Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Bryn Katrine Marie Brynildsrud Amanda A. Folland Lars Østby Hemsing Peter Horvath Torbjørn Høitomt Ida Marielle Mienna Adam Eindride Naas Christine Olson Trond Simensen Bendik Sivertsen Hilde Tandstad Ingrid Vesterdal Tjessem Espen S VærlandSammendrag
I debatten om naturmangfold og naturforvaltning i Norge, er en tilbakevendende utfordring forståelsen av ulike feltbaserte temakart. I dette essayet beskrives grunnleggende likheter og forskjeller mellom to sentrale feltbaserte temakart over naturmangfold: artskart og naturtypekart. Disse kartene representerer ulike nivåer i hierarkiet over naturmangfold og har supplerende funksjoner i forvaltningen.
Sammendrag
A field experiment was conducted in 2022–2023 and repeated in 2023–2024, estimating plant coverages using digital processing of autumn and spring aerial images to determine fertilizer rates. Three fixed and two variable manure and mineral N rates were applied in early spring and after the first cut. Dry matter yield (DMY) and agronomic efficiency (AE) were evaluated over two seasons. A low or variable N rate based on spring coverage led to DMY and AE comparable to high N rates. Autumn coverage in the second season improved slurry application decisions, offering a valuable tool for grassland management.
Forfattere
Theresa Weigl Jorunn Børve Emily Follett Melissa Magerøy Hanne Larsen Carl Gunnar Fossdal Siv Fagertun RembergSammendrag
The effect of harvest timing on postharvest ripening was investigated by changes in ethylene production, expression of ethylene biosynthesis genes MdACS1, MdACS6, (1-aminocyclopropane-1-carboxylic acid synthase 1 and 6) and the ACS degradation promoting gene MdETO1 (Ethylene overproducer 1). Apple fruit of two cultivars, ‘Red Aroma’ and ‘Rubinstep’, were harvested at three time points, early, middle, and late, at two-week intervals. Fruit were either treated with 1 ppm 1-Methylcyclopropene (1-MCP) or remained untreated, and stored at 4 °C in regular atmosphere. Late harvested, untreated apples reached peak ethylene production after the shortest time in cold storage ('Red Aroma' in week five, 'Rubinstep' in weeks nine and ten), while early harvested, untreated fruit reached their peak after a longer time ('Red Aroma' in week eight, 'Rubinstep' in weeks 13 and 14). Early harvested fruit experienced greater firmness loss and a higher increase in SCC/TA ratio during cold storage. Senescence in late harvested, untreated fruit was evident from low ethylene production after simulated shelf-life and increased physiological disorders in ‘Rubinstep’. In 1-MCP-treated fruit, ethylene production increased toward the end of storage, particularly in early harvested fruit, indicating a decline in 1-MCP efficacy over time. Gene expression analysis showed strong induction of MdACS1 during climacteric ripening. MdETO1 positively correlated with MdACS1 gene expression, suggesting positive co-regulation. The expression of MdACS6 was negatively correlated with simulated shelf-life and with 1-MCP treatment, suggesting regulation by temperature and metabolic state. Overall, harvest timing and 1-MCP strongly influenced the changes in fruit physiology during postharvest storage.
Sammendrag
Debatten blir ikke opplysende hvis vi omgir oss med tall og prosenter som er misvisende eller i verste fall direkte feil.
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Den norske naturen er under press. Klimaendringer, endret arealbruk og opphør av tradisjonell drift gjør at mange naturtyper mister areal, kvalitet og artsmangfold. Artsdatabanken lanserte i dag en ny og mer detaljert rødliste for naturtyper, basert på vurderinger av 876 naturtyper fra hele landet. Over 40 prosent av dem vurderes som truet.
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Med bakgrunn i flere egne undersøkelser av skogbrannhistorie i Sørøst-Norge, basert på dendrokronologisk datering av gamle, døde og hogde furutrær, trekker vi linjene tilbake til middelalderen. Vi forsøker å forstå hvordan skogen den gang så ut, og sammenligner dette med situasjonen i dag. Undersøkelsene skriver seg fra Vrådal/Vest-Telemark i sørvest, til Atna/Østerdalen i nordøst, men likevel først og fremst fra indre og noe høyereliggende strøk (altså et godt stykke fra havet). Brann i skog og utmark har vært en vesentlig påvirkningsfaktor, både gjennom naturlige antennelser, men i en periode på 16- og 1700-tallet i større grad gjennom aktiv bruk av brann av mennesker. Dette ble gjort for å forbedre livsgrunnlaget i form av svedjebruk og brenning av skogen for å bedre utmarksbeitet. Tømmeret som ressurs fikk gradvis så stor verdi at det ble forbudt å brenne i utmarka, arealer med brent skog ble derfor sterkt redusert, og har nå nesten vært fraværende de siste 200 årene. Disse endringene av skogen og skogøkosystemet har kanskje vært mer gjennomgripende enn endringene siden flatehogsten ble påbegynt på 1940-tallet.