Tor Arne Justad
Avdelingsingeniør
Sammendrag
I 2024 går fangstene av granbarkbille ned i alle fylker unntatt Telemark, Sør-Trøndelag og Nordland. Årets fangster er høyest i Telemark og Buskerud. I Telemark er fangstene de høyeste siden det store granbarkbilleutbruddet som startet midt på 1970-tallet. I Buskerud synker fangstene fra i fjor, men ligger fremdeles på et forholdsvis høyt nivå historisk sett. I Oppland går fangstene betydelig ned fra det historiske toppåret 2023, men holder seg på et middels høyt nivå. For Sør-Norge sett under ett ligger årets fangster litt over gjennomsnittet for de siste 46 årene. De forholdsvis høye fangstene i Buskerud og Oppland er trolig en forsinket respons på stormfellingene i november 2021, siden kommuner som ble hardt rammet av 2021-stormen har spesielt høye fangster. I tillegg til høye fangster rapporteres det i 2024 om angrep på stående skog i områder som hadde mye vindfelt skog etter 2021-stormen. Mange av disse skaderapportene dreier seg trolig om trær som ble angrepet av biller i 2023 eller året før, men som først viser tydelige symptomer i år. Årets barkbillesesong var preget av at mai var svært tørr og varm mange steder, mens resten av sommeren var til dels svært våt med normale eller litt lave temperaturer. Det varme været i mai sammenfaller med den viktigste fluktperioden til granbarkbillen og var dermed gunstig for billenes flukt og egglegging. Det varme og tørre været i mai kan også ha stresset granskogen og gjort trærne mindre motstandsdyktige mot barkbilleangrep. Det fuktige været resten av sommeren har trolig vært positivt for trærne og noe negativt for billene. Samlet sett var trolig værforholdene i 2024-sesongen forholdsvis gunstige for billene. Beregninger fra en temperaturbasert utviklingsmodell indikerer at granbarkbillen per 17. september kan ha rukket å gjennomføre to generasjoner i området rundt Oslofjorden, langs sørlandskysten og i lavereliggende dalstrøk lengre inn i landet. Disse modellresultatene betyr ikke nødvendigvis at billene gjennomførte to generasjoner i 2024, men at disse områdene har vært tilstrekkelig varme til at det har vært mulig.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
PresiHøstkorn: Redusert forbruk av ugrasmidler i korn - skadeterskler for presisjonssprøyting i høstkorn
Ugras er svært ofte flekkvis fordelt i åkeren. Korn er en konkurransesterk kultur og tåler en god del frøugras før det får negative konsekvenser. Det vil si at det eksisterer skadeterskler som angir hvor i åkeren ugrastiltak er nødvendig. Presisjonssprøyting (automatisk sensor-basert flekksprøyting) er å ta hensyn til den flekkvise utbredelsen av ugraset i åkeren. Dette vil redusere forbruket av ugrasmiddel betydelig i forhold til vanlig praksis (breisprøyting). På sikt forventes presisjonssprøyting å redusere forbruket av frøugrasmiddel med minst 50 %.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SOLUTIONS: Nye løsninger for nedvisning av potetris, bekjempelse av ugras og utløpere i jordbær og ugraskontroll i eplehager
Håndtering av ugress og andre plantevernutfordringer er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbudet av norske rå-, mat- og fôrvarer påvirkes av at bonden lykkes med sin innsats i åker og frukthager. Et nylig forbud mot plantevernmiddelet dikvat og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorer i norsk jord- og hagebruk – fordrer nye løsninger. Gode alternativ til ordinære plantevernmidler er dessuten velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkere er siden 2015 pålagt å følge IPV. Hensikten med IPV er blant annet redusert risiko ved bruk av plantevernmidler på helse og miljø.