NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Elin Blütecher Ellen Johanne Svalheim Annette Bär Marie Vestergaard Henriksen Ievina Sturite Nils Ragnar S. Skjørholm Elise Krey Pedersen John Ingar Øverland Kari Bysveen Astrid GissingerSammendrag
NIBIOs Robustfrøblandinger for pollinatorsoner gir høyere tilskuddssats og større mangfold av pollinatorer, men ugras bør avpusses i juli i etableringsåret
Forfattere
Ellen Elverland Frøydis Gillund Khaled Murad Agha Ievina Sturite Ragnhild Borchsenius Kaue de Sousa Victoria Hauge Andreassen Marit JørgensenSammendrag
Vi bor i et land med store variasjoner i klima og landskap, men nesten overalt dyrkes det grovfôr. Valg av plantemateriale må derfor tilpasses regionene de skal brukes i, og det er nødvendig med egne utprøvinger i ulike deler av landet. I dag gjennomføres slike praktiske forsøk på få steder, som oftest i større forsøksfelt, på forskningsstasjoner eller hos gårdbrukere. Dette kan gjøre testingen sårbar for feil og uforutsette hendelser. Derfor kan det være verdt å forsøke noe nytt.
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Kvaliteten på beitene i utmarka i Bykle er omtrent som gjennomsnittet for Agder. Dette er under landsgjennomsnittet, men utmarka er ingen begrensende ressurs for landbruket i regionen. Utnyttelsen er lav og det er store, ledige beiteressurser.
Forfattere
Synneva GjellandSammendrag
Grovfôrvekstane våre er nokre hardhausar, eit naudsynt karaktertrekk i våre vêrutsette område. Med meir uføreseielege sesongar, treng me stadig sortsutvikling og feltforsøk for å finna sortane og artane som også framover kan stå støtt ute på bøen i endå meir vêr og samstundes oppretthalda og auka fôrkvaliteten og avlinga.
Sammendrag
Med helgrøde mener vi vanligvis korn eller frøvekster der hele planten høstes og konserveres for bruk som grovfôr til drøvtyggere. Her oppsummerer vi forsøksresultat og praktiske erfaringer med kornhelgrøde.
Sammendrag
Bestandsskogbruket ga grunnlaget for store mengder elg. Hogstflater ble elgens spiskammers. Men er nirvana i ferd med å bli nemesis? Hogstflatene er i endring, og det ser ut til å gå i disfavør av elgen. Dette kan skogbruket bidra til å motvirke.
Sammendrag
Effektivisering og intensivering av jordbruket har vært nødvendig for å nå målet om økt matproduksjon, fø en voksende befolkning og avverge sult, men fikk samtidig negative effekter for naturmangfoldet. Mange av artene som i dag finnes på rødlista er imidlertid fortsatt til stede i landskapet. Det innebærer et potensial for en positiv utvikling for disse artene, om forholdene legges til rette for det.
Sammendrag
Urbant landbruk kan bidra til mer bærekraftige byer, men virkningene er mangfoldige og komplekse. Gjennom overvåking kan byer bedre forstå effektene av urbant landbruk. Informasjonen kan deretter bidra til mer målrettet politikk og effektiv planlegging.
Sammendrag
Urban agriculture has the potential to contribute to more sustainable cities, but its impacts are complex and varied. By implementing robust monitoring systems, cities can better understand the true effects of urban farming initiatives. This evidence can then inform smarter policies and more effective urban planning strategies.
Sammendrag
Nord-Norge har svært gode utmarksbeiter for sau og samtidig en stor og uutnytta beitekapasitet. Paradoksalt nok er nedlegging av gårdsbruk og færre beitedyr den største flaskehalsen for økt bruk av utmarka i nord. I dialog med aktive beitebrukere i Nordland, Troms og Finnmark, har vi kartlagt årsaker til og virkninger av redusert beitebruk i Nord-Norge og foreslått hvordan en bærekraftig beitedrift kan opprettholdes og styrkes. Muligheter og begrensninger kartlagt i denne utredningen vil kunne gi et bedre grunnlag for kommunal planlegging og en politikkutforming for økt bruk av utmarka, og gjennom dette sikre det arktiske landbruket som en ryggrad i beredskap og bosetning i nord.