Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Nina Trandem Arne Stensvand Joséphine Rehnfeldt Karin Westrum Dan H. Christensen Aksel Døving Jan Karstein HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild Søgaard Rasmus Astrup Micky Allen Kjell Andreassen Even Bergseng Inger Sundheim Fløistad Aksel Granhus Kjersti Holt Hanssen Ari Hietala Harald Kvaalen Svein Solberg Halvor Solheim Arne Steffenrem Jogeir N. Stokland Bjørn ØklandSammendrag
Fokus i denne rapporten er på skogbehandlingen, og på maksimering av verdiproduksjon. En forutsetning for dette er høy sagtømmerproduksjon, samtidig som det er viktig å vurdere arealets totale tømmerverdi. Følgende forutsetninger ligger til grunn for rapporten: Bevaring av biologisk mangfold og ivaretakelse av andre flerbrukshensyn Det legges til grunn at all skogbehandling utføres i henhold til dagens lovverk og frivillige sertifiseringsordninger, og at dette ivaretar hensyn til biologisk mangfold og andre flerbrukshensyn. Vi går derfor ikke inn på betydningen ulik skogbehandling vil ha for biologisk mangfold eller andre flerbrukshensyn, eller tilpasninger av skogbehandlingen for dette. Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng Miljødirektoratet mfl. (2016) drøfter vern eller bruk av skog som klimatiltak. I rapporten konkluderes det med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak. En forutsetning er at det drives et bærekraftig skogbruk i klimasammenheng. Dette ble definert som følger: «Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng innebærer at skogens produktivitet og evne til å lagre karbon ikke forringes, og at karbonbeholdninger ikke reduseres permanent.» (Miljødirektoratet mfl. 2016). Vi forutsetter gjennom rapporten at skogbehandling drives bærekraftig i tråd med denne definisjonen, uten at vi går nærmere inn på betydningen og eventuelle nødvendige tilpasninger. Skogbehandling for å motvirke klimaendringer Skogbehandling som motvirker klimaendringer, for eksempel ved å øke karbonopptaket, vil i mange tilfeller være i samsvar med skogbehandling for maksimal verdiproduksjon, men ikke alltid. Vi har i denne rapporten kun fokusert på verdiproduksjon, og betydning av skogbehandling på ulike karbonbeholdninger er ikke vurdert. Driftstekniske forhold («hvordan ta ut tømmeret») Driftskostnader vil være av stor betydning for skogeiers økonomiske resultat, og både de endringer vi allerede ser og forventede klimaendringer er forventet å gi større driftstekniske utfordringer. I denne rapporten ser vi imidlertid utelukkende på den betydning skogbehandlingen vil ha for antatt verdiproduksjon.
2016
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Till Seehusen Heidi Udnes Aamot Hugh Riley Jafar Razzaghian Vinh Hong Le Anne-Grete Roer Hjelkrem Ruth Dill-Macky Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ari Hietala Hugh Cross Halvor Solheim Volkmar Timmermann Nina Elisabeth Nagy Isabella Børja Adam Vivian-Smith Jørn Henrik SønstebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh Cross Jørn Henrik Sønstebø Nina Elisabeth Nagy Volkmar Timmermann Halvor Solheim Isabella Børja Håvard Kauserud Tor Carlsen Barbara Rzepka Katarzyna Wasak Adam Vivian-Smith Ari HietalaSammendrag
High biodiversity is regarded as a barrier against biological invasions. We hypothesized that the invasion success of the pathogenic ascomycete Hymenoscyphus fraxineus threatening common ash in Europe relates to differences in dispersal and colonization success between the invader and the diverse native competitors. Ash leaf mycobiome was monitored by high-throughput sequencing of the fungal internal transcribed spacer region (ITS) and quantitative PCR profiling of H. fraxineus DNA. Initiation of ascospore production by H. fraxineus after overwintering was followed by pathogen accumulation in asymptomatic leaves. The induction of necrotic leaf lesions coincided with escalation of H. fraxineus DNA levels and changes in proportion of biotrophs, followed by an increase of ubiquitous endophytes with pathogenic potential. H. fraxineus uses high propagule pressure to establish in leaves as quiescent thalli that switch to pathogenic mode once these thalli reach a certain threshold – the massive feedback from the saprophytic phase enables this fungus to challenge host defenses and the resident competitors in mid-season when their density in host tissues is still low. Despite the general correspondence between the ITS-1 and ITS-2 datasets, marker biases were observed, which suggests that multiple barcodes provide better overall representation of mycobiomes.
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Ingeborg Klingen SG Edwards May Bente Brurberg Guro Brodal Toril Eklo Hege Særvold Steen Jafar Razzaghian Elisa B. Gauslå Ingerd Skow HofgaardSammendrag
The plant pathogenic fungus Fusarium langsethiae produces the highly potent mycotoxins HT-2 and T-2. Since these toxins are frequently detected at high levels in oat grain lots, they pose a considerable risk for food and feed safety in Norway, as well as in other north European countries. To reduce the risk of HT-2/T- 2-contaminated grain lots to enter the food and feed chain, it is important to identify factors that influence F. langsethiae infection and mycotoxin development in oats. However, the epidemiology of F. langsethiae is unclear. A three-year survey was performed to reveal more of the life cycle of F. langsethiae and its interactions with oats, other Fusarium species, as well as insects, mites and weeds. We searched for inoculum sources by quantifying the amount of F. langsethiae DNA in weeds, crop residues, and soil, sampled from a predetermined selection of oat-fields. To be able to define the onset of infection, we analysed the amount of F. langsethiae DNA in oat plant material sampled at selected growth stages (between booting and maturation), as well as the amount of F. langsethiae DNA and HT-2 and T-2 toxins in the mature grain. We also studied the presence of possible insect- and mite vectors sampled at the selected growth stages using Berlese funnel traps. All the different types of materials were also analysed for the presence F. graminearum DNA, the most important deoxynivalenol producer observed in Norwegian cereals, and which presence has shown a striking lack of correlation with the presence F. langsethiae in oat. Preliminary results show that F. langsethiae DNA may occur in the oat plant before heading and flowering. Some F. langsethiae DNA was observed in crop residues and weeds, though at relatively low levels. More results from this work will be presented at the meeting.
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Ingeborg Klingen S.G. Edwards May Bente Brurberg Guro Brodal Toril Eklo Hege Særvold Steen Jafar Razzaghian Elisa B. Gauslå Ingerd Skow HofgaardSammendrag
The plant pathogenic fungus Fusarium langsethiae produces the highly potent mycotoxins HT-2 and T-2. Since these toxins are frequently detected at high levels in oat grain lots, they pose a considerable risk for food and feed safety in Norway, as well as in other north European countries. To reduce the risk of HT-2/T- 2-contaminated grain lots to enter the food and feed chain, it is important to identify factors that influence F. langsethiae infection and mycotoxin development in oats. However, the epidemiology of F. langsethiae is unclear. A three-year survey was performed to reveal more of the life cycle of F. langsethiae and its interactions with oats, other Fusarium species, as well as insects, mites and weeds. We searched for inoculum sources by quantifying the amount of F. langsethiae DNA in weeds, crop residues, and soil, sampled from a predetermined selection of oat-fields. To be able to define the onset of infection, we analysed the amount of F. langsethiae DNA in oat plant material sampled at selected growth stages (between booting and maturation), as well as the amount of F. langsethiae DNA and HT-2 and T-2 toxins in the mature grain. We also studied the presence of possible insect- and mite vectors sampled at the selected growth stages using Berlese funnel traps. All the different types of materials were also analysed for the presence F. graminearum DNA, the most important deoxynivalenol producer observed in Norwegian cereals, and which presence has shown a striking lack of correlation with the presence F. langsethiae in oat. Preliminary results show that F. langsethiae DNA may occur in the oat plant before heading and flowering. Some F. langsethiae DNA was observed in crop residues and weeds, though at relatively low levels. More results from this work will be presented at the meeting.