Økland Holger LangeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella Børja Kjell Andreassen Jan Čermák Lise Dalsgaard Arthur Gessler Douglas L. Godbold Rainer Hentschel Zachary E. Kayler Paal Krokene Nadezhda Nadezhdina Sabine Rosner Svein Solberg Halvor Solheim Jan Svetlik Mari Mette Tollefsrud Ole Einar TveitoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes Breidenbach Sebastian Eiter Rune Eriksen Knut Bjørkelo Gregory Taff Gunnhild Søgaard Stein Michael Tomter Lise Dalsgaard Aksel Granhus Rasmus AstrupSammendrag
I henhold til det Norske klimagassregnskap leder avskoging til en betydelig del av de nasjonale klimagassutslipp. Målet med denne rapporten er en kartlegging av størrelse og årsaker til avskoging som kan forbedre forståelsen av avskogingsprosesser, og på sikt kan være et første steg for å redusere utslippene fra avskogingen. I Kyotoprotokollen er avskoging betegnet som menneskeskapte endringer fra skog til en annen arealkategori siden 1990. I Norge har avskoging siden 1990 vært på om lag 58 km2 per år. På grunn av påskoging (på aktivt forvaltede arealer) og skogutvidelse (naturlig etablering på ikke forvaltede arealer) har skogarealet ikke forandret seg nevneverdig. Men den teoretiske produksjonsevnen, altså skogens evne til å produsere biomasse og dermed også til å ta opp karbon fra atmosfæren i et gitt tidsrom, av det samlede arealet av påskoging og skogutvidelse er mindre enn produksjonsevnen av avskogingsarealet. Hovedgrunnen til avskoging var utbygging (68 % av avskogingsarealet), men også omlegging til beite (18 %) eller nydyrking (13 %) bidro. I denne rapporten er alle areal og utslippsestimater basert på Landsskogtakseringen som er en landsdekkende utvalgsundersøkelse. Grunnet det lille totale areal av avskoging i Norge er arealestimatene assosiert med relativ stor usikkerhet relatert til antall prøvefelter i utvalgskartleggingen. Blant utbyggingskategoriene var vei og bebyggelse de viktigste grunnene til avskoging. Traktor- og skogsbilveier var de største enkeltkategoriene blant veikategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet. Bolig og fritidsbolig var de største enkeltkategoriene blant bebyggelseskategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet...
2016
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag