Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella Børja Holger Lange Arne Steffenrem Roman Gebauer Slawomir Gluszek Hooshang MajdiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leena Finér Heljä-Sisko Helmisaari Krista Lõhmus Hooshang Majdi Ivano Brunner Isabella Børja Toril Drabløs Eldhuset Douglas Lawrence Godbold Tine Grebenc Bohdan Konôpka Hojka Kraigher M.-R. Möttönen J. Oleksyn Ivika Ostonen V. Uri Elena Iordanova VanguelovaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rosario Mosello Nicholas Clarke John Derome Kirsti Derome Anna Kowalska Aldo Marchetto Pia Sorsa Gabriele A. Tartari Erwin Ulrich Nils KönigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Clemens Reimann Arnold Arnoldussen Tor Erik Finne Friedrich Koller Øystein Nordgulen Peter EnglmaierSammendrag
Forty samples each of leaves, bark and wood of mountain birch (Betula pubescens EHRH.) were collected along a 120 km long south-north transect running through Norway\"s largest city, Oslo. Concentrations of 26 chemical elements (Ag, As, Au, B, Ba, Ca, Cd, Co, Cr, Cu, Fe, Hg, K, La, Mg, Mn, Mo, Na, Ni, P, Pb, S, Sb, Sr, Ti and Zn) as well as loss on ignition for the three sample materials are reported. By far the highest concentrations of most elements appear in the leaves. Prominent exceptions are Au and Pb, both of which are enriched in wood, indicating the importance of root-uptake, and As which is enriched in bark. Bedrock lithology, ore occurrences, soil pH and urban contamination all have a visible influence on the element concentrations in mountain birch leaves, bark and wood. It is often impossible to differentiate between all the factors that can influence element concentrations in the three sample materials. Mountain birch bark shows the strongest anthropogenic impact of the city of Oslo for dust-related elements (Fe, La, Ti) and Sb. Even in mountain birch bark the influence of the city on element concentrations is no longer discernible from the background variation at a distance of less than 20 km from Oslo centre. Compared to terrestrial moss, mountain birch appears to be of little value as a biomonitor for urban contamination.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Predicting the yield and quality of sawn timber continues to be a challenging task, influenced by several stochastic processes: Log dimension and shape under bark varies, accuracy of sawing is not perfect, etc. This work presents an annotated model based on an approach successfully applied in the industry through a couple of decades. A number of important timber yield predictors are identified, and the following models give unbiased yield estimates. Being in need of adjustment before transferring to new locations, the approach might be considered a powerful tool to analyse and improve the operation, rather than a complete model in itself. Nevertheless, the notional, purely geometric, models might be superior for analysing unfamiliar sawing patterns, even if they tend to overestimate the yield. Thus, the two methods should preferably be used in combination, rather than one replacing the other. Finally, the everyday use of such models is illustrated and a procedure for associating sawn timber with suitable logs is outlined.
Forfattere
Ketil Kohmann Finn SønstebySammendrag
Denne undersøkelsen at planter som ble knoppsatt med langnattbehandling i juni/juli har god overlevelse og utvikling ved planting i juli måned. Diametertilveksten hos plantene fortsetter etter utplantingen, i motsetning til ved langnattbehandling i månedsskiftet juli/august. Også rotveksten er betydelig etter utplantingen midtsommers; aktiv rotvekst etter utplanting som ga et godt feste i bakken. Ingen av de tre tidspunktene for behandlingene eller de ulike lengder som langnattbehandlingen varte i planteskolen, resulterte i høstskuddskyting etter utplanting. Ved siden av avgang, skader og høydeutvikling, ble også diameterveksten registrert i de tre år undersøkelsen varte. Allerede i utplantingsåret var rothalsdiameteren i middel godt over 4 mm, og ved slutten av det andre år var rothalsdiameteren i middel godt over 6 mm. Plantene har da nådd en størrelse som gjør dem sterke mot snutebilleangrep. Angrep av snutebiller i forsøket var imidlertid helt sporadisk - også første år. Det skyldes god behandling med insekticider og effekt av manuell avflekking av vegetasjonen rundt plantene. Når heller ikke plantene ble påført skader av snutebillegnag det andre året, må dette ha sin årsak i plantenes særdeles sterke tekniske og fysiologiske status. I dette forsøket hadde kontrollplantene, som bare ble plantet den 10. juli av praktiske årsaker, også en god utvikling. Når vi likevel anbefaler tidlig langnattbehandling ved planting i juli, skyldes dette mulighetene for tidlig høstfrost (august/september), men som vi ikke hadde i dette forsøket. Det er heller ikke gjennomførbart i praktisk målestokk å pakke, transportere og plante planter som ikke er knoppsatt uten en betydelig frekvens av toppbrekk. Produksjonsmetoden har praktisk relevans med begrensning i forhold relatert til breddegrad og proveniens; på grunn av faren for ny skuddskyting (høstskudd), bør metoden begrenses til planteskoler omkring 60 °N med stedegne eller nordligere provenienser (Kohmann & Johnsen, 2007). For å oppnå en tilsvarende diameterutvikling som i forsøket bør produksjonen planlegges slik at plantene har høvelig størrelse (minst 25 cm) når langnattbehandlingen settes inn. Analyser av frostresistens sent på høsten (Kohmann & Johnsen, 2007) viser at det er ingen grunn til at slike langnattbehandlete planter, i tillegg til å plantes hele sommeren og høsten, ikke også kan vinterlagres og plantes neste år.