Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Martin PetterssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Jomfruland nasjonalparkstyre og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark etter kartlegging av utbredelse og spredningsfare for fremmedarter på Jomfruland. Kartleggingen foregikk over to dager og resulterte i mange funn av fremmedarter på øya. Fremmedarter er globalt en av de største truslene mot biologisk mangfold. Deler av Jomfruland er utvalgt kulturlandskap og nasjonalpark. Øya inneholder store naturverdier knyttet til ulike naturtyper og et stort biologisk mangfold. Spredning av fremmedarter på Jomfruland fra fritidsboliger og private hager, campingplasser, påslag fra sjø m.m er økende. Vi beskriver i denne rapporten funn av registrerte fremmede arter, tiltak samt prioritering av bekjempelse mot de fremmede artene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimagassregnskapet for arealbrukssektoren finnes nå på kommunenivå. Dette gir kommunene innsikt i utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk. Det nye klimagassregnskapet som ble publisert i oktober kan hjelpe norske kommuner med å prioritere tiltak for å kutte i utslippene av klimagasser knyttet til arealbrukssektoren.
Sammendrag
I denne rapporten er det gjort rede for hvordan etablering jordbruksareal ved Riisplassene (Riis gård) ved mottak av jordmasser fra utbyggingsprosjekter vil påvirke vannmiljø, og i hvilken grad oppfyllingen vil medfører risiko for erosjon, ras og utlekking av stoffer til vannmiljø. Ut fra at utløpsbekkene allerede er noe preget av jordbruksaktivitet i nedbørfeltet, vil endringen i vannkvalitet i bekkene ut fra området bli mindre enn om en vurderer tiltaket i forhold til skogsområder og annen utmark. Uansett vil det bli noe økt utvasking av nitrogen og fosfor som følge av oppdyrking, men det vil neppe gi målbare endringer av vannkvaliteten i Kaksrudbekken når kompenserende tiltak er gjennomført. Tiltaket vil derfor få ubetydelig konsekvens i forhold til forurensningstema. Ettersom oppfyllingen vil foregå på et område med tynt jorddekke i utgangspunktet, og bygges opp mot fast fjell mot vest og nord, vil massene i oppfyllingsområdet bli liggende stabilt slik at utrasing ikke vil forekomme. Hellingsforholdene på jordbruksarealet vil tilpasses høstsådde vekster, slik at det ikke skal oppstå forsenkninger med vannansamling og det legges også vekt på at hellingsforholdene skal være på 2-3 % slik at erosjonsrisikoen blir svært liten. Hovedeffekten av tiltaket vil være at det skapes 70 dekar jordbruksareal av svært høy verdi ved gjenbruk av jordmasser som ellers ville gått tapt ved utbyggingsprosjekter hovedsakelig i Ås og Nordre Follo.
Forfattere
Paul Eric Aspholm David Kniha Amelie Bringemeier Philipp Michel Monica Fongen Hans Nyeggen Jarle W. BjerkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Drenering vert framheva som eit viktig agronomisk tiltak for auka jordbruksproduksjon på den enkelte gard, samt for å betre klima, miljø og jordkvalitet. Dreneringsaktiviteten har lenge vore lågare enn behovet i norsk jordbruk, og ein ønskjer kunnskap om årsaker til dette. I denne rapporten er det sett på kostnader til drenering i ulike produksjonar og med ulikt dreneringsutstyr. Det er også vurdert lønsemd i drenering under ulike føresetnader. Kartlegging av barrierar for har vore ein sentral del av prosjektet. Viser til eige avsnitt med samandrag i rapporten.