Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ramon Laplana Nadine Turpin Minna Kaljonen Peter Strauss Ilona Bärlund Giulia Benigni Thierry Bioteau Francois Birgand Phillippe Bontems Paul Bordenave Ole Martin Eklo Franz Feichtinger Monica Garnier Randel Haverkamp Antonio Leone Sirkka Tattari Jean-Marie Lescot Laurent Piet Maria Nicoletta Ripa Eirik Romstad Gilles Rotillon Frederic ZahmSammendrag
To design the restoration plans requested by the European Water Framework Directive, local regulators need to implement technically designed modifications of farming practices. Their main interest relies on the determination of which modifications are the most appropriate to the local conditions. To help this decision process, a selection grid has been built within the European AgriBMPWater project (5th RTD Framework Program). The main interest of this grid is to allow the comparison of different "Best Management Practices" regarding their environmental effectiveness, the associated costs and their acceptability for farmers. This paper presents the different steps of the method, some tools that have been used and their technical requirements, illustrates with some results the integrated tool that has been developed and provides keys for interpretation.
Sammendrag
Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hussar i timoteifrøeng i Vestfold, viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei. Det var effekt av dose på graden av skade. Resultatene bekrefter av Hussar er effektiv mot markrapp og knerevrumpe, men variabel mot tunrapp.
Forfattere
Wenche E. Dramstad Rune Halvorsen Økland Harald Bratli Wendy Fjellstad Gunnar Engan Tonje Økland Oddvar Pedersen Einar Heegaard Heidi SolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det ble gjennomført en undersøkelse i 2004 av innholdet av plantenæringsstoffer i husdyrgjødsel fra bruk i Øst-Finnmark. Resultatet viser et lavere innhold av plantenæringsstoffer sammenlignet med normtall som er brukt i gjødselplanprogram.
Forfattere
Marit Almvik Ole Martin Eklo Randi Bolli Marianne Stenrød Christophe Moni Jens Kværner Tore Sveistrup Espen HauglandSammendrag
Glyfosat er det mest brukte ugrasmiddelet i Norge. I 2003 ble det omsatt over 200 tonn glyfosat her til lands og bruken er økende. Glyfosat brukes hovedsakelig mot løvtrær i skogbruket og mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Tradisjonelt har glyfosat blitt regnet som lite miljøskadelig sammenlignet med andre sprøytemidler, fordi det brytes raskt ned og fordi det binder seg hardt til jordpartiklene. En har hatt den oppfatning at glyfosat ikke havner i vassdragene. I takt med utviklingen av bedre analysemetoder, har glyfosat de senere årene blitt påvist i grunnvannet i flere europeiske land (Tyskland, Wales, Spania, Hellas og Danmark). Danmark henter 99% av drikkevannet sitt fra grunnvann og har nå innført forbud mot sprøyting med glyfosat på leirjord i soner nær vassdrag og risikoutsatte områder. I Norge bruker vi nesten bare overflatevann som drikkevann. Statens næringsmiddeltilsyn initierte i 1997 en undersøkelse av overflatevann som benyttes til drikkevann i Norge. Lave konsentrasjoner av glyfosat og AMPA ble da påvist i 6 drikkevannskilder (Fonahn 2002). Glyfosat er altså mer mobilt enn man hittil har trodd. I prosjektet "Plantevernmidler i miljøet - Strategisk instituttprogram for redusert miljøbelastning ved bruk av plantevernmidler" har vi undersøkt hvordan klimaet påvirker nedbrytning og transport av glyfosat her til lands. Feltforsøk med glyfosat har blitt utført på to felt: Grue i Hedmark og Målselv i Troms. Resultatene fra disse feltforsøkene hjelper oss å avdekke hvilke mekanismer som styrer skjebnen til glyfosat i norsk jord.
Forfattere
Marit Almvik Ole Martin Eklo Randi Bolli Marianne Stenrød Christophe Moni Jens Kværner Tore Sveistrup Espen HauglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Almvik Ole Martin Eklo Randi Bolli Marianne Stenrød Jens Kværner Tore Einar Sveistrup Espen HauglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Hvis 15 prosent av matproduksjon og matforbruket i 2015 skal være økologisk, så må omleggingsfarten øke. En spørreundersøkelse viser at der er 4 % som vil legge om, mens 18 % er potensielle nykommere. Ingen av dem svarer at "størst mulig inntekt er motivet".