Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
I slamavskilleren holdes faste partikler og flyteslam tilbake fra avløpsvannet. En viss biologisk nedbrytning vil også foregå. Slamavskilling har stor utbredelse i Norge, hovedsaklig som forbehandling før hovedrensetrinnet. Slamavskilling foregår tradisjonelt i tanker med to eller tre kamre avhengig av avløpstypen. Tankene er konstruert slik at vannet får lang strømningsvei, og derved lang oppholdstid gjennom kummen slik at sedimenterbart slam og flyteslam holdes tilbake. Slamavskillere er hovedsakelig prefabrikkerte kummer, men kan også bygges på stedet.
Sammendrag
Gjennom prosjektet ”Planter for norsk klima”, der ein av aktivitetane er å fylgja skadebilete på buskar og tre i grøntanlegg, fann vi alt i 2006 tydelege visnesymptom på ask (Fraxinus excelsior). I slutten av april 2008 vart det tatt ut ein prøve med liknande symptom i Østfold. Frå denne prøven isolerte vi soppen Chalara fraxinea. Nedvisning av ask er eit stort problem i fleire europeiske land, inkludert våre naboland Sverige og Danmark. Ein reknar det no som truleg at askeskotsjuke skuldast C. fraxinea, men vidare forsking pågår i fleire europeiske land for sikkert å fastslå dette.
Sammendrag
Selv om de økonomiske beregningene viser at tidlig lamming på grunn av behov for ekstra avlastningsareal kommer til kort overfor tradisjonell drift, er det ikke alt som kan måles i kroner og ører. Det må i vurderingene tas med at dyrevelferden har økt ved redusert lidelse/tap på beite. Også bondens oppfatning av situasjonen betyr mye. Dersom man slipper unødig engstelse for dyrenes velferd på beite, er dette positive element som bør vektlegges. Det ligger også et inntjeningspotensial ved denne driftsmåten i form av redusert behov for tilsyn med flokken i forbindelse med uro og tap (ikke tatt med i regnskapet). Vår oppfatning er at bruk 1 og 2 har vært svært fornøyd med ordningen med tidlig lamming, også mht produksjonsresultater.
Forfattere
Marit Almvik Gunnhild Riise Randi Bolli Agnethe Christiansen Sven R. Odenmarck Trond Børresen Cathrine Waage TveitSammendrag
Although the sulfonylurea herbicides have been used for many years worldwide, few field studies have been performed and little is known about the occurrence, fate and transport of sulfonylureas in the field. This report presents results from the first controlled field and laboratory-studies on the fate of sulfonylurea herbicides in Norway and a method for sample preparation and LC-MS/MS analysis of sulfonylurea herbicides in water samples is also presented.
Sammendrag
Konklusjonen fra både feltforsøk og modellsimuleringer er at det er svært liten risiko for at glufosinat-ammonium (heretter omtalt som glufosinat) skal kunne forurense grunnvannet i en konsentrasjon over miljøfarlighetsgrensen på 9 μg/l eller drikkevannsgrensen på 0.1 μg/l ved sprøyting langs jernbaneskinner i dette området. Jordprofilet ved forsøksfeltet på Gardermobanen utgjør et høyrisikoområde for utlekking av mobile plantevernmidler. Men det ble ikke påvist utlekking av glufosinat (> 0.1 μg/l) til en dybde på 2-6 meter i den umetta sonen i profilet eller til grunnvannet ved prøvetakingstidspunkt i en periode på 138 dager etter sprøyting (august-november). Metabolitten 3-MPPA ble heller ikke påvist. Simulering av glufosinat-transporten med modellen MACRO_GV viste at kun svært små mengder glufosinat kunne vaskes ned til 2 meters dyp i jordprofilet, og at årsmiddelkonsentrasjonen ville være godt under analysemetodens deteksjonsgrense (0.1 μg/l).
Sammendrag
Eksisterende data fra Vansjø-Hobølvassdraget i perioden 1983-2006 er benyttet til å utføre følgende analyser: (1) Ny beregning av tilførsler i Hobølelva i perioden 1985-2006; (2) Beregning av trender for fosfor, nitrogen og partikler i Hobølelva i perioden 1985-2006; (3) Beregning av mulige trender i vannkvalitet i Svinna, Veidalselva og Mørkelva; (4) Analyse av flomvannføring i Hobølelva; og (5) Trendanalyse av vannkvalitetsdata i Storefjorden og Vanemfjorden for perioden 1983-2006.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Presentasjon av forsøksresultater fra artikkelen: "Sorter av bygg og hvete som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng" ( Bioforsk Fokus 3 (1), 104-105), som konkluderte med: Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene, ser det ut til at flere sorter av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Bjarne og Zebra. Om lag 30% reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2% for bygg og 3% for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde
Sammendrag
Bliksvær naturreservat ble plukket ut som ett av noen få områder på landsbasis hvor utarbeiding av bevaringsmål skulle utprøves. Bevaringsmål er en ny satsing fra Direktoratet for naturforvaltning i forvaltningen av verneområder. Basert på vegetasjonskartlegging og gjennomgang av tidligere registreringer ble naturtilstanden vurdert og fire naturkvaliteter identifisert som omfatter de viktigste vegetasjonsutforminger og botaniske verdiene på Bliksvær. For hver naturkvalitet ble det utarbeidet bevaringsmål som konkretiserer verdiene og deres målbare tilstander samt forslag til skjøtselstiltak.
Sammendrag
Produksjonsklare planter er planter med ferdig utviklete blomsteranlegg, som kan drives og gi avling 2 " 3 mnd. etter planting. Gartnerhallen vil starte produksjon av slike planter av jordbær og bringebær. For å oppnå en tilfredsstillende kvalitet, må det skaffes ny kunnskap om vekstfysiologien hos jordbær og bringebær, for derigjennom å utvikle nye metoder og produksjonssystemer hos Gartnerhallens planteprodusenter. I 2006 ble det derfor etablert et 4-årig brukerstyrt prosjekt i regi av Gartnerhallen, med Bioforsk og UMB som samarbeidspartnere. Her vil vi presentere vekstfysiologiske resultater fra forsøk under kontrollerte klimaforhold med bringebærsorten "Glen Ample" (Sønsteby & Heide, 2008).
Sammendrag
Stølsdrifta er i sterk endring, frå svært sterk bruk på av skog og beite tidlegare, til svak utnytting i dag. I samband med utviding av Ormtjernkampen Nasjonalpark er det aktuelt å verne eit større stølsdriftområde for å ta vare på stølsdrifta, kulturlandskapsverdiane og landskapsbiletet som tidlegare bruk av fjellet har skapt. Rapporten viser den historiske bruken av fjellet, der ein og har forsøkt å trekkje opp utviklingstrekk framover og korleis verneverdiane er truga av eit landskap i rask endring. Rapporten tek også opp spørsmål kring dei mange lover og ulike verkemiddel som styrer arealbruken og stølsdrifta, aktuelle forvaltingsregime knytt til vern og bruk, og vilkår og tiltak som er aktuelle for å sikre stølsdrifta framover.