Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Samuel F. Kamga Frank T. Ndjomatchoua Ritter Atoundem Guimapi Ingeborg Klingen Clément Tchawoua Anne-Grete Roer Hjelkrem Karl Thunes Francois M. KakmeniSammendrag
Despite substantial efforts to control locusts they remain periodically a major burden in Africa, causing severe yield loss and hence loss of food and income. Distribution maps indicating the value of the basic reproduction number R0 was used to identify areas where an insect pest can be controlled by a natural enemy. A dynamic process-based mathematical model integrating essential features of a natural enemy and its interaction with the pest is used to generate R0 risk maps for insect pest outbreaks, using desert locust and the entomopathogenic fungus Metarhizium acridum (Synn. Metarhizium anisoliae var. acridum) as a case study. This approach provides a tool for evaluating the impact of climatic variables such as temperature and relative humidity and mapping spatial variability on the efficacy of M. acridum as a biocontrol agent against desert locust invasion in Africa. Applications of M. acridum against desert locust in a few selected African countries including Morocco, Kenya, Mali, and Mauritania through monthly spatial projection of R0 maps for the prevailing climatic condition are illustrated. By combining mathematical modeling with a geographic information system in a spatiotemporal projection as we do in this study, the field implementation of microbial control against locust in an integrated pest management system may be improved. Finally, the practical utility of this model provides insights that may improve the timing of pesticide application in a selected area where efficacy is highly expected.
Forfattere
Randi Bolli Ingunn H. Gudmundsdottir Monsås Agnethe Christiansen Kari Stuveseth Maren Kolltveit BakkebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jahn Davik Dag Røen Erik Lysøe Matteo Buti Simeon Rossmann Muath K Alsheikh Erez Lieberman Aiden Olga Dudchenko Daniel James SargentSammendrag
Rubus idaeus L. (red raspberry), is a perennial woody plant species of the Rosaceae family that is widely cultivated in the temperate regions of world and is thus an economically important soft fruit species. It is prized for its flavour and aroma, as well as a high content of healthful compounds such as vitamins and antioxidants. Breeding programs exist globally for red raspberry, but variety development is a long and challenging process. Genomic and molecular tools for red raspberry are valuable resources for breeding. Here, a chromosome-length genome sequence assembly and related gene predictions for the red raspberry cultivar ‘Anitra’ are presented, comprising PacBio long read sequencing scaffolded using Hi-C sequence data. The assembled genome sequence totalled 291.7 Mbp, with 247.5 Mbp (84.8%) incorporated into seven sequencing scaffolds with an average length of 35.4 Mbp. A total of 39,448 protein-coding genes were predicted, 75% of which were functionally annotated. The seven chromosome scaffolds were anchored to a previously published genetic linkage map with a high degree of synteny and comparisons to genomes of closely related species within the Rosoideae revealed chromosome-scale rearrangements that have occurred over relatively short evolutionary periods. A chromosome-level genomic sequence of R. idaeus will be a valuable resource for the knowledge of its genome structure and function in red raspberry and will be a useful and important resource for researchers and plant breeders.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Plants and fungi emit volatile organic compounds (VOCs) that are either constitutively produced or are produced in response to changes in their physico-chemical status. We hypothesized that these chemical signals could be utilized as diagnostic tools for plant diseases. VOCs from several common wheat pathogens in pure culture (Fusarium graminearum, Fusarium culmorum, Fusarium avenaceum, Fusarium poae, and Parastagonospora nodorum) were collected and compared among isolates of the same fungus, between pathogens from different species, and between pathogens causing different disease groups [Fusarium head blight (FHB) and Septoria nodorum blotch (SNB)]. In addition, we inoculated two wheat varieties with either F. graminearum or P. nodorum, while one variety was also inoculated with Blumeria graminis f.sp. tritici (powdery mildew, PM). VOCs were collected 7, 14, and 21 days after inoculation. Each fungal species in pure culture emitted a different VOC blend, and each isolate could be classified into its respective disease group based on VOCs with an accuracy of 71.4 and 84.2% for FHB and SNB, respectively. When all collection times were combined, the classification of the tested diseases was correct in 84 and 86% of all cases evaluated. Germacrene D and sativene, which were associated with FHB infection, and mellein and heptadecanone, which were associated with SNB infection, were consistently emitted by both wheat varieties. Wheat plants infected with PM emitted significant amounts of 1-octen-3-ol and 3,5,5-trimethyl-2-hexene. Our study suggests that VOC blends could be used to classify wheat diseases. This is the first step toward a real-time disease detection in the field based on chemical signatures of wheat diseases.
Sammendrag
Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er den delen av landet der pærebrann forekommer blitt delt opp i tre soner. 1. Pærebrannsone Omfatter områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann og hvor det ikke er et mål å utrydde sjukdommen. 2. Bekjempelsessone Omfatter områder/kommuner hvor det er blitt påvist pærebrann og som grenser til kommuner i pærebrannsonen. Her gjøres intensivert overvåking og rydding med formål å hindre videre spredning og på sikt å utrydde sjukdommen. 3. Forebyggende sone Dette er områder uten pærebrann, som er i nærheten av smittefronten og er områder med viktig kommersiell fruktdyrking eller områder i nærheten av slik fruktproduksjon Hensikten er ha en buffer mot spredning til viktige fruktområder eller til andre deler av landet. . I disse områdene skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. Friske planter av bulkemispel og pilemispel vil kunne bli fjernet som et forebyggende tiltak I tillegg til disse tre sonene gjennomføres overvåking på stikkprøvebasis i andre deler av landet der pærebrann ikke er påvist. Kommune- og fylkesinndeling er i hovedsak basert på den nye kommune og fylkesinndelingen. Fra 2021 iverksatte Mattilsynet en ny forskrift med inndeling av kommuner og fylker med mange nye navn. Forskrift om kontrollområder for å forebygge, begrense og bekjempe pærebrann (Erwinia amylovora)er tilgjengelig på https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-01-08-51.. Forsrkriften ble sist revidert 5.10.2021 som følge av påvisningene som ble gjort i nye områder i 2021. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det i 2021 (2020 tall i parentes) gjort systematisk stikkprøvekontroll i 8 (10) fylker og 100 (140) kommuner. Det ble lagt spesielt vekt på kontroller i fruktdyrkingsområder, planteskoler, planteutsalg og områder rundt disse. Samt å rydde pærebrann i randområder, som f.eks. Grimstad. Til sammen ble det utført 13 954 (14 310) inspeksjoner av vertplanteforekomster. Totalt er det ryddet på 3 069 (1 407) eiendommer. I flere smittede områder har det vært gjennomført systematisk gjennomgang og fjerning av alle registrerte sjuke planter. Men i kommunene Ålesund, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Sola, Karmøy, Haugesund, Askøy, Os, Bergen og Kristiansand er pærebrann nå så utbredt at ressursene ikke strekker til for å fjerne planter med smitte. Ellers i smittede områder ble stort sett alle sjuke planter som var registrert, fjernet. I kommersielle frukthager i Norge ble det i 2021 ikke påvist pærebrann noen steder. Tallet på lokaliteter som har blitt ryddet er betydelig større enn i 2020. Dette skyldes mye arbeidet i randsoner for pærebrann, samt mer omfattende rydding rundt planteskole/planteutsalg. Men fortsatt er det mye rydding i såkalte friområder, som er tidkrevende og gir lavere ryddetall. Når det gjelder stikkprøvekontrollen, er denne om lag som i 2020......
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag