Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Jing Zhou Qianyi Duan Nicole AndersonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sissel Torre Martin Knoop Knut Asbjørn Solhaug Emil Joakim Wolff Anthony Henk Maessen Shailaja Thapa Michel VerheulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
presentation Sludge network meeting, 2025
Forfattere
Mélanie Spedener Gunnar Austrheim Alexandre Goudier Josh Hauer Juliette Helbert Marie Vestergaard Henriksen Remi Hérault Silje Maria Midthjell Høydal Sarah Lou Malick-Wahls Karen Marie Mathisen Mathijs Megens Anders Nielsen Franziska Veronika Schubert Morten Tofastrud Jenny Larsen Valaker Barbara ZimmermannSammendrag
Diskusjonen om husdyr på utmarksbeite i skog er sammensatt og går blant annet ut på hvordan det kan kombineres med skogdrift, rovviltforvaltning, og bevaring av biologisk mangfold. I dette forskningsprosjektet har vi undersøkt hvordan husdyr på sommerbeite i skog innenfor eller nær ulvesonen påvirker skogbruk og artsmangfold. Nærmere bestemt har vi studert effektene av sau innenfor rovviltavvisende gjerder og av frittgående storfe på granforyngelse og plante-pollinator samfunn i boreal produksjonsskog. Vi undersøkte hvorvidt beitedyrene gjorde skade på unge grantrær gjennom beiting og tråkk og hvorvidt de bidro til ungskogspleie ved å fjerne konkurrerende vegetasjon. I tillegg undersøkte vi hvordan beitedyr påvirket planter i feltsjiktet, blomsterressurser og pollinerende insekter. Hverken storfe eller sau førte til økte beite- og tråkkeskader på små grantrær. Både storfe og sau bidro til ungskogspleie ved å beite på løvtrær og ved å redusere høyden av feltsjiktvegetasjonen. Storfe førte til økt dødelighet hos gran, om så i svært begrenset omfang, mens sau førte til økt høydetilvekst. Både storfe og sau påvirket feltsjiktvegetasjonen, men storfe i større grad enn sau. Sau førte til redusert høyde av graminider, mens storfe førte til redusert høyde av graminider, lyng og urter, i tillegg til redusert mengde av graminider. Både storfe og sau påvirket blomsterressursene, og storfe hadde igjen større effekt enn sau. Mens sau førte til en nedgang i artsrikdom, førte storfe til nedgang i både artsrikdom og mengde av blomster. Både storfe og sau påvirket pollinerende insekter, og her førte begge til en nedgang i mengden av disse. Funnene våre tilsier at både sau innenfor rovviltavvisende gjerder og frittgående storfe godt kan kombineres med dagens skogbruk som har som hovedmål å produsere grantømmer ved bruk av flatehogst – i hvert fall når husdyrtetthetene er like lave som i våre studieområder. Vi var overrasket over at husdyrene hadde negative effekter på plante-pollinator samfunn. Dette er bekymringsfullt og bør tas hensyn til, særlig siden vi nesten utelukkende fant ville pollinatorer i studieområdene våre, som er av stor interesse i forhold til naturvern.
Sammendrag
Rosenort er en høyt verdsatt og populær urt i tradisjonell medisin. Det er en anerkjent medisinplante, verdsatt for sine svært aktive sekundære metabolitter. Globalt er det i dag et stort marked som etterspør ulike naturkost produkter. De viltvoksende bestandene av rosenrot kan derfor stå i fare for å bli overutnyttet og dyrking vil være nødvendig. I Russland som har lange tradisjoner for bruken av rosenrot, er arten rødlistet og planten ble i 2023 inkludert på CITES liste for handel med planter/plantemateriale (https://cites.org/sites/default/files/documents/E-CoP19-Prop-45.pdf). Det finnes relativt lite forskningsgrunnlag for dyrking. Forholdene ligger på flere områder til rette for at Norge kan bli en stor produsent av rosenrot og kvalitets produkter laget av rosenrot. Dyrking av planten er mulig (Dragland og Galambosi, 1996) men for å optimalisere dyrkingen er undersøkelser av forhold som oppal, gjødsling, vanning og etterbehandling etter høsting viktige. I denne dyrkingsveiledningen presenteres tidligere og nye resultater på en rekke undersøkelser som skal bidra til økt dyrking av rosenrot.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag