NIBIO POP

NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Det utkommer omtrent 20 utgaver i året. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten. 

Sammendrag

De siste tjue årene har det blitt stadig flere kyr av de bevaringsverdige storferasene. Den største økningen har skjedd de ti siste årene ved at det har blitt markant flere ammekyr, mens antall melkekyr er relativt stabilt.

Sammendrag

2019 mearridii Stuoradiggi álggahit indiviidamerkema bohccuide. Mearrádus eaktudii ahte dat ii čađahuvvo ovdal go praktihkalaš ja teknihkalaš čovdosat leat sajis. Viidásit daddjo ahte árbevirolaš bealljemerken galgá ain jotkojuvvot. Norsk Instituhtt for bioøkonomi (Norgga bioekonomalaš Instituhtta) (NIBIO) lea ovdal geahččalan ovttastahttit árbevirolaš boazomerkema elektrovnnalaš mearkkaiguin mii lei heivehuvvon RFIDteknologiija vuođul. Dán POP`as sáhtát lohkat eambbo lohkat daid vásáhusaid birra.

Sammendrag

Vi opplever en kraftig økning i interessen for å etablere blomsterenger. Ikke bare er blomsterenga vakker å se på, den er også viktig for det biologiske artsmangfoldet og bidrar til å ivareta de pollinerende insektene. Insekter er avhengige av blomsterplanter for å finne nektar og pollen, og blomsterplanter er avhengige av insekter for å formere seg. Blomsterenga er også viktig for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder for mange arter. Fra et praktisk perspektiv er blomsterenga også mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den normalt bare skal slåes en gang i sesongen. Dette er en kort innføring i hvordan man kan etablere sin egen blomstereng i nord.

Sammendrag

I 2019 vedtok Stortinget innføring av individmerking av rein. I vedtaket forutsettes det at dette ikke gjennomføres før praktiske og tekniske løsninger er på plass. Videre slås det fast at tradisjonelle eiermerker (snitt i ørene) skal videreføres. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har tidligere gjort forsøk med å kombinere tradisjonelle eiermerker med elektronisk merker basert på RFID-teknologi. I denne POP’en kan du lese om erfaringene med dette.

Sammendrag

Fangvekstenes bladmasse beskytter jorda og kan redusere erosjon og tap av partikkelbundet fosfor, men i kaldt vinterklima kan fosfor i bladmassen gi opphav til tap av løst fosfat ved overflateavrenning. Resultater fra et fire-årig forsøk viste at tapene av løst fosfat var lavt og i liten grad påvirket av pløyetidspunkt og fangvekst i tre av forsøksårene. I et år med barfrost, derimot, var tapene av løst fosfat betydelig høyere fra vårpløyde ruter enn fra høstpløyde ruter, begge med vårkorn.

Sammendrag

Gudbrandsdalslågen er Mjøsas største tilløpselv og er avgjørende både for vannkvaliteten og den økologiske dynamikken i Mjøsa. Vannkvaliteten i Lågen er bedret sammenliknet med 1970- og 80-tallet, og til tross for mye jordbruk og bebyggelse i hele Gudbrandsdalen er den økologiske tilstanden god eller svært god med hensyn til eutrofiering langs mesteparten av elva. Det er imidlertid indikasjoner på at både transport og konsentrasjon av fosfor og nitrogen har økt det siste tiåret, bl.a. som følge av hyppigere flommer. De menneskeskapte tilførslene av fosfor til Gudbrandsdalslågen kommer fra jordbruket i tillegg til avløp. Jordbruket i nedbørfeltet til Lågen er dominert av grasdyrking og husdyrproduksjon. Over de siste 20 årene har det vært en liten nedgang i antall melkekyr, men for øvrig har husdyrtettheten vært ganske stabil. Bruk av fosforfri mineralgjødsel i tillegg til husdyrgjødsel er et viktig tiltak for å redusere fosforavrenningen, særlig der jordas fosforstatus er høy. Konsentrasjoner av E. coli i elva indikerer at avløp eller husdyrgjødsel bidrar til næringsstoffavrenningen og tiltak for disse kildene bør prioriteres. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike vassdragene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltet til Gudbrandsdalslågen.

Sammendrag

Gausa har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, og den økologiske tilstanden har vært god eller svært god med hensyn til eutrofiering i nedre deler av elva de siste årene. Lokalt i vassdraget er derimot den økologiske tilstanden fortsatt moderat. Beregninger for 2016 viser at hovedkildene til de menneskeskapte tilførslene av fosfor til elva er jordbruk og avløp. Avløp er den største kilden til biotilgjengelig fosfor. Fortsatt opprydding i spredt avløp er derfor det viktigste tiltaket for å bedre vannkvaliteten i elva. Jordbruket i Gausas nedbørfelt er dominert av grasdyrking og husdyrproduksjon. Fosforstatus i dyrket mark er høy og dette medfører risiko for avrenning av fosfor. Redusert fosforgjødsling er et viktig tiltak for å redusere fosforavrenningen fra jordbruksarealene. Konsentrasjoner av E. coli i elva indikerer at avløp eller husdyrgjødsel bidrar til næringsstoffavrenningen og tiltak for disse kildene bør prioriteres. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike vassdragene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltet til Gausa.

Sammendrag

Skanselva og Bausbakkelva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Det foreligger få nyere undersøkelser av økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering, men den er trolig moderat i midtre og nedre deler av begge elvene. Beregninger for 2016 viser at hovedkildene til det menneskeskapte tapet av fosfor er jordbruk og avløp. Avløp er den største kilden til biotilgjengelig fosfor. Fortsatt oppgradering av spredt avløp er derfor det viktigste tiltaket for å bedre vannkvaliteten i elvene. I jordbruket har det over de siste 20 årene skjedd endringer som kan ha påvirket vannkvaliteten i elva og tilførslene til Mjøsa. Husdyrtettheten og fosforstatus i jorda har økt, noe som medfører økt risiko for fosforavrenning. Redusert fosforgjødsling generelt og bruk av fosforfri gjødsel på jord med høyt fosforinnhold er viktige tiltak for å redusere fosfortilførselen til elvene fra jordbruksarealene. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike vassdragene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltene til Skanselva og Bausbakkelva.

Sammendrag

Heggshuselva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Det foreligger få nyere undersøkelser av vannmiljøet i elva, men økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering er trolig moderat. Beregninger for 2016 viser at hovedkildene til de menneskeskapte tilførslene av fosfor er jordbruk og avløp. Avløp er den største kilden til biotilgjengelig fosfor. Fortsatt opprydding i spredt avløp er derfor det viktigste tiltaket for å bedre vannkvaliteten i elva. Det har likevel over de siste 20 årene skjedd endringer i jordbruket i nedbørfeltet som kan ha hatt positiv effekt på vannkvaliteten i elva og tilførslene til Mjøsa. Husdyrtettheten er redusert og det samme gjelder kornarealet, mens andelen av kornarealet som overvintret i stubb har økt. Fosforstatus i jordbruksjorda er imidlertid høy og har ikke endret seg de siste 20 årene. En fortsatt nedgang i husdyrtetthet med redusert spredning av husdyrgjødsel på jordbruksarealene vil føre til redusert fosforstatus i jorda og redusert avrenning av fosfor. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike vassdragene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltet til Heggshuselva.