Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Denne rapporten sammenstiller to elgbeitetakster utført i Gjøvik i hhv. 2007 og 2012. I perioden har det vært noe mer hogst, og dermed en økning i lauvtilgang og en reduksjon av tilgang til høge urter. Ut fra stående hogstklassefordeling forventer vi at beitearealet vil være rimelig stabilt de neste 10 år. Rogn er fremdeles det viktigste innslaget i dietten til stedstro elg både sommer og vinter. Rogn tåler beiting dårlig og Gjøvikbeitene er derfor ekstra sårbare. Beitepresset på rogn ble i 2007 vurdert som høyt (70% av trærne og 67% av skudd beita). Beitepresset på rogn er redusert i perioden (ned til 49% av skudd beita), men det skyldes hovedsakelig at elgen har fått flere rogn å beite på, ikke at det er færre elg i skogen. Det har samtidig vært en svak økning i beiting på bjørk. Den intensiverte avskytningen som er i gang er fornuftig gitt det høye beitepresset, og den følger forskernes anbefaling om forebyggende forvaltning av elgstammene (unngå nedgang i kondisjon). Hvor langt ned elgstammen skal tas bør vurderes fortløpende bl.a. ut i fra endring i andel beita årsskudd (først og fremst på rogn). Vi anbefaler at årets beitetakst følges opp av en ny takst om 5 år.
Sammendrag
Formålet med undersøkelsen var å få en oversikt over utbredelse og tetthet av ørret og laks i Rustanbekken, samt en kartlegging av bunndyrsamfunnet på en lokalitet. Undersøkelsen bidrar til å beskriver nåtilstanden og kan brukes til å vurdere eventuelle resipienteffekter som følge av planlagt vegbygging. Det ble funnet laks og ørret på alle stasjoner hvor det er satt ut fisk. I tillegg ble det funnet ørret, som trolig er stasjonær, ovenfor hvor det settes ut fisk. På den nederst stasjonen (sta-sjon 1) var totaltettheten på alle aldersklasser for laks og ørret samlet 115 fisk per 100 m2, noe som er relativt høyt. Tettheten og fordeling av fisk må sees i sammenheng med fiskeutsettingene de siste årene. Resultatene fra bunndyrprøvene på den nederste stasjonen (stasjon 1) indikerer at til-standen er god mht. organisk belastning og at det ikke er problemer med forsuring. Mangfoldet av døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT-arter) vurderes som middels. Resultatene fra bunndyrindekse-ne som er brukt må vurderes med varsomhet da det kun er en prøverunde og en stasjon i bekken.
Forfattere
Anne K. Falk ØgaardSammendrag
Målet i prosjektet som rapporteres her var å få mer kunnskap om fosfor- og nitrogenkonsentrasjonene i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt, og å undersøke om det er noen sammenheng mellom konsentrasjonene av fosfor i grøfteavrenningen og fosforanalysene i toppjorda eller fosforgjødslingen. I dette prosjektet er det gjennomført 9 prøvetakingsrunder med uttak av vannprøver fra 15 grøfterør i Figgjoelvas nedbørfelt. Prøvetakingen foregikk i perioden fra august 2011 til mai 2012. I dataanalysene er data fra de foregående prosjektene for disse 15 grøfterørene inkludert. Det var stor variasjon i partikkel-, fosfor- og nitrogenkonsentrasjonene både mellom grøfter og mellom prøvetakingstidspunkter. Middel konsentrasjon av totalfosfor for enkeltgrøfter varierte fra 22 til 947 μg P/L, mens middel konsentrasjon av løst fosfat varierte fra 2 til 220 μg P/L. Middel konsentrasjon av totalnitrogen varierte fra 1 til 20 mg N/L mellom enkeltgrøfter. I dette prøvematerialet var det ingen tydelig sammenheng mellom analyser av P-AL i toppjorda (0-20 cm) og middel konsentrasjon av totalfosfor eller løst fosfat i grøftevannet. Det var økte fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner i grøftevannet etter gjødsling i noen få tilfeller.
Sammendrag
Sharkavirus (Plum pox virus, PPV) er en karanteneskadegjører som har blitt funnet i plomme, fersken og aprikos i Norge. Første påvisning var i 1998. Siden da har det pågått et kartleggings- og utryddingsprogram med det mål å utrydde sharkavirus fra frukthager med kommersiell plommedyrking i Norge. Det ble testet 2323 prøver for sharkavirus i 2011. Av disse var 1739 innsendt som OK-prøver. I alt 37 prøver slo ut positiv for sharkavirus. Disse representerer 21 trær på 10 lokaliteter. I alt 7 av disse 10 lokalitetene var nye funnsteder der vi ikke har påvist sharkavirus før, og 3 var lokaliteter der smitten hadde blitt påvist tidligere og ikke blitt utryddet. Siden 1998 har det blitt testet mer enn 80 000 trær på 816 lokaliteter (frukthager, privathager, planteskoler og hagesentere). Det har blitt påvist sharkavirus på 78 lokaliteter. Vi kan regne smitten for å være utryddet på 82 % av disse lokalitetene. Med en god oppfølging som har inkludert grundig inspeksjon, testing av alle plommetrær på lokaliteter med smitte, og rydding av infiserte trær, har en lykkes godt med å rydde smitte i alle viktige fruktområder. Det er imidlertid et problem at virkningen av bekjempelsesarbeidet blir dårligpå grunn av at det følger med smitte med nytt plantemateriale som importeres til å etablere nyplantinger.
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Møteleder: Erik J. Joner Nanomaterialer i forbrukerprodukter: Hva finnes og hva kan havne i avløpsvann?v/Harald Throne-Holst, SIFO Nanomaterialer i forbrukerprodukter: Human giftighet og eksponeringv/Maria Dusinska, NILU Giftighet av nanopartikler i ferskvann v/Deborah Oughton, UMB Nanopartikler i saltvann. Endrer aggregering giftigheten? v/Jonny Beyer, IRIS Nanoteknologi til rensing av vann v/Christian Vogelsang, NIVA Nanoteknologi til rensing av forurenset grunn v/Erik Joner, Bioforsk Nanoteknologi kan anvendes på mange områder i samfunnet, og en rekke av anvendelsene har berøringspunkter med vann. Dels kan nanoteknologi brukes til å rense drikkevann, avløpsvann og forurenset grunn, og dels slipper økende mengder nanomaterialer ut i miljøet gjennom bruk av produkter. Nanomaterialer er partikler, filmer, membraner eller tredimensjonale strukturer med en dimensjon i området 1-100 nm. Disse er laget fordi de har nye størrelsesbetingete egenskaper som de samme materialene i større skala ikke har. De endrede egenskapene hos materialer på nanometer-nivå kan utnyttes i vannrensing og andre sammenhenger, men kan også ha utilsiktede følger når de slippes ut i miljøet og kommer i kontakt med organismer i jord og vann. Fagtreffet vil ta for seg muligheter og utfordringer i sammenheng med dette.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt vindkraftverk på Sjonfjellet, i Rana og Nesna kommuner er gjort på oppdrag fra Rambøll Energi. Planområdet til Sjonfjellet vindpark med tilhørende nettilknytning ligger innenfor beiteområdet til Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt. Kalvingslandet til reinbeitedistriktet ligger øst for utredningsområdet, mens de mest brukte vinterbeiteområdene ligger vest for området. På grunn av at det går viktige trekk- og flyttleier gjennom utredningsområdet vurderes dette å ha stor til middels verdi for reindrifta. Den planlagte traséen for nettilknytningen går gjennom et område der reinbeitedistriktet har viktige flyttleier. Anleggsarbeid i perioder når reinen skal beite og flytte seg igjennom disse områdene vil ha middels til store negative konsekvenser for reindrifta. Ved en samlet vurdering av konsekvenser for reindrifta ved etablering av Sjonfjellet vindkraftverk vurderes de negative konsekvensene som middels store (--). Det er særlig plasseringen av enkeltmøller midt i viktige flyttleier som fører til negative konsekvenser. Dersom disse utelates (foreslått som avbøtende tiltak) og reinen delvis vennes til (adapteres) vindmøllene og i stor grad gjenopptar bruken av arealene vil de negative konsekvensene av Sjonfjellet vindmøllepark reduseres til små (-). Det er viktig med god kommunikasjon mellom reinbeitedistriktet og driver av vindkraftverket for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet. Avbøtende tiltak er foreslått.
Sammendrag
Internasjonal handel med plantemateriale spreier ulike skadeorganismar, noko som har store, negative konsekvensar for plantehelsa verda over. Spesielt hytophthora-artar har stort skadepotensiale og hadde difor hovudfokus i dette prosjektet. I fleire norske grøntanlegg har det vorte funne omfattande angrep av P. ramorum på rododendron , ein skadegjerar som har ført til epidemi ar på skog både i USA og England. I England er no om lag 3 million ar japanlerk (Larix kaempferi) felt på grunn av P. ramorum. I prosjektet Grøntanleggshygiene i 2011 fann vi P. ramorum i ei elv som renn gjennom Bryne sentrum og i ein bekk ved Gamlehaugen i Bergen. Vatn kan føra smitten med seg, så denne organismen er truleg spreidd langt utover grøntanlegg. Med eit klima langs vestlandskysten som liknar det ein har på vestkysten av England, kan vi ikkje utelukka at vi kan koma til å få epidemiske utbrot i skog-og naturområde også her i landet. I prosjektet fann vi også fleire andre Phytophthora-artar i vatn. I bøkeskogen i Larvik påviste vi angrep av P. cambivora, ein art som gjer stor skade på bøk mellom anna i Sverige. Vidare kartlegging og overvaking må difor ha høg prioritet framover.
Sammendrag
Beitetilbud, dyretetthet og skader på granforyngelse ble taksert på 56 hogstflater innenfor og utenfor sperregjerdet for husdyrbeiting i Ringsakerallmenningene i september 2012. Vi fant 1/3 så mye lauv innenfor som utenfor gjerdet, og lauvet innenfor var hardere beitet. Det er derfor minimalt med vinternæring for elg innenfor gjerdet. I feltvegetasjonen dominerer gras både innenfor og utenfor. Det tas i dag ut like mange fórenheter av storfe som av sau. Dyretettheten tilsier at det samlede beitetrykket ligger noe høyere enn den beitemessige bærevnen, først og fremst pga. antall storfe. Andel skadde granplanter var betydelig høyere innenfor (56%) enn utenfor (37%) gjerdet. Skadeandelen øker med tetthet av storfe på flata (men ikke med tetthet av sau). På de mest utsatte flatene var fire av fem planter skadd. Dagens tetthet av storfe vanskeliggjør derfor foryngelse av skogen. Et litteratursøk viser at tråkkskader i ung vekstfase sjelden gir råte som på sikt skader trærne (trærne dør enten innen kort tid eller skaden heles), men dette er studier fra 50- tallet. Forholdene (eks. klima, praksis i skogbruket) har endret seg siden da, og nye studier bør utføres.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende tilleggsutredning innenfor temaet konsekvensutredning reindrift ved planlagte vindkraftverk ved Sørfjorden og Skogvatnet, Tysfjord kommune er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Statskog AS og Nordkraft Vind As. Planområdet til vindmølleparkene ligger innenfor beiteområdene til de svenske samebyene Sør-Kaitum og Baste. Utredningsområdet brukes av reinen som et “trivselsområde” (nesten helt uten menneskelig aktivitet) fra vårvinteren og gjennom sommeren. Store okserein bruker området som beiteland hele året for uten brunstperioden om høsten. Verdien av utredningsområdet vurderes å ha stor til middels stor verdi for reindrifta. De negative konsekvensene i anleggsperioden er stor for reindrifta. De negative konsekvensene for reindrifta ved etablering av vindkraftverkene varierer fra store til liten/middels avhengig av om og i hvor raskt reinen adapteres til vindkraftverket. Samebyene bør involveres og få mulighet til å påvirke endelig plassering av vindmøller og internveier. Det er viktig med god informasjonsutveksling mellom utbygger og driver av vindkraftverket og samebyene og for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet. Avbøtende tiltak er foreslått.
Forfattere
Carl AmundsenSammendrag
Hovedmålet for prosjektet var å bestemme om det var forskjeller i innhold av metaller og organiske forurensninger i den organiske avfallsfraksjonen fra sentralsortert og kildesortert avfall. Det ble tatt ut grønne poser med kildesortert matavfall fra Oslo, kildesortert avfall fra Hadeland og Ringerike Avfallsselskap (HRA) og sentralsortert avfall fra Bjørnhyttan avfallsanlegg, Ludvika kommune, i Sverige. Kort kontakttid og liten kontaktflate mellom organisk avfall og fremmedlegemer gjør det mulig å redusere innholdet av tungmetaller og organiske forurensninger i det organiske avfallet. Kildesortering av husholdningsavfall er med på å redusere kontakttiden og er således et første viktig steg for å sikre høy kvalitet på organisk avfall som råstoff til biogass- og komposteringsprosesser. Fjerning av fremmedlegemer før oppmaling av innsamlet avfall vil redusere innholdet av tungmetaller og organiske forurensninger i organisk avfall. En nærmere vurdering av de høye nivåene av ftalater i det organiske avfallet fra HRA og Ludvika og hvilken betydning dette har for utnyttelse av sluttproduktet etter behandlingsprosessen, bør gjennomføres.