Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Hanne MæhreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind SkariSammendrag
Norge er avhengig av import av proteinråvarer til dyrefôr. I stortingsmelding 11 av 2024 er det fastslått at det skal jobbes for å øke selvforsyninga her til lands fra 40% til 50%, og at produksjonen av planteproteiner er en stor prioritet for å nå dette målet. Åkerbønne (Vicia faba) er en belgvekst med høyt proteininnhold, og som i motsetning til soyabønne trives i temperert klima. Åkerbønne er nitrogenfikserende og har derfor lite eller ingen behov for gjødsling med nitrogen, noe som gjør den både konkurransedyktig og bærekraftig. Den vanligste strategien for jordarbeiding i åkerbønneproduksjon i Norge er tradisjonell jordarbeiding, hvor benyttelsen av plog er essensielt. Tradisjonell jordarbeiding kan være både energikrevende og arbeidskrevende samt miljøbelastende, og det er derfor et behov for å utforske muligheter ved å redusere jordarbeidingen. I denne oppgaven ble det undersøkt hvilke muligheter, utfordringer og motivasjoner som står sentralt ved dyrkeres valg av strategi for jordarbeiding til åkerbønne. Bakgrunnen for oppgaven er Norges behov for å øke produksjonen av planteproteiner her til lands på en bærekraftig måte. Oppgaven gjennomgår litteratur om tradisjonell jordarbeiding, redusert jordarbeiding og direktesåing, og diskuterer deres miljømessige konsekvenser som erosjon, tap av organisk materiale, dieselforbruk, utslipp av lystgass (N2O) og jordpakking. Det metodiske grunnlaget for oppgaven består av kvalitative intervjuundersøkelser med 13 åkerbønnedyrkere med base rundt Oslofjorden. Intervjuene ble analysert ved hjelp av trinnvis innholdsanalyse for å identifisere sentrale faktorer som påvirker dyrkernes valg av jordarbeidingsstrategi. Resultatene viser at selv om tradisjonell jordarbeiding er mest utbredt blant de aktuelle dyrkerne, er det også en interesse for redusert jordarbeiding og direktesåing, hovedsakelig på grunn av lavere kostnader og redusert arbeidstid. Imidlertid ble det også rapportert om utfordringer som økt ugrastrykk og varierende avlingsresultater ved de plogfrie strategiene. Videre viser resultatene at økonomiske konsekvenser er minst like viktige, for dyrkerne, som interesse for jordhelse og minimal miljøpåvirkning. Oppgaven konkluderer med at redusert jordarbeiding kan være en bærekraftig praksis til dyrking av åkerbønne i Norge, forutsatt at lokale forhold blir nøye vurdert. Videre forskning er nødvendig for å optimalisere dyrkingen av åkerbønne, og for å evaluere de langsiktige effektene av ulike jordarbeidinsstrategier på avling og miljøpåvirkning.
Forfattere
Edward Richard ForbesSammendrag
Faba bean production in Norway is increasingly important for securing protein self-sufficiency for both food and feed, while improving soil quality and reducing reliance on nitrogen fertiliser. In recent years, damage from the Broad Bean Weevil, Bruchus rufimanus, has threatened Norwegian faba bean quality, and is expected to increase as the cultivation of faba bean grows nationally year on year. As faba bean varieties differ in their phenological, chemical and morphological properties, it is expected that some are more attractive to B. rufimanus adults in search of feeding and egg laying opportunities upon emerging from winter diapause than others, and therefore that the number of adults found per plot during flowering and the seed infestation rate will vary across varieties. Heat treatments, effective against storage insects in other crops, are proposed as a potential control method for B. rufimanus. In addition to direct damage, fungal pathogens have been shown to enter seeds via holes from B. rufimanus infestation causing further damage to germination rates and quality for food and feed. The findings in this study aim to test methods and conclusions already found in the literature using varieties grown commonly in Norway and in Norwegian conditions. Four sub studies were done as part of this study: a) field counts of adult B. rufimanus in 15 faba bean varietiesduring flowering in 2024 at Vollebekk research farm in Ås, Norway, b) assessment of seed infestation rates in the same varieties by counting seeds with and without insect exit holes with data from 2022 and 2024 and comparison with yield component data and tannin and vicin/convicin content, c) evaluation of heat treatments (40 °C for 16.5 hours vs. room temperature on B. rufimanus mortality, and (d) analysis of fungal infestation rates and species in seeds with and without B. rufimanus entrance holes by plating seeds onto agar and observing growth of mycelia visually and with light microscopy. Results showed significantly more adults were observed in early varieties than late varieties, with an average of 0.4 adults and 0.1 adults respectively per plot across the whole season, with the highest number in early varieties observed on the first sampling date, June 6th. The number of adults found in the field plots did not correlate with the infestation rate. B. rufimanus mortality rates, all ranging from 80-100%, did not significantly differ between drying at 40 °C for 16.5 hours compared with room temperature. Fusarium avenaceum and Botrytis fabae were found in respectively of faba bean seeds containing entrance holes of B. rufimanus but not in uninfested seeds, though not at a statistically significant level. However, seeds without an entrance hole showed a significantly higher rate of infection with unidentified mould fungi compared to those with. These findings suggest that growing early together with late varietiesleads to a significantly higher infestation in early varieties, though it is unclear there would be differences in infestation rate of fields with only an early or late variety. The inconclusive heat treatment results highlight the need for further experiments with varying temperatures and a larger sample size. More Fusarium avenaceum and Botrytis fabae in seeds with entrance holes fits with the literature, and the higher rate of unidentified mould infection in seeds without entrance holes may be due to induced resistance. Theconclusions may be useful as a basis for further research into strategies for control of B. rufimanus in Norwegian conditions, as well as further research into the specific fungal species that can follow seed infestation in Norway. Follow up studies could focus on comparing additional seed antinutrient levels and yield components measured during the growing season to B. rufimanus infestation rates based on exit holes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sammensatt blad er en type blad som har innskjæringer som rekker nesten helt inn til midtnerven eller ned til bladstilken, slik at de enkelte delene, småbladene, ser ut som selvstendige blad. Hovedbladet og småbladene kan skilles ved at det sitter en knopp i bladfestet til hovedbladet. Denne mangler i bladfestet til småbladene.
Sammendrag
Dobbelthannet er betegnelsen på en blomst som har like mange pollenbærere som kronblad og begerblad i blomsten. Hvis en dobbelthannet blomst for eksempel har fem kronblad og fem begerblad, vil den ha ti pollenbærere. Pollenbærerne i en dobbelthannet blomst ligger innenfor hverandre i to kranser.
Sammendrag
Hunnblomst er en blomst som har en eller flere pollenveier, men ingen pollenbærere. Av og til kan hunnblomster ha noen sterile, reduserte pollenbærere. En hunnblomst er altså en enkjønnet blomst. I en planteart der blomstene er enkjønnede, kan hunn- og hannblomstene sitte på samme plante (sambu) eller hver for seg på forskjellige planter (særbu).
Sammendrag
Belger er en type frukter i erteblomstfamilien dannet av ett fruktblad. De er som oftest énrommede og kan inneholde ett eller flere frø. Belger har to sømmer: en ryggsøm og en buksøm. Frøene sitter festet ved buksømmen, og under modning åpner belgen seg som hovedregel langs begge sømmene.
Sammendrag
Norsk Fjordhestsenter må innføre nye løsninger for gjødselhåndtering. De har et ønske om å finne løsninger som er bærekraftige og fremtidsrettet, både økonomisk og miljømessig. I dette forprosjektet ble det lagt vekt på å utrede løsninger der hestemøkk kan tilbakeføres til landbruket. I rapporten er noen håndteringsalternativer skissert og i tillegg noen eksempler fra andre staller. Type og mengde strø har innvirkning på hestemøkkens kvalitet for bruk som gjødsel, jordforbedrer eller materiale i kompost. Det ble utført en test ved fjordhestsenteret for å undersøke om gummimatter i hesteboksene ville føre til redusert bruk av flis. Resultatet var at gummimattene heller økte bruken. Medisinrester i hestemøkk kan føre til kvalitetsforringelse av gjødsel- eller kompostprodukter og i visse tilfeller være en risiko for miljøet. Det ble utført en kartlegging av medisinbruken ved senteret som et grunnlag for fremtidig vurdering av gjødselpraksis. I prosjektet ble det lagt vekt på involvering av ulike brukergrupper og målgrupper i pågående prosess med å utrede nye løsninger for håndtering av hestemøkk. Det ble arrangert en workshop og et seminar for å bevisstgjøre om hestemøkkens verdi og for å få innspill om aktuelle løsninger for framtidig gjødselhåndtering ved fjordhestsenteret.
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag