Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På 17- og 1800-tallet var dimensjons- og plukkhogster de dominerende hogstformene i Norge. Resultatet var store områder med glissent bestokket skog og redusert produksjon. Etter andre verdenskrig ble bestandsskogbruk dominerende, med snauhogst og etterfølgende planting som den vanligst forekommende metode for høsting av skogressursene. Flatehogstene har påvirket store skogarealer og mengden naturskog vi har i dag. Dette har ført til debatt om omfanget av flatehogst og medførende påvirkning på skogstruktur og naturmangfold. Målet med arbeidet har vært å estimere hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940 for å støtte debatten med et bedre tallgrunnlag. Resultatet er basert på data fra Landsskogtakseringen og tolkning av flybilder. Fylkene på Østlandet ble prioritert i første del av arbeidet, og vi presenterer her statistikk over hvor mye av skogen som er flatehogd i denne landsdelen, basert på at vi ved utvalgskartlegging har kunnet fastslå om skogen har vært gjenstand for flatehogst eller ikke på 95 % av skogarealet på Østlandet. 44 – 49 % av dagens skogareal på Østlandet har vært flatehogd etter 1940. Den uproduktive skogen er lite berørt (2 – 6 %), mens for den produktive skogen er andel flatehogd areal 53 – 58 %. Andel flatehogd areal er sterkt koblet til bonitet, og for gran- og furudominert skog på høy bonitet er henholdsvis 85 – 90 % og 83 – 92 % flatehogd, mens på lav bonitet er 21 – 25 % flatehogd. Skog i lavereliggende strøk har vært mer påvirket av flatehogst enn skog i høyereliggende strøk. Mellom 65 og 70 % av den produktive skogen under 600 moh. er flatehogd. For høyereliggende produktiv skog (> 800 moh.) er andelen vesentlig lavere, 14 – 22 %. Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig.
Sammendrag
Rapporten er basert på arbeidet med prosjektet «Bedre agronomisk drift og reduserte klimagassutslipp fra drenert myrjord». I rapporten er det sett på ulike sider av omgraving av grøfta myr. Det er berekna kostnader og lønsemd i tiltaka. Det er også vurdert andre effektar av omgraving av myr. I tillegg er det presentert resultat frå avlingsforsøk frå prosjektet Peatimprove. Sjå utvida samandrag.
Forfattere
H. Heinemann F. Durand-Maniclas F. Seidel F. Ciulla Teresa Gómez de la Bárcena M. Camenzind S. Corrado Z. Csűrös Zs. Czakó D. Eylenbosch Andrea Ficke C. Flamm J.M. Herrera V. Horáková A. Hund F. Lüddeke F. Platz B. Poós Daniel Rasse Silva-Lopes da Silva-Lopes M. Toleikiene A. Veršulienė M. Visse-Mansiaux K. Yu J. Hirte A. DonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Green roofs provide vital functions within the urban ecosystem, from supporting biodiversity, to sustainable climate-positive ESS provisioning. However, how plant communities should best be designed to reach these objectives, and how specific green roof systems vary in their capacity to support these functions is not well understood. Here we compiled data on plant traits and plant–insect interaction networks of a regional calcareous grassland species pool to explore how designed plant communities could be optimised to contribute to ecological functionality for predefined green roof solutions. Five distinct systems with practical functionality and physical constraints were designed, plant communities modelled using object-based optimization algorithms and evaluated using five ecological functionality metrics (incl. phylogenetic and structural diversity). Our system plant communities supported a range of plant–insect interactions on green roofs, but not all species were equally beneficial, resulting in wide-ranging essentiality and redundancy in ecological processes. Floral traits were not predictive of pollinator preferences, but phylogeny was observed to govern the preferences. Large differences in ecological functionality can be expected between green roofs depending on system design and the extent of the plant community composition. Multifunctionality covariance diverged between systems, suggesting that ecological functionality is not inherently universal but dependent on structural limitations and species pool interactions. We conclude that informed system design has a potential to simultaneously support ecosystem services and urban biodiversity conservation by optimising green roof plant communities to provide landscape resources for pollinating insects and herbivores.
Forfattere
Klaus Steenberg Larsen Carl-Fredrik Johannesson Jenni Nordén Holger Lange Hanna Marika SilvennoinenSammendrag
Non-steady-state chambers are widely used for measuring the exchange of greenhouse gases (GHGs) between soils or ecosystems and the atmosphere. It is known that non-steady-state chambers induce a non-linear concentration development inside the chamber after closure, even across short chamber closure periods, and that both linear and non-linear flux estimates are impacted by the chamber closure period itself. However, despite the existence of recommendations on how long to keep the chamber closed, it has been little explored to what extent the length of the chamber closure period affects the estimated flux rates, and which closure periods may provide the most accurate linear and non-linear flux estimates. In the current study, we analyzed how linear regression and Hutchinson and Mosier (1981) modeled flux estimates were affected by the length of the chamber closure period by increasing it in increments of 30 s, with a minimum and maximum chamber closure period of 60 and 300 s, respectively. Across 3,159 individual soil CO2 and CH4 flux measurements, the effect of chamber closure period length varied between 1.4–8.0% for linear regression estimates and between 0.4–17.8% for Hutchinson–Mosier estimates and the largest effect sizes were observed when the measured fluxes were high. Both linear regression and Hutchinson–Mosier based flux estimates decreased as the chamber closure period increased. This effect has been observed previously when using linear regression models, but the observed effect on Hutchinson-Mosier modeled estimates is a novel finding. We observed a clear convergence between the short-period linear regression estimates and the long-period Hutchinson–Mosier estimates, showing that closure periods as short as possible should be used for linear regression flux estimation, while ensuring long-enough closure periods to observe a stabilization of flux estimates over time when using the Hutchinson-Mosier model. Our analysis was based on soil flux measurements, but because the perturbation of the concentration gradient is related to the non-steady-state chamber technique rather than the measured ecosystem component, our results have implications for all flux measurements conducted with non-steady-state chambers. However, optimal chamber closure times may depend on individual chamber designs and analyzer setups, which suggests testing individual chamber/system designs for optimal measurement periods prior to field application
Forfattere
Astrid Brekke Skrindo Heidi Solstad Ruben Erik Roos Ida Marielle Mienna Joachim Paul Töpper Odd Egil Stabbetorp Mathias Andreasen Harald Bratli Åshild Hasvik Ragnhild Heimstad Ulrika Jansson Marte Olsen Siri Lie Olsen Daniel Ingvar Jeuderan Skoog Linn Vassvik Marianne EvjuSammendrag
- overvåking - åpen grunnlendt kalkmark - utvalgt naturtype - Oslofjorden - rødlistearter - fremmede arter - Natur i Norge
Forfattere
Randi Bolli Ingunn H. Gudmundsdottir Monsås Maren Kolltveit Bakkebø Roman Florinski Kari StuvesethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag