Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Tolvtannet barkbille er den største arten av i alt ca. 45 arter i slekten på verdensbasis. Den kan bli opptil 8,5 mm lang med 6 tenner bak på hver dekkvinge. Til sammenligning blir granbarkbillen maksimalt 5,5 mm med bare 4 tenner på hver dekkvinge.
Populærvitenskapelig – Rødlisteprofilen 4: Eremitt. Rødlistet bille med forviklinger
Torstein Kvamme
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Eremitten er en av de billeartene som virkelig kan behøve litt hjelp for å greie seg i et moderne landskap. Den lever i gamle innhule løvtrær, særlig eik. Arten er fredet i store deler av Europa på grunn av Bernkonvensjonen. Det er forsket mye på eremitten, ikke minst i Sverige. I Norge vet vi ikke engang om arten fremdeles finnes. Hva arten skal hete på latin er ikke endelig avklart.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Svarthjorten kan regnes til de artene som kalles urskogsarter. De krever ikke urskog i strengeste forstand, men at skogen har noen av de samme egenskapene. Gamle grove graner som kan ligge og brytes ned over lang tid er en viktig faktor for denne sjeldne billen.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
En gladmelding: Panterbukken er gjenfunnet og lever fremdeles i Norge.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er tre velkjente bladbiller fra or som har opptrådt med masseangrep i Norge. Disse artene er stripet orebladbille (Galerucella lineola), blå orebladbille (Agelastica alni) og grønn orebladbille (Plagiosterna (=Linaeidea) aenea). Stripet orebladbille har jevnlige masseangrep, særlig på Vestlandet. Den blå og den grønne orebladbillen har i flere tiår vært nesten borte fra faunaen.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
«Strandsandjegeren» har store øyne, og en har lurt på om den kan ha stereoskopisk syn. Har den det vil det bety at strandsandjegeren har en bedre evne til å vurdere avstand enn andre biller.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
I noen tilfeller er det lett å forstå at arter har problemer med å overleve. Kystområdene fra Sørlandet til svenskegrensa er utsatt for et sterkt press på grunn av menneskelige aktiviteter. Kystoreskoger har i mange tilfeller blitt hugget og områdene brukt til ulike formål.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Jeg trodde vi var de første til å arrangere en maurtuekonkurranse, men finnene var før oss. En liten trøst er at vi var før svenskene. I år har de avviklet sitt første år med «mystacktävling».
Sammendrag
Norwegian field production of lettuce has increased considerably since the early 1990s. Disease problems rarely required fungicide applications before 1996, when lettuce downy mildew (Bremia lactucae) caused severe losses. From 2002 to 2004, surveys were conducted to identify fungal diseases in Buskerud, Vestfold and Ostfold counties in the south-east and Rogaland County in the south-west, representing the main lettuce production regions of Norway. The distribution and incidence of B. lactucae was highly variable, but this pathogen was the most important due to the destructive nature of uncontrolled epidemics. Septoria lactucae caused severe damage, but was found in only one field. Sclerotinia sclerotiorum was the most widespread pathogen, found in 32% of the fields, but usually affecting less than 10% of the plants. Pythium tracheiphilum was reported from 33% of the fields in south-east Norway, but was not found in the south-west. Disease incidence was usually less than 5%, and a disease incidence of more than 10% was reported in one field only. Other pathogens of potential economic importance in Norwegian lettuce fields are Alternaria spp., Botrytis cinerea and Rhizoctonia solani, although they were sporadically distributed in relatively few fields in this survey.
Sammendrag
Kålbladskimmel har de siste årene ført til problemer for dyrkere av korsblomstra grønnsaker, spesielt ruccola og brokkoli. I 2007 har det vært gjennomført et forprosjekt hvor en blant annet har kartlagt sjukdommen i sesongen, sett på effekten av ulike fungicider og gjennomført et litteraturstudium.