Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Secured supply of apple fruit for industrial use, especially for production of cider was investigated. The research questions were; is it more land to be used for apple growing in the Hardanger region?, is it possible to develop an own growing concept for fruit for industrial use?, how is the economy in an own concept? And what quality demands for the raw material is needed? More land is available in the region and how much is dependent on which quality the producers demand. The input factors in a growing concept were evaluated for economically impact and price level for the different classes were the most important. Fruit of different origin (discarded at picking or at grading) were compared. Yield level was most likely the most important factor for the differences found. Prognose of amount available for industry was calculated based on models from other countries and found to have potential. Knowledge gaps were identified, and further work is needed to determine quality demands.
Forfattere
Jorge Poveda Pablo Velasco Antonio de Haro Tor J. Johansen Alex C. McAlvay Christian Möllers Jørgen A.B. Mølmann Elena Ordiales Víctor M. RodríguezSammendrag
Brassica oleracea var. acephala (kale) is a cruciferous vegetable widely cultivated for its leaves and flower buds in Europe and a food of global interest as a “superfood”. Brassica crops accumulate phytochemicals called glucosinolates (GSLs) which play an important role in plant defense against biotic stresses. Studies carried out to date suggest that GSLs may have a role in the adaptation of plants to different environments, but direct evidence is lacking. We grew two kale populations divergently selected for high and low indol-3-ylmethylGSL (IM) content (H-IM and L-IM, respectively) in different environments and analyzed agronomic parameters, GSL profiles and metabolomic profile. We found a significant increase in fresh and dry foliar weight in H-IM kale populations compared to L-IM in addition to a greater accumulation of total GSLs, indole GSLs and, specifically, IM and 1-methoxyindol-3-ylmethylGSL (1MeOIM). Metabolomic analysis revealed a significant different concentration of 44 metabolites in H-IM kale populations compared to L-IM. According to tentative peak identification from MS interpretation, 80% were phenolics, including flavonoids (kaempferol, quercetin and anthocyanin derivates, including acyl flavonoids), chlorogenic acids (esters of hydroxycinnamic acids and quinic acid), hydroxycinnamic acids (ferulic acid and p-coumaric acid) and coumarins. H-IM kale populations could be more tolerant to diverse environmental conditions, possibly due to GSLs and the associated metabolites with predicted antioxidant potential.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Stavanger kommune og Rogaland Fylkeskommune har som mål at klimagassutslipp fra veksthusnæringen i regionen skal reduseres. Utslipp fra veksthus stammer hovedsakelig fra bruk av naturgass til oppvarming og CO2. Siden 2010 har flere gartnerier innført ulike klimatiltak, og undersøkelser blant 14 gartnerier viser en nedgang i utslipp per kg tomat produsert på 45 %. For at gartnerier skal innføre klimatiltak er lønnsomhet avgjørende, og gartnere i regionen oppgir at økonomi er den viktigste faktoren for å investere i klimavennlig teknologi. Veksthus som går over til bruk av strøm istedenfor gass, vil få størst lønnsomhet dersom de installerer økt belysning, siden dette også gir økte avlinger og inntekt. En utfordring med overgang til strøm er manglende kapasitet på nettet i regionen, og mange veksthus vil ikke få tilgang til strøm før dette er ferdig utbygget. Andre viktige, mulige kilder til fornybar energi er biogass og spillvarme, dette krever som regel samarbeid mellom flere næringer. Det er også mulig å redusere energiforbruket i veksthus gjennom optimal klimastyring og bruk av energigardiner, avfuktning, varmepumpe/varmeveksler, buffertank, og CO2-fangst. Det siste kan gjøre veksthusproduksjon CO2 nøytral eller negativ. Disse tiltakene krever ofte større investeringer, økt kunnskap og tilgang til kompetente rådgivere. Beregninger gjort i prosjektet «BioFresh» viser at de fleste av disse klimatiltakene bare vil være lønnsomme dersom gartneriene går over til helårsproduksjon. Spesielt for tomat kan dette bli en utfordring, da det per i dag i hovedsak selges importerte tomater i vintersesongen. De fleste veksthusene i regionen er små, og for disse vil klimatiltak bare bli lønnsomt dersom det foretas omfattende ombygging og utviding. Et alternativ for disse veksthusene kan være å starte med annen sesongproduksjon med lavere utslipp. Men mesteparten av veksthusarealet i regionen tilhører veksthus med mer enn 5000 m2, og for disse kan mange klimatiltak være lønnsomme. For å fremme investeringer i klimatiltak i regionen er det tilrådelig at det finnes gode økonomiske støtteordninger, hovedsakelig gjennom ENOVA og Innovasjon Norge. Det bør også tilrettelegges for godt samarbeid mellom vektshusprodusenter i regionen bl.a. for kunnskapsutveksling og markedsføringsstrategier. Det kan med fordel gjøres et arbeid for å fremme norske veksthusprodukter overfor forbrukere, for å øke omsetningen og gjøre det mulig for flere gartnerier å gå over til helårsproduksjon.
Forfattere
Gunnhild Jaastad Jorunn Børve Ingunn Øvsthus Tage Thorstensen Erik J. Joner Ivar PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag