Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Helge Sjursen Lars Olav Brandsæter Anne-Kristin Løes Trond Henriksen Mette Thomsen Ragnar EltunSammendrag
Tradisjonelt er grønngjødslingseffekten den viktigste årsaken til å benytte kløver underkultur i korn. I flere omfattende forsøk har vi imidlertid nå studert hvordan bruk av underkultur i korn påvirker veksten til både ett- og flerårig ugras.
Sammendrag
Ugrasharving før kornets oppspiring eller på kornets 1-bladstadium vil i de aller fleste tilfellene redusere ugrasmengden. Ytterligere reduksjon får en ved å harve på nytt ved 3-4 bladstadiet. Som oftest vil harving rundt kornets oppspiring gi avlingsøkning sammenlignet med ubehandlet. Ny harving på 3-4-bladstadiet kan gi avlingsøkning, avhengig av ugrasmengden.
Sammendrag
Hovedmålsetningen til prosjektet er å redusere mengden av mykotoksiner i norsk korn. Vi ønsker blant annet å klargjøre hvordan klima og dyrkningsmessige forhold påvirker utvikling av Fusarium og mykotoksiner i havre og vårhvete. De resultatene som fremkommer i løpet av prosjektperioden vil videre brukes til å utvikle systemer for varsling ved særlig fare for Fusarium-angrep (på regionnivå, evt. gårdsnivå).
Sammendrag
Bruk av plasttunnelar opnar for nye måtar å driva plantevern på, fordi klimaet kan endrast og kontrollerast i større grad enn på friland.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
I tunnelproduksjon vil vekstene være avhengige av styrt vanntilførsel. Fordelen er at vannet kan brukes som bærer av plantenæring. Dette krever spesiell kunnskap om optimalisering både av vann- og næringstilførsel.
Sammendrag
Produksjonsklare planter er planter med ferdig utviklete blomsteranlegg, som gir avling 2–3 mnd. etter planting. Gartnerhallen vil starte produksjon av slike planter av jordbær og bringebær av en tilfredsstillende kvalitet. For å klare dette må det skaffes ny kunnskap om vekstfysiologien hos jordbær og bringebær, og derigjennom utvikle nye metoder og produksjonssystemer hos Gartnerhallens sju planteprodusenter. Det er derfor etablert et 4-årig brukerstyrt prosjekt i regi av Gartnerhallen, med Bioforsk og UMB som samarbeidspartnere. Her presenteres noen foreløpige resultater for bringebær etter ett forsøksår.
Sammendrag
En rekke ulike plantearter er de senere årene blitt genetisk transformert. Overføring av nye gener eller endring av plantens egne gener, har resultert i planter med nye og forbedrede egenskaper. For planteforskningen har utvikling av genmodifiserte (GM) planter stor betydning, men skepsisen mot bruk av slike planter i landbruket er stor. Ny teknologi åpner for nye muligheter.
Forfattere
Erik LysøeSammendrag
Fusarium-toksiner i korn kan utgjøre en helserisiko for mennesker og dyr. For å kunne redusere dette problemet er det viktig å forstå hvordan soppinfeksjonen skjer og når, hvordan og hvor mye soppene produserer av de forskjellige toksinene. Det er nødvendig å utvikle gode metoder for å kunne detektere og kvantifisere toksinene, samt modeller for å kunne forutsi sannsynligheten for at kornet er kontaminert med mykotoksiner.
Forfattere
Gunnhild Wærstad Takle Lisbeth J. Hyman Ron Wheatley Paul Birch May Bente Brurberg Ian K. TothSammendrag
Bakterien Pectobacterium atrosepticum forårsaker stengelråte og bløtråte på potet. Til tross for stor utbredelse vet man lite om bakteriens liv utenfor potet. Vi presenterer her forsøk som peker mot en alternativ livsstil for P. atrosepticum som en mulig symbiont på brassica-røtter i tillegg til dens velkjente rolle som potetpatogen. Dette kan få konsekvenser for bekjempelsesstrategier mot denne bakterien.
Sammendrag
Colletotrichum acutatum fins på alle dei viktige frukt- og bærartane våre og på fleire artar av prydplanter og ugras, men gjer størst skade i kirsebær og eple. Soppen er ei utfordring, fordi han har mange vertplanter, kan leva på enkelte plantedelar utan å utvikla symptom og fordi symptoma ofte ikkje vert synlege på fruktene før etter hausting.