Bjørn Arild Hatteland
Research Scientist
(+47) 404 79 306
bjorn.hatteland@nibio.no
Place
Bergen
Visiting address
Thormøhlensgate 55, 5006 Bergen
Authors
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandAbstract
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Abstract
Endringar i driftsform, teigstruktur og landskap i fruktproduksjonen har skapt behov for betre kunnskap om korleis insekt responderer på ulike landskapstypar. I dette forprosjektet (2022-2023) undersøkte me korleis landskapet rundt fruktfelt kan påverka førekomst av skadeinsekt, nyttedyr og omfanget av fruktskadar. Fire fruktbruk i Sørfjorden vart studerte. To ligg i fragmenterte landskap med mange arealbrukstypar, og to i meir samanhengande fruktområde. Landskapet vart kartlagt ved hjelp av AR5 (arealressurskart i målestokk 1:5000 buffersoner) og registrering av overgangar mellom arealbrukstypar. Insekt vart samla inn med bankehåv og feromonfeller, og skadar på frukt vart registrert rett før hausting. Analysane viste store skilnader mellom felt innanfor 50 m radius rundt midtpunktet i felta, medan dei likna meir kvarandre når ein såg på arealbruk innanfor 500 m radius. Dette støttar at val av skala er avgjerande i studiar av landskapseffektar. Fangsten av skadeinsekt var låg, og det vart ikkje funne klare koplingar mellom landskap og skadeomfang. Nebbteger var det viktigaste nyttedyret, med varierande førekomst mellom felt, men utan eintydig samanheng med graden av fragmentering. Skadar på frukt var generelt låge. Prosjektet konkluderer med at metodar som kombinerer buffersoner, arealbrukstypar, kantregistrering og diversitetsanalysar er eigna for å vurdere landskapet frå eit insektperspektiv. Eit forprosjekt kan ikkje ta høgde for kompleksiteten i interaksjonar mellom bruk og storleik av areal, planter og skade- og nytteinsekt, men det kan fanga opp trendar, vurdera metodar og leggja grunnlag for relevante forskingsspørsmål. Det har vore ambisjonsnivået i dette prosjektet. For å avgjere om landskapet bør påverke val av plantevernstrategi, trengst det fleire undersøkingar i fleire felt over fleire år og meir detaljert informasjon om drift og vegetasjon. Dette ynskjer me å undersøkja i eit hovudprosjekt.
Authors
Linn Vassvik Anders Nielsen Michael Garratt Bjørn Arild Hatteland Joseph Chipperfield Jørund Johansen Silje Maria Midthjell Høydal Erik Trond AschehougAbstract
Insect pollinators are important drivers of fruit quality and yield in horticultural systems. The global reduction in wild bee populations has increased the demand for managed honeybees, despite honeybees relatively low pollination efficiency. Here, we assessed how bee communities, bee behaviour, and orchard design in Norwegian apple orchards affects apple pollination success, an important determinant of apple quality. We placed pan and vane traps in 18 apple orchards, in six distinct locations, within the two main apple growing regions in Norway. We also tracked individual bees (honeybees, bumblebees, and solitary bees) throughout the apple flowering season, and recorded their flower handling time, number of flower visits, stigma contact, and movement between apple flowers. Finally, we calculated the seed set rate (ovules developed into seeds / total number of ovules) from 908 harvested apples to estimate pollination success. Our key finding is that pollination success was driven by the abundance of wild bees and overall orchard planting design. We found lower pollination success in block design orchards where a single cultivar is planted continuously over a large area, compared to orchards with an integrated design where compatible cultivars are planted within the orchard. We also found that stigma contact decreased as apple flowering progressed, and that solitary bees visited fewer flowers per foraging event but were potentially more thorough foragers. Our results highlight the importance of promoting wild bees in apple orchards while also ensuring there is compatible pollen in the orchards for optimal pollination.
Division of Food Production and Society
The role of diversified small-scale horticulture in a transition towards more sustainable food systems with healthier diets (SmallHort)
The aim of the project is to explore how food systems based on diversified small-scale horticulture can be developed to become more economically, socially and environmentally sustainable while also increasing in scale. This will provide benefits to nature, environment and public health.
Division of Biotechnology and Plant Health
IPM-fruit: IPM strategies for future fruit production
IPM fruit will investigate how preventive and alternative control measures can be used for sustainable fruit production. The project will study how natural enemies, physical control, and biologicals as well as combinations of these can be best applied under Norwegian conditions. The project will be carried out in collaboration with the Norwegian University of Life Sciences (NMBU), the Norwegian advisory service (NLR), NIAB East Malling (UK), IRTA (Sapin), and also in close collaboration with fruit growers.