Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Fastheita er avgjerande for kor lenge jordbæra kan halde seg i omsetninga. Det er først og fremst sortsval og modningsgrad som bestemmer fastheita. Andre variablar som klima, vatning og næringstilstand har vist varierande og usikker effekt på fastheita. Kjøling er viktigaste tiltaket for å sikre at bæra held kvaliteten under lagring og omsetning.
Faglig kapittel – Flergangsbærende sorter i jordbær
Anita Sønsteby, Bjørn Hageberg, Arnfinn Nes, ...
Sammendrag
Flergangsbærende jordbærsorter, i motsetning til de vanlige engangsbærende sortene, blomstrer og gir bær så lenge lys- og temperaturforhold er gode nok. Her presenteres foreløpige resultater fra sortsforsøk med vanlige og engangsbærende jordbærsorter i plasttunnel. Forsøket er gjennomført ved Bioforsk Øst Kise
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund ErøySammendrag
De senere år har det vært økt fokus på fosfor, både som ressurs, som næringsstoff og som forurensingsproblem. Ett av hovedtema på fjorårets plantemøte var nettopp fosfor. I enkeltdistrikt er fosfor blitt et hett tema når det gjelder næringsavrenning til vassdrag. Sjøl om grønnsaksarealer totalt sett utgjør en svært liten del av dyrkningsarealene, og potensiell forurensingsfare i Norge, blir ofte slike arealer dratt fram som ”verstinger” i diskusjonen om avrenning fra landbruksarealer.
Sammendrag
Bladskimmel er et av de viktigste problemene i produksjonen av mange grønnsakskulturer på friland. Gunstige forhold for spredning og utvikling av bladskimmel kan varsles, og dermed bidra til å optimalisere bruken av fungicider mot denne sjukdommen.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Stor kålflue (Delia floralis) fra ulike deler av landet har svært forskjellig klekkebiologi. Noen biotyper ser ut til å ha en ekstra diapausefase (kvile) som forsinker klekketida betydelig på grunn av spesielle temperaturkrav. Utvikling av eventuelle varslingsmodeller vil kreve inngående kjennskap til disse forhold.
Sammendrag
Potettørråte ble i 2006 et langt større problem for mange dyrkere på Østlandet enn det en kunne forvente ut fra klima i juli. Feltforsøk i ulike områder av landet viste at både sprøyting etter ulike varsler og ved faste intervall med dynamiske doser er aktuelle strategier.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Erøy Sigbjørn Leidal Tor Anton GurenSammendrag
Berber er en ’ny’ nederlandsk sort som har vært med i norske verdiprøvingsfelt noen år, og er den av de nye utenlandske sortene som en har fattet størst interesse for.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er et mål at det norske potetmiljøet skal ha et forhold til fysiologisk kvalitet av settepoteter og den betydning dette har for avlingsmengde og kvalitet. Dette målet ønsker vi å nå innen 2009 gjennom prosjektet: ”Optimal fysiologisk kvalitet hos settepoteter - forberedelser mot et åpnere marked”.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Dvale er første fase i potetens fysiologiske utvikling. Den er viktig for å hindre at knollene begynner å gro for tidlig. Vi har undersøkt hvordan dyrkings- og lagringstemperaturer påvirker dvaleperiodens lengde hos sorten Asterix, og hvilken betydning dette har for egenskapene som settepotet.
Sammendrag
Det er kjent at den fysiologisk tilstanden (alder) hos settepotetene kan ha stor betydning for spireegenskaper, vekstkraft, avlingsstørrelse og kvalitet. Likevel har det vært lite fokus på temaet her i landet. Vi gir her en presentasjon av hva fysiologisk alder er, hva den kan bety for potetdyrkeren og hvordan den kan påvirkes.