Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Roar Linjordet Divina Gracia P. Rodriguez Mehreteab Tesfai Anne Prestvik Salome Modiselle Primrose Magama Mokhele MoeletsiSammendrag
This chapter analyses the main challenges and opportunities to promote sustainable biogas technology adoption by smallholders through integrated food and energy systems (IFES), using a case study from Malonga village in the Limpopo Province of South Africa. Biogas has become attractive in recent years because of its multiple benefits and the contributions it can make to the UN SDGs. However, in Africa, its adoption remains low, due to several constraints, including: (1) water scarcity and lack of access to feedstocks; (2) high initial/upfront cost of installation and lack of investment; (3) lack of skilled labour for installation, operation and maintenance; (4) limited training facilities; (5) inadequate policy support and extension services; and (6) slow behavioural and social acceptance. Based on the information collected, integrated framework conditions that can encourage the adoption of smallholder biogas technology through IFES, were suggested. IFES will only succeed in delivering benefits, if the necessary framework conditions, such as adequate feedstock and water, training, policy support, stakeholder collaboration, credit and insurance and support services are provided. The implementation of the necessary framework conditions for biogas technology should be underpinned by conducting an integrated research study on using IFES type 2 in the context of smallholder farmers in Africa.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Olav Krøgli Misganu Debella-Gilo Wenche Dramstad Vibeke Stærkebye Nørstebø Gerardo Alfredo Perez-ValdesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Regjeringens bioøkonomistrategi, Kjente ressurser – uante muligheter, fra 2016, fremhever at den fremtidige bioøkonomien må være bærekraftig. Når en større del av våre behov skal dekkes med utgangspunkt i fornybare biologiske res¬surser, vil vi måtte høste mer av disse ressursene – selv om det også er et mål å utnytte ressursene bedre. Disse ressursene skal imidlertid høstes på det samme landarealet som utgjør leveområder for sjeldne arter og verdifulle naturtyper. Og disse har vi også forpliktelser overfor, gjennom FNs bærekraftsmål og konvensjonen om biologisk mangfold. Her ligger det en mulig konflikt mel¬lom ulike interesser. Hvordan kan vi øke og effektivisere uttaket av fornybare biologiske ressurser på en måte som ikke kommer i konflikt med målet om å sikre naturmangfoldet og målet om en miljømessig bærekraftig bioøkonomi? I denne sammenhengen er det nødvendig å være oppmerksom på at de land¬baserte fornybare biologiske ressursene til en viss grad konkurrerer om det samme arealet. Og det kan være slik at å produsere mer av én ressurs reduserer muligheten for å produsere en annen. Det finnes heller ikke noen omforent fasit for hva som er en miljømessig bærekraftig løsning. Dette er komplekse sammenhenger, og svaret kan vi ikke få gjennom noe enkelt regnestykke. Men ved hjelp av geografiske analyser kan vi belyse noen av de mulige utfordrin¬gene. I dette kapitlet legger vi frem analyser vi har gjort av forholdet mellom areal og potensielt økt uttak av skog. Vi har også analysert hvordan et slikt uttak kan komme til å påvirke rødlistede arter. Avslutningsvis ser vi nærmere på arealkonflikter som kan oppstå dersom skogarealet økes. Målet med analy¬sene er å bidra til en mest mulig kunnskapsbasert forvaltning av de landbaserte fornybare biologiske ressursene, samtidig som vi kommer nærmere målet om å sikre en bioøkonomi som også er miljømessig bærekraftig.
Forfattere
Tonje Økland Rune HalvorsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The rapidly expanding field of machine learning (ML) provides many methodological opportunities which match very well with the needs and challenges of hydrological research. Due to extended measurement networks, more frequent automatic measurements of hydrological variables, and not the least increasing use of remote sensing products, the era of big data surely has arrived in hydrology. Process-based models are usually developed for certain spatiotemporal scales, not fitting easily to the scope of the new datasets. Automatic methods that learn patterns and generalizations have been demonstrated to be superior in many applications. The chapter provides an overview of some of the most important machine learning algorithms which have been used in the hydrological literature. It will be shown that there is no single best method among them, but instead a spectrum of methods should be utilized, from highly flexible ones to more parsimonious learning methods, depending on the specific hydrological application, research question, and data availability. Most machine learning techniques require a calibration and a validation dataset for training. As these data are usually correlated in time and space, the problem of bias-variance tradeoff arises will be discussed as a simple example. The presentation of ML algorithms, roughly following chronological order, is discussed starting with artificial neural networks through support vector machines to gradient boosting machines. As data streams increase, these and other machine learning techniques will play an ever more important role in hydrology.
Sammendrag
Several scientific groups have concluded that the use of biochar as an on-farm management tool for carbon sequestration should be further investigated. Review articles also pinpoint the use of biochar to reduce greenhouse gas emissions from the entire agricultural production, and this should be studied using whole-chain models. Biochar is added to animal diets with the main purpose of enhancing animal health. There are indications that biochar fed to ruminants may reduce enteric methane emission. Twenty-four ewe lambs were fed one of two diets, a control diet (no biochar) and a biochar diet (1.4% biochar). There were no differences in dry matter intake and average daily growth rate between animals. An expected reduction in enteric methane emissions from animals fed the biochar diet was not detected. We conclude that the effect on enteric methane emissions may depend on structure and properties of the biochar offered. We suggest further research on biomass and pyrolysis of biochar to accommodate several properties as a feed additive for farm animals.
Forfattere
Richard Friberg Ivar Pettersen Frode Steen Simen Aardal UlsakerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar Pettersen Frode SteenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag