Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Katherine Ann Gredvig Nielsen Magne Nordang Skårn Venche Talgø Martin Pettersson Inger Sundheim Fløistad Gunn Strømeng May Bente Brurberg Arne StensvandAbstract
Gray mold, caused by Botrytis spp., is a serious problem in Norway spruce seedling production in forest nurseries. From 2013 to 2019, 125 isolates of Botrytis were obtained from eight forest nurseries in Norway: 53 from Norway spruce seedlings, 16 from indoor air, 52 from indoor surfaces, and four from weeds growing close to seedlings. The majority of isolates were identified as B. cinerea, and over 60% of these were characterized as Botrytis group S. B. pseudocinerea isolates were obtained along with isolates with DNA sequence similarities to B. prunorum. Fungicide resistance was assessed with a mycelial growth assay, and resistance was found for the following: boscalid (8.8%), fenhexamid (33.6%), fludioxonil (17.6%), pyraclostrobin (36.0%), pyrimethanil (13.6%), and thiophanate-methyl (50.4%). Many isolates (38.4%) were resistant to two to six different fungicides. A selection of isolates was analyzed for the presence of known resistance-conferring mutations in the cytb, erg27, mrr1, sdhB, and tubA genes, and mutations leading to G143A, F412S, ΔL497, H272R, and E198A/F200Y were detected, respectively. Detection of fungicide resistance in Botrytis from Norway spruce and forest nursery facilities reinforces the necessity of employing resistance management strategies to improve control and delay development of fungicide resistance in the gray mold pathogens.
Authors
Ritter Atoundem Guimapi Berit Nordskog Anne-Grete Roer Hjelkrem Ingeborg Klingen Ghislain Tchoromi Tepa-Yotto Manuele Tamò Karl ThunesAbstract
The fall armyworm, Spodoptera frugiperda, situation in Africa remains a priority threat despite significant efforts made since the first outbreaks in 2016 to control the pest and thereby reduce yield losses. Field surveys in Benin and Mali reported that approximately one-week post-emergence of maize plants, the presence of fall armyworm (egg/neonates) could be observed in the field. Scouting for fall armyworm eggs and neonates is, however, difficult and time consuming. In this study, we therefore hypothesized that the optimum timeframe for the fall armyworm female arriving to lay eggs in sown maize fields could be predicted. We did this by back-calculating from interval censored data of egg and neonates collected in emerging maize seedlings at young leaf developmental stage. Early time of ovipositing fall armyworm after sowing was recorded in field experiments. By using temperature-based models to predict phenological development for maize and fall armyworm, combined with analytical approaches for time-to-event data with censored status, we estimated that about 210 accumulated Degree Days (DD) is needed for early detection of neonate larvae in the field. This work is meant to provide new insights on timely pest detection and to guide for precise timing of control measures.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
I lab. ved 20 °C er nedbrytingen av klopyralid i jord fra Steinkjer, Apelsvoll og Særheim innenfor spennet på halveringstider som EU har satt som referanseverdier, men halveringstidene er i snitt langsommere enn i jord fra EU. I felt viser predikerte toppjordkonsentrasjoner å være betydelig høyere i våre tre lokaliteter, særskilt i feltet på Steinkjer som hadde et lavt innhold av organisk materiale, enn tilsvarende predikert i en EU-lokalitet. Årsaken er trolig et kjøligere klima i Norge, med langsom/lite nedbryting gjennom vinteren. Den beregningen av predikert toppjordkonsentrasjon av klopyralid som ble utført da klopyralid ble godkjent som aktivt stoff i EU, overestimerer forsvinningshastigheten av klopyralid i forhold til det vi har predikert for jord i norsk klima. Klopyralidkonsentrasjonen i toppjorda ble i godkjenningsforsøkene predikert å være 6 μg/kg 100 dager etter sprøyting, men våre beregninger for de norske feltene predikerer at det tar fra 342 til 532 dager å oppnå det samme i norsk klima. Klopyralidrester på halm brytes effektivt ned ved innblanding i jord, viser våre nedbrytingsforsøk. Klopyralid kan imidlertid ha mer persistens i halmrester og stubb enn det som tidligere er kjent. Vi målte et klopyralidinnhold i tørr halm fra åkeren på 61.2 μg/kg, 98 dager etter sprøyting. Forbud mot høstpløying gjør det vanskelig å få pløyd halmstubb ned i jorda, og hvis klopyralidrestene ligger i toppjorda om våren kan det føre til skade på sensitive vekster som tomat, erter mm. Hvis det skal dyrkes klopyralidsensitive arter året etter så anbefaler vi at stubben harves inn i jorda om høsten. Dersom halm fra klopyralidbehandlet åker blir brukt til dyrefôr kan klopyralid opphopes i husdyrgjødsla. Advarsel om bruk av behandlet halm til fôr bør angis på etiketten til klopyralidpreparatene som er tillatt i korn i Norge i dag.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Carl Gunnar Fossdal Paal Krokene Jorunn Elisabeth Olsen George Richard Strimbeck Marcos Viejo Igor A. Yakovlev Melissa MagerøyAbstract
Gymnosperms are long-lived, cone-bearing seed plants that include some of the most ancient extant plant species. These relict land plants have evolved to survive in habitats marked by chronic or episodic stress. Their ability to thrive in these environments is partly due to their phenotypic flexibility, and epigenetic regulation likely plays a crucial part in this plasticity. We review the current knowledge on abiotic and biotic stress memory in gymnosperms and the possible epigenetic mechanisms underlying long-term phenotypic adaptations. We also discuss recent technological improvements and new experimental possibilities that likely will advance our understanding of epigenetic regulation in these ancient and hard-to-study plants.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Pærebrann er en plantesykdom forårsaket av bakterien Erwinia amylovora som er regulert i plantehelseforskriften og pærebrannforskriften. Formålet med regelverket og forvaltningen av denne planteskadegjøreren er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning. Pærebrannprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. Mattilsynets praktiske arbeid med planteskadegjøreren koordineres via Region Sør og Vest og finansieres over Mattilsynets budsjett. NIBIO mottar bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet for kunnskapsstøtte til Mattilsynet knyttet til sjukdommen pærebrann. I 2023 har prosjektet prioritert rydding av lett mottakelige vertplanter for pærebrann rundt planteskoler som produserer mottakelige planter, som et ledd i å redusere risikoen for smitte inn i denne planteproduksjonen. Videre har vi prioritert kartlegging for å fremskaffe kunnskap om sykdommens utbredelse i Norge. Totalt er 67 kommuner kartlagt og det ble funnet pærebrannsmitte for første gang i 15 av disse. Pærebrann viser seg mer utbredt i spesielt Agder, enn det man tidligere har kjent til.