Bjørn Arild Hatteland
Research Scientist
(+47) 404 79 306
bjorn.hatteland@nibio.no
Place
Bergen
Visiting address
Thormøhlensgate 55, 5006 Bergen
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Anders Nielsen Bjørn Arild Hatteland Jo Skeie Hermansen Lawrence Richard Kirkendall Claus Rasmussen Kristin Opdal Seljetun Markus A. K. Sydenham Henning Sørum Paul Ragnar Berg Anders Bryn Kjetil Hindar Kyrre Kausrud Tor Atle Mo Erlend Birkeland Nilsen Brett Kevin Sandercock Eva Thorstad Gaute VelleAbstract
Det er hovedkonklusjonen i en risikovurdering Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Miljødirektoratet. For biearter som er avhengige av én eller få plantearter for å overleve, vurderes risikoen som høyere (medium) på grunn av mulig konkurranse med honningbier om ressursene. Dette gjelder arter som rødknappsandbie. Også for humler i ensartede landskaper med begrensede blomsterressurser vurderes risikoen som medium. Oppdrag På oppdrag fra Miljødirektoratet har VKM oppsummert den tilgjengelige faglitteraturen om sammenhenger mellom hold av honningbier og deres effekter på ville pollinerende insekter, og vurdert om birøkt kan utgjøre en risiko for ville pollinatorer i Norge. VKM har også identifisert og vurdert effekten av mulige risikoreduserende tiltak. Risiko VKM har identifisert tre potensielle farer knyttet til hold av honningbier og vurdert risikoen for negative effekter på ville pollinatorer som følge av disse: Konkurranse om blomsterressurser. VKM vurderer at hold av honningbier medfører medium risiko for enkelte biearter som er avhengige av én eller få plantearter for å overleve, som rødknappsandbie og humler i ensartede landskaper med begrensede blomsterressurser. Dette skyldes mulig konkurranse om disse ressursene. For alle andre ville pollinerende insekter i Norge, vurderes risikoen fra konkurranse om blomsterressurser som lav. Spredning av patogener og parasitter. VKM vurderer at risikoen for spredning av patogener og parasitter til ville pollinerende insekter som følge av hold av honningbier er lav, delvis som følge av dagens høye hygienestandarder i norsk birøkt. Indirekte effekter som følge av endringer i plantesamfunn og predatorpopulasjoner. VKM vurderer at risikoen for at honningbier påvirker sammensetningen av plantesamfunn på en slik måte at tilgjengeligheten av blomsterressurser for ville pollinatorer reduseres, er lav. VKM vurderer også at risikoen for at predatorer av honningbier påvirker ville pollinatorer negativt er lav, da geithams er den eneste potensielle predatoren, og forekommer i lave antall og innenfor begrensede områder. Risikoreduserende tiltak VKM har identifisert og vurdert effekten av tre typer risikoreduserende tiltak som kan redusere den mulige negative effekten hold av honningbier har på ville pollinatorer i Norge: Forvaltning av blomsterressurser. Å redusere antallet honningbier eller øke mengden blomsterressurser i et område, kan minske konkurransen om blomsterressurser. Etablering av blomsterstriper og skjøtsel av stedegen flora er mulige tiltak. Kartlegging av blomsterressurser kan brukes til å anslå bæreevnen i et område og veilede plasseringen av bikuber. Fremme god helse hos honningbier. God helse blant honningbier reduserer risikoen for spredning av sykdommer og parasitter til ville pollinatorer. Risikoen for spredning av sykdommer fra honningbier til ville pollinatorer vurderes som lav i Norge, som følge av godt hygienearbeid blant norske birøktere, og effektiv overvåking fra Mattilsynet. Økt kunnskap om blomsterressurser og behovene til ville pollinatorer. Økt kunnskap om tilgjengeligheten av blomsterressurser og fødebehovene til ville pollinatorer vil kunne veilede plassering av bikuber og slik redusere potensialet for konkurranse mellom honningbier og ville pollinerende insekter.
Authors
Paal Krokene Beatrix Alsanius Jorunn Børve Daniel Flø Bjørn Arild Hatteland Erik J. Joner Lawrence Richard Kirkendall Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Line Nybakken Johan Stenberg Selamawit Tekle Gobena Kristine Bakke Westergaard Sandra A.I. WrightAbstract
Import av planter med jord og andre vekstmedier til Norge utgjør en betydelig risiko for innføring av planteskadegjørere som kan skade landbruket og naturlige økosystemer. Denne risikoen kan reduseres ved å stille strengere importkrav. Dette er hovedkonklusjonen i en risikovurdering Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Oppdragsgiverne har bedt VKM vurdere risikoen forbundet med jord og andre vekstmedier som følger med importerte planter. De har også bedt oss vurdere hvor effektive ulike risikoreduserende tiltak er for å forhindre innførsel av planteskadegjørere. Bakgrunn Planteskadegjørere som sopp, bakterier, nematoder og insekter kan komme til Norge med jord og andre vekstmedier som følger med importerte planter fra Europa. Slike skadegjørere kan forårsake alvorlig skade på norsk plantehelse. Selv med dagens kontrolltiltak, er det høy sannsynlighet for at skadelige organismer kan komme inn i landet. Risiko VKM har identifisert flere planteskadegjørere som er knyttet til import av jord og andre vekstmedier, og vurdert risikoen for negative effekter på norsk plantehelse: Planteskadegjørere i jord og vekstmedier: Jord og vekstmedier kan inneholde skadelige organismer som kan etablere og spre seg i Norge, noe som kan skade landbruket og økosystemer. Høye importvolumer av planter med jord og vekstmedier øker sannsynligheten for innføring av skadegjørere. Spesielt import fra land som Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige medfører høy risiko, fordi mesteparten av plantene som importeres til Norge kommer fra disse landene. Nåværende regelverk og kontrolltiltak, som i stor grad baserer seg på visuell inspeksjon, er ikke tilstrekkelige for å oppdage alle skadegjørere. - Når vi kjøper levende planter, vokser de i et tilhørende vekstmedium. Denne klumpen rundt rota kan inneholde skadegjørere, som insekter, sopp, rundormer eller bakterier. Kanskje har planten levd mange år i dette vekstmediet før den kommer til Norge – det kan ha utviklet seg et helt lite økosystem nede i potten. Når vi importerer busker og trær er det dermed stor sannsynlighet for at de har med seg organismer vi ikke ønsker inn i landet. Disse organismene kan gjøre alvorlig skade på norsk plantehelse, og påvirke både landbruket og naturlige økosystemer, sier fagansvarlig Paal Krokene, som sitter i VKMs faggruppe for plantehelse, og har ledet arbeidet med rapporten. Risikoreduserende tiltak VKM er også bedt om å identifisere flere tiltak som kan redusere risikoen for uønsket innførsel av planteskadegjørere: Strengere krav til import av jord og andre vekstmedier, inkludert bruk av sterile eller varmebehandlete vekstmedier. Innføring av obligatorisk grensekontroll og mer omfattende inspeksjoner av planter importert med jord og vekstmedier. Forbud mot import av planter med jord og andre vekstmedier fra områder med kjent høy risiko for å huse planteskadegjørere. Bruk av DNA-analyser og andre avanserte metoder for å bedre påvise skadegjørere i vekstmedier, også i tilfeller der plantene ikke har synlige tegn på infeksjon. Konklusjon Import av planter med jord og andre vekstmedier utgjør en betydelig risiko for introduksjon av planteskadegjørere. Strengere kontrolltiltak og regelverk vil kunne bidra til å redusere risikoen for innførsel av skadelige organismer og beskytte norsk plantehelse.
Division of Biotechnology and Plant Health
IPM strategies for future fruit production
Division of Food Production and Society
Sustainable growth of the Norwegian Horticulture Food System – GreenRoad GS35 (“GrøntStrategi mot 2035)
The main aim of GreenRoad is to deliver knowledge and solutions for increased value creation and sustainability in the horticultural food system in Norway.