Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Alexander Kopatz Tom Sotkajærvi Siv Aarnes Julia Schregel Camilla Tobiassen Ida Marie Luna Fløystad Arnstein Solem Terje Ryeng Hans Geir Eiken Snorre HagenSammendrag
Med bruk av 12 hårfeller ble det identifisert to ulike bjørn i kalvingslandet til reinbeitedistrikt 5A/5C i perioden fra 21. april til slutten av juni 2016. Data fra e- bjeller (Findmysheep), som ble båret av 100 simler, indikerte hvordan reinen brukte området i denne perioden. Ingen av de to bjørnene er kjent fra dette området før, og ingen av bjørnene som var kjent fra området i 2013, 2014 eller 2015 ble påvist i år.
Sammendrag
Vekstskifte og forgrøde har betydning for kornets avling og kvalitet. Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende år.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Forundersøkelsen med jordkjemisk analyse viste at de fleste kulturlag hadde gode bevaringsforhold på tomten i Munkehaugsveita i Trondheim. Kulturlagene overvåkes i 5 år fra 2015-2020. Ett år etter installert overvåkingsutstyr, viser at overvåkingen har fungert bra uten avvik i oppstartsperioden frem til sept. 2016. Begge profiler med måleteknisk utstyr ble beskyttet med bentonittmembraner før hullene ble fylt igjen. Måleutstyret installert viser at det er reduserende forhold i de fleste kulturlagene med unntak av den høyest plasserte sensoren i Hull 4 hvor det er noe tørrere og oksiderende forhold. Nedbrytingsforsøk på jordprøver fra to av kulturlagene i Hull 4 (9.1 og 7.9 moh) viser begge stabile forhold og nedbrytingsraten er nesten ikke målbar ved 10 °C under oksygenfrie forhold. Dette viser at det er mulig å bevare organisk materiale over tid hvis kulturlagene holdes frie for oksygen og nåværende lave temperaturer målt første år fortsetter.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Fjernvarmenettet som graves ned i Tønsberg sentrum kommer flere steder i direkte kontakt med kulturlag. Kunnskapen om hvordan nedgravingen av rørene påvirker temperatur og fuktighetsforholdene i kulturlagene nærmest rørene er lite kjent. Påvirkningen kan komme fra vannrørene som graves ned, masser som tilføres under (leire) og over (pukk) rørene. Alle disse faktorene kan endre temperatur- og fuktighetsforholdene i masser over kulturlagene. For å vurdere om temperatur- og fuktighetsforholdene endrer seg i underliggende kulturlag i Tønsberg, ble temperatur- og fuktighetssensorer installert i økende dybde under fjernvarmerørene og i egen referansegrøft 2,5 m ved siden av. I denne sluttrapporten presenteres resultatene fra hele overvåkingsperioden 2011 til 2015. Data viser ingen store forskjeller fra år til år eller mellom årstidene sommer og vinter. Forskjellene i jordtemperatur gjennom 5 år er 3-4 grader både sommer og vinter. Overvåkingen gir grunn til å anta at fjernvarmerørene ikke har påvirket miljøet rundt kulturlagene i Storgaten ved at fuktigheten er redusert, eller med betydelig høyere temperatur er blitt påvist. Overvåkingen viser også at det er vanskelig å sammenligne en grøft under fortau nær bebyggelse med en referansegrøft i gateplan som høyst sannsynlig mottar veiavrenning eller mulig lekkasjer fra vann og avløp.
Rapport – Resultatkontroll skogbruk/miljø, rapport 2015
Aksel Granhus, Rune Eriksen, Jan-Erik Nilsen
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2015, som omfatter resultatkontrollen for foryngelse, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatkontrollen for foryngelse i 2015 er basert på 1 037 foryngelsesfelt. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var på 59,7 prosent, en økning fra 56,4 prosent i 2014. Andelen som var tilrettelagt for naturlig foryngelse var tilsvarende mindre og omfattet i 2015 21,7 prosent av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 7,7 prosent av det kontrollerte arealet, mens såing ble anvendt på 0,4 prosent. Arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse utgjorde 10,5 prosent av det kontrollerte foryngelsesarealet. Dette er om lag samme omfang som i 2014 (11,2 prosent). Andelen som ikke er tilplantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse, er blitt mindre etter at en i 2010 endret kontrollopplegget noe ved å øke antallet år fra hogst til kontroll fra to til tre år, og har deretter ligget ganske stabilt på 10-12 prosent av det totale foryngelsesarealet. Resultatene viser at det var behov for oppfølgingstiltak i en eller annen form på om lag halvparten av det totale foryngelsesarealet fra hogståret 2012, som er estimert til 440 384 dekar. De senere årene har andelen av hogstarealet hvor det foreligger miljøregistrering før hogst økt vesentlig, fra 73,7 prosent i 2010 til 92,7 prosent i 2015. Det er foretatt kontroll av 523 veganlegg i 2015, hvorav 520 anlegg ble godkjent samme år. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også hovedbildet i 2015. Det er godkjent og avsluttet 9 takstprosjekter som omfatter ca. 1,7 millioner dekar takstareal i 2015. Dette er betydelig lavere enn i 2014, men på nivå med 2013. Gjennomsnittskostnaden for skogbruksplanlegging var 9,2 kroner per dekar. Alle godkjente takstprosjekter er av fylkesmennene rapportert til å være i samsvar med forskriftens krav.
Sammendrag
Vi har sammenlignet størrelsen på jordstykker basert på to ulike kartdata, det vil si basert på kartlegging av arealet på to forskjellige måter: Jordstykkestørrelse basert på arealressurskartet AR5 og jordstykkestørrelse basert på kartlegging som i landskapsovervåkingen (3Q). Sammenligningen er gjort for to svært ulike jordbruksområder.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av inn- og utmarksarealene i Muddvær i Vega kommune på Nordlandskysten. Innmarka finnes på hovedøya Heimlandet og er i dårlig forfatning pga. erosjon og ugrasdominans som følge av våndangrep over flere år. Utmarksøyene består hovedsakelig av fattige utforminger av kystlynghei. Kystlyngheiarealer har blitt registrert og innmeldt til Naturbase. Eneste skjøtselsform per i dag er sporadisk slått på Heimlandet. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak mot vånd og forebygging av erosjon samt innsåing og varig eng-etablering på Heimlandet. For kystlyngheiarealene i utmarka anbefales det lyngsviing.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag