Utskrift
Ugress er ofte ujevnt fordelt i åkeren. Derfor kan tiltak for å fjerne ugraset avgrenses til der det er et reelt behov. Slike presisjonstiltak mot ugras er mulig hvis sensorteknologi og agronomisk kunnskap settes sammen.
Therese With Berge
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 922 93 927 therese.berge@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Presisjonstiltak mot ugras er ikke noe nytt. Håndluking er et eksempel på presisjonstiltak. Vår definisjon av presisjonstiltak mot ugras inkluderer ny teknologi: Sensorer, maskinsyn og GPS for automatisk gjenkjenning og kartlegging av ugras. Teknologien kan også ligge i ugrasredskapet, for eksempel seksjonsinndeling av åkersprøyten eller utformingen av skjær for radrensing. Som hovedregel krever presisjonstiltak mot ugras også en beslutningsmodell som oversetter sensormålingene til en fornuftig agronomisk beslutning.
Presisjonstiltak mot ugress kan sees på som en gren innen presisjonsjordbruk men også som et tiltak innen Integrert plantevern (jfr. IPV-prinsipp nr. 6). Miljøhensyn er viktigste argument for presisjonstiltak mot ugras, men kanskje kan dyrkeren også spare noen utgifter til ugrasmiddel og diesel også?
Her finner du lenker til noen av våre prosjekter og publikasjoner innen presisjonstiltak mot ugras, som spenner fra robot som avsetter enkeltdråper av ugrasmiddel på frøugras i planteraden av sådde grønnsaker til kamerabasert kartlegging av åkertistel i hvete fra treskeren.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
© 2018. This is the authors’ accepted and refereed manuscript to the article. Locked until 7.9.2020 due to copyright restrictions. This manuscript version is made available under the CC-BY-NC-ND 4.0 license http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2 siders handout ifm "Grøna møten: Framtidsspaning för hållbart lantbruk i Norden" arrangert av Agroväst Livsmedel AB (Skara)på Naturbruksskolan Uddetorp, Skara, Sverige, 6. desember 2018
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
I samarbeid med Adigo AS har Bioforsk Plantehelse påbegynt utvikling av en ugrasrobot som skal kontrollere ugras i radene av kålrot.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Utvikling av skadeterskler basert på nyutviklet bildeanalyseprogram for presisjonssprøyting (flekksprøyting; sprøyting etter behov; stedsspesifikk sprøyting) mot frøugras i korn
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
A major obstacle to patch spraying of broad-leaved weeds in cereals is a cost-effective method to assess within-field heterogeneity of the weed population. One method could be a camera mounted in front of the spraying vehicle, online image analysis, and field sprayer shifting between "on" and "off" as the predefined weed damage threshold level is reached. Because such a camera will capture a very limited area (
En bildealgoritme ("WeedFinder") som automatisk estimerer ugrasmengde i digitale fargebilder ble evaluert.
Varying size of the management unit (MU, to be sprayed or not) were simulated for an envisaged implementation of image-based patch spraying based on mapped weed data. The simulations showed that the size of the MU had a great influence on the mapping errors (area above weed damage threshold, but unspared by big MU) and the spraying errors (area below threshold, but sprayed by the bigger MUs). If MU size is 10 m2, these errors would sum up to about 10%.
Status i Norge og internasjonalt presenteres.
Generelt er ugras hverken homogent eller tilfeldig fordelt i en åker, men klumpvis på en eller annen skale. Dette bør utnyttes til presisjonssprøyting (PS). En viktig hindring for gjennomføring av presisjonssprøyting mot frøugras i korn i dag er at gårdbrukeren ikke vet om ugrasmengden i området han kjører i, er over eller under skadeterskelen. En relativt enkel løsning er å montere et digital-kamera foran på traktoren, koble dette til PC med hurtige bildeanalyse-algoritmer og skadeterskler, og la PC"n styre åkersprøyta på/av automatisk. Ettersom dette kameraet vil fange opp et svært begrenset areal i forhold til hele sprøytebomsbredden, undersøkte vi hvor representativ informasjonen fra én telleramme på 0,25 m2 (simulert sprøytebredde). Tjue kornfelt a 192 tellerammer i 2001 og 2002 lagt i de viktigste korndistriktene i Norge ble analysert. Vi estimerte også hvor store areal som ikke ville blitt sprøyta ved PS, og dermed hvor mye herbicid korndyrkeren (og samfunnet) kunne spart med PS. Studien konkluderer med at én observasjon per bombredde, altså ett kamera, virker fornuftig, og at ca. 60 % av undersøkt kornareal var under skadeterskelen, og dermed unødvendig å sprøyte.
Site-specific weed management (SSWM) of annuals will probably only be adopted by Norwegian cereal farmers if a cheap SSWM design becomes available. This could be one camera mounted in front of tractor taking images along a narrow path at the middle of sprayer boom, and nozzles automatically and collectively switched on as economic damage threshold is reached. We tested the suitability of this design ("SSWM, Low") by comparing spraying decisions ("spray"/"not spray") of this low resolution (about 16-m) with a high resolution (about 2-m) design ("SSWM, High"). Study concluded that one camera per spray boom (about 16-m wide) seems suitable because mean spraying error, as compared to "SSWM, High", was only 10%. Mean herbicide reductions were c. 60% for both SSWM designs.
Ugras er svært ofte flekkvis fordelt i åkeren. Korn er en konkurransesterk kultur og tåler en god del frøugras før det får negative konsekvenser. Det vil si at det eksisterer skadeterskler som angir hvor i åkeren ugrastiltak er nødvendig. Presisjonssprøyting (automatisk sensor-basert flekksprøyting) er å ta hensyn til den flekkvise utbredelsen av ugraset i åkeren. Dette vil redusere forbruket av ugrasmiddel betydelig i forhold til vanlig praksis (breisprøyting). På sikt forventes presisjonssprøyting å redusere forbruket av frøugrasmiddel med minst 50 %.
I PRESIS, et nytt femårig samarbeidsprosjekt, skal NIBIO være med å videreutvikle teknologiske løsninger for enda bedre presisjonsjordbruk, og samtidig sørge for at løsningene kommer ut i praksis til gårdene.
Håndtering av ugress og andre plantevernutfordringer er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbudet av norske rå-, mat- og fôrvarer påvirkes av at bonden lykkes med sin innsats i åker og frukthager. Et nylig forbud mot plantevernmiddelet dikvat og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorer i norsk jord- og hagebruk – fordrer nye løsninger. Gode alternativ til ordinære plantevernmidler er dessuten velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkere er siden 2015 pålagt å følge IPV. Hensikten med IPV er blant annet redusert risiko ved bruk av plantevernmidler på helse og miljø.
Målsetningen med prosjektet AC/DC-weeds er å utvikle metoder for bærekraftig kontroll av flerårig vandrende ugras (rotugras) som kveke, åkerdylle og åkertistel i landbruket. Målet er å redusere behovet for intensiv jordarbeiding som pløying og å finne alternativer til bruk av ugrasmiddelet glyfosat. Nye metoder for bærekraftig kontroll av rotugras krever at en kombinerer flere typer av både forebyggende og direkte bekjempingstiltak. Kunnskap fra prosjektet vil formidles til viktige målgrupper som rådgivere, bønder og andre relevante mottakere. Rostock Universitet (Tyskland) ved Prof. Dr. Bärbel Gerowitt er prosjektkoordinator. NMBU ved Prof. Dr. Lars Olav Brandsæter administrerer aktiviteten i Norge.
I prosjektet vil vi teste og demonstrere «beste IPV-praksis» og studere effekter på skadegjørere, naturlige fiender, avling, økonomi og miljørisiko i to ettårige- (korn) og to flerårige modellvekster (eple og jordbær). Arbeidet er delt inn i fire faglige arbeidspakker (AP), se egne omtaler av disse i menyen til venstre.
