Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Paulina Paluchowska Simeon Rossmann Erik Lysøe Marta Janiszewska Krystyna Michalak Rasoul Heydarnajad Giglou Mousa Torabi Giglou May Bente Brurberg Jadwiga Śliwka Zhimin YinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simeon Rossmann Paulina Paluchowska Zhimin Yin Erik Lysøe Mirella Ludwiczewska Marta Janiszewska Sylwester Sobkowiak Håvard Eikemo Monica Skogen Jadwiga Śliwka May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet i 2023 omfattet undersøkelse for tilstedeværelse av furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) i hogstavfall fra furu og i furubukker av slekten Monochamus. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall, ble det tatt 410 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) som hadde tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Agder og Østfold. Flisprøvene ble inkubert ved +25°C i to uker før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i 1 flisprøve. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 9334, vært negative for furuvednematode. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker, ble feller med attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp i Agder, Østfold, Innlandet, Trøndelag og Ålesund. Billene ble kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermann-trakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i mikroskop for forekomst av Bursaphelenchus spp. Ingen furuvednematoder ble påvist i de 23 undersøkte billene. Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble ikke heller oppdaget.
Sammendrag
Planter er levested for mange mikroorganismer. Fytoplasmaer er små bakterier som mangler cellevegg, og de kan dermed ikke leve utenfor en plante eller en insektvektor. Mer enn hundre fytoplasma-arter er kjent, hvorav seks er påvist i Norge. De tre mest kjente her til lands fører til heksekost på eple, dvergsjuke i bringebær og pærevisnesjuke.
Forfattere
Jiunn Luh Tan Nina Trandem Zhibo Hamborg Jana Fránová dag-ragnar blystad Dag-Ragnar Blystad Rostislav ZemekSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Erwinia amylovora, the causative agent of fire blight of pome fruits and other rosaceous plants belongs to the group of regulated quarantine pests. The aim of this work was to characterize the populations of E. amylovora in Norway and their geographical distribution. A total of 238 E. amylovora isolates recovered from symptomatic host plants in Norway between 1986 and 2004 were genotyped by means of a short sequence repeat (SSR) marker (ATTACAGA) on plasmid pEa29. The SSR region was amplified and amplicon size determined using fluorescent labelling and rapid, automated capillary gel electrophoresis. All isolates contained the pEa29 plasmid harbouring the investigated marker. In total, ten genotypes were identified, of which two were detected only once. The number of repeats varied from 3 to 13, with 43% of the isolates containing five repeats. Of 17 isolates collected between 1986 and 1991, all but one contained five repeats, whereas more variation was observed in isolates from the period 2000 to 2004. Most of the isolates (80%) originated from Cotoneaster bullatus, hence no relationship between genotype of the isolate and host species that it was isolated from could be detected. This historic data suggests multiple introductions of E. amylovora to Norway.
Sammendrag
Kombinasjonen av raskere, billigere DNA-sekvenseringsteknologier og avanserte analysemetoder har gjort høykapasitetssekvensering til et svært attraktivt verktøy med flere anvendelsesområder innen plantehelse.
2023
Forfattere
Igor Koloniuk Jana Fránová Jaroslava Pribylová Tatiana Sarkisova Josef Špak Jiunn Luh Tan Rostislav Zemek Radek Cmejla Martina Rejlová Lucie Valentová Jiri Sedlák Jan Holub Jan Skalik Dag-Ragnar Blystad Bijaya Sapkota Zhibo HamborgSammendrag
Raspberry plants, valued for their fruits, are vulnerable to a range of viruses that adversely affect their yield and quality. Utilizing high-throughput sequencing (HTS), we identified a novel virus, tentatively named raspberry enamovirus 1 (RaEV1), in three distinct raspberry plants. This study provides a comprehensive characterization of RaEV1, focusing on its genomic structure, phylogeny, and possible transmission routes. Analysis of nearly complete genomes from 14 RaEV1 isolates highlighted regions of variance, particularly marked by indel events. The evidence from phylogenetic and sequence analyses supports the classification of RaEV1 as a distinct species within the Enamovirus genus. Among the 289 plant and 168 invertebrate samples analyzed, RaEV1 was detected in 10.4% and 0.4%, respectively. Most detections occurred in plants that were also infected with other common raspberry viruses. The virus was present in both commercial and wild raspberries, indicating the potential of wild plants to act as viral reservoirs. Experiments involving aphids as potential vectors demonstrated their ability to acquire RaEV1 but not to successfully transmit it to plants.
Forfattere
Simeon Rossmann Juliana Perminow May Bente Brurberg Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Lys ringråte på potet, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus), har gjort mye skade i norsk potetproduksjon siden første påvisning i landet i 1964. Den er også grunnen til at man ikke kan eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har tidligere ( før 1980) flere ganger uten hell forsøkt å utrydde sykdommen fra flere deler av landet. Dette fordi mangelen på en påvisningsmetode med tilstrekkelig sensitivitet den gangen gjorde det vanskelig å skaffe de nødvendige mengder sykdomsfrie settepoteter til utskiftingen. Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og senere blir det en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år betydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. Det ble i 2022 mottatt 345 potetprøver for testing. Bakterien som forårsaker mørk ringråte ble ikke påvist i noen av prøvene. Bakterien som forårsaker lys ringråte ble påvist i to prøver fra to ulike dyrkere. Resultatene fra 2022 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: present, not widely distributed and under official control Resultatene fra 2022 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: absent, pest not recorded